Avansert søk

497 treff

Bokmålsordboka 234 oppslagsord

stand 1

substantiv hankjønn

Opphav

av foreldet stande ‘stå’

Betydning og bruk

  1. det å stå (i bestemt stilling)
    Eksempel
    • hunden fikk stand (på ryper)
    • i sammensetninger:
      • barometerstand, oljestand, vannstand
    • også i sammensetninger som:
      • anstand, avstand, motstand, påstand
  2. Eksempel
    • bilen er i kjørbar stand;
    • være i god, dårlig stand;
    • være ute av stand tilikke makte
    • livsvilkår, stilling
      • leve i ugift stand
    • i sammensetninger:
      • ektestand, ungkarsstand
    • sosial rang
      • i hans stand og stilling;
      • gifte seg under sin stand

Faste uttrykk

  • holde stand
    stå fast, greie påkjenningen
  • sette, gjøre i stand
    reparere, få i orden
  • stelle i stand
    lage til
  • være i stand til
    makte, greie

stand 3

substantiv hankjønn

Uttale

også stænd

Opphav

engelsk; samme opprinnelse som stand (1

Betydning og bruk

utstillings- og informasjonsplass
Eksempel
  • firmaet hadde egen stand på utstillingen;
  • foreningen har stander der medlemmer deler ut informasjonsmateriell

stand 2

substantiv hankjønn

Opphav

tysk; samme opprinnelse som stand (1

Betydning og bruk

  1. særlig i sammensetninger: samfunnsgruppe, yrkesgruppe
    Eksempel
    • bondestand, legestand, prestestand, sjømannsstand
  2. om eldre forhold:
    Eksempel
    • geistlighet, adel, borgere og bønder var de fire stender i middelalderens samfunn

pusse opp

Betydning og bruk

sette i stand;
Se: pusse
Eksempel
  • det gamle huset ble pusset opp

pusse 1

verb

Opphav

av tysk putzen

Betydning og bruk

  1. gjøre ren (og blank);
    rense
    Eksempel
    • pusse vinduer;
    • hun pusser tennene;
    • vi har pusset sølvtøyet;
    • han måtte pusse nesen
  2. stryke puss (1, 3) på mur eller betong

Faste uttrykk

  • pusse opp
    sette i stand
    • det gamle huset ble pusset opp
  • pusse på
    rette eller pynte på
    • språket kunne vært pusset på

rigge

verb

Betydning og bruk

  1. utstyre fartøy med rigg (1)
    • brukt som adjektiv
      • en solid rigget skute
  2. gjøre klar for;
    Eksempel
    • rigge seg ut;
    • rigge seg til;
    • rigge scenen

Faste uttrykk

  • rigge ned
    ta ned
    • rigge ned mastene;
    • de rigget ned utstyret
  • rigge opp
    sette opp;
    stelle i stand
    • rigge opp utstyr
  • rigge til
    gjøre klar
    • rigge til et langbord

rigge opp

Betydning og bruk

sette opp;
stelle i stand;
Se: rigge
Eksempel
  • rigge opp utstyr

ridderstand

substantiv hankjønn

Opphav

av stand (3

Betydning og bruk

ridderne som samfunnsgruppe;

rettsforlik

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

enighet som er kommet i stand i forliksrådet eller for en domstol

restaurere

verb

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

sette i stand igjen;
gi kunst- eller byggverk deres opprinnelige form og utseende
Eksempel
  • restaurere en kirke;
  • maleriet ble restaurert av en konservator

Nynorskordboka 263 oppslagsord

stand 1

substantiv hankjønn

Opphav

av stå (3

Tyding og bruk

  1. det å stå (i ei viss stode)
    Døme
    • elgen fekk standelgen stogga for hunden
  2. Døme
    • bilen er i køyrande stand;
    • vere i dårleg, god stand;
    • vere ute av stand tilikkje makte
  3. Døme
    • leve i ugift stand
    • sosial rang
      • i hennar stand og stilling;
      • gifte seg under sin stand

Faste uttrykk

  • halde stand
    stå fast, greie påkjenninga
  • setje, gjere i stand
    få i orden, reparere
  • stelle i stand
    lage til
  • vere i stand til
    greie, makte

stand 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk; same opphav som stand (1

Tyding og bruk

utstillings- og informasjonsplass;
salsdisk;
Døme
  • ha eigen stand på utstillinga;
  • stå på stand og dele ut flogskrift

stand 3

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå tysk; same opphav som stand (1

Tyding og bruk

  1. kvar av samfunnsgruppene i eldre tid
    Døme
    • presteskapet, adelen, borgarane og bøndene var dei fire stendene i mellomaldersamfunnet

pynte

pynta

verb

Tyding og bruk

setje pynt (2;
ordne, stelle i stand, pryde
Døme
  • pynte i stova;
  • pynte ei kake

Faste uttrykk

  • pynte brura
    framstille noko så bra som mogleg;
    forskjønne
    • eigaren av garden nyttar ikkje tida til å pynte brura før sal
  • pynte opp
    gjere penare;
    stase opp
    • kjøpe ting til å pynte opp heimen med
  • pynte på
    mildne (ei uheldig utsegn);
    gjere (noko) betre enn det er
    • pynte på rekorden
  • pynte seg
    ta på seg pene klede (og smykke, sminke)

pusse opp

Tyding og bruk

setje i stand;
Sjå: pusse
Døme
  • det gamle huset vart pussa opp

pusse 1

pussa

verb

Opphav

av tysk puzen

Tyding og bruk

  1. gjere rein (og blank);
    reinse
    Døme
    • pusse tennene;
    • han pussar glaset;
    • dei har pussa sølvtøyet;
    • eg må pusse nasen
  2. føre puss (1, 3) på mur, betong eller liknande

Faste uttrykk

  • pusse opp
    setje i stand
    • det gamle huset vart pussa opp
  • pusse på
    rette eller pynte på
    • musikken er pussa på

riddarstand

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av stand (3

Tyding og bruk

riddarane som samfunnsgruppe;

lam 2

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt lami

Tyding og bruk

ute av stand til å røre ein eller fleire kroppsdelar på grunn av skade i nervesystemet
Døme
  • vere lam i begge beina;
  • vere lam frå livet og ned

restaurere

restaurera

verb

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

setje i stand att;
gje kunst- eller byggverk opphavleg skap og utsjånad
Døme
  • restaurere ei kyrkje;
  • restaurere eit kunstverk

restauratør

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som set i stand kunst- eller byggverk
  2. person som driv restaurant