Перейти до основного вмісту
Доступність
ordbøkene.no
, Cловник букмола та Словник нюношка
Cловник букмола та Словник нюношка
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Меню
Допомога в пошуку
Про словники
Налаштування
Зв’яжіться з нами
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Розширений пошук
Простий пошук
Словники
обидва словники
Словник букмола
Словник нюношка
Пошук
головне слово
усі словоформи
увесь зміст
Частини мови
всі частини мови
дієслова
іменники
прикметники
займенники
детермінативи
прислівники
прийменники
сурядні сполучники
підрядні сполучники
вигуки
Скинути
Перегляд у вигляді списку
Про розширений пошук
1125 результатів
Словник букмола
10
oppslagsord
stad
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Походження
norrønt
staðr
;
beslektet
med
stå
(
3
III)
Значення та вживання
(større) by
Приклад
reise til
staden
som etterledd i ord som
forstad
hansastad
hovedstad
kjøpstad
Фіксовані вирази
den evige stad
Roma
Сторінка статті
stødig
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
stǫðugr
;
av
stad
Значення та вживання
som ikke vakler eller velter
;
sikker
(5)
,
stabil
,
stø
(
3
III
, 1)
Приклад
gjerdet var
stødig
og godt
;
en bred og mye stødigere kajakk
forutsigbar i væremåte og handlemåte
;
traust
(1)
,
pålitelig
,
stø
(
3
III
, 2)
Приклад
en
stødig
kar
;
en stødig og trygg sjåfør
brukt som adverb:
kjøre
stødig
og sikkert
som har jevn kurs
eller
retning
;
bent fram,
stø
(
3
III
, 4)
Приклад
en stødig kurs
brukt som adverb:
kursen går stødig mot nord
uten påfallende avbrudd eller skift
;
rolig,
jevn
(4)
Приклад
vinden var frisk og
stødig
Сторінка статті
evig
прикметник
Показати відмінювання
Походження
fra
lavtysk
,
beslektet
med
norrønt
ævi
‘(leve)tid’
;
jamfør
æve
Значення та вживання
som varer alltid
;
uendelig
(1)
;
tidløs
(
2
II)
Приклад
vare evig
;
drømmen om et
evig
liv
stadig
;
vedvarende
Приклад
dette er et
evig
problem
;
jeg skal være deg
evig
takknemlig
bidig
Приклад
hun trener hver evige dag
Фіксовані вирази
den evige hvile
døden
gå inn i den evige hvile
den evige stad
Roma
det evige liv
livet etter døden
tro på Gud og det evige liv
evig din
din for alltid
jeg er evig din
evig nok
mer enn nok
jeg har evig nok med egne problemer
evig og alltid
all framtid
det er slutt for evig og alltid
til evig tid
for bestandig
de vil være sammen til evig tid
Сторінка статті
den evige stad
Значення та вживання
Roma
;
Se:
evig
,
stad
,
sted
Сторінка статті
stadsfysikus
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Походження
av
stad
og
fysikus
Значення та вживання
om eldre forhold: offentlig lege i større by
;
jamfør
fylkeslege
Сторінка статті
stadfeste
дієслово
Показати відмінювання
Походження
av
stad
‘sted’ og
II feste
Значення та вживання
bekrefte eller fastslå at noe er gyldig
;
godkjenne
,
sanne
Приклад
Høyesterett
stadfestet
dommen
;
meldingen er ikke
stadfestet
Сторінка статті
for
5
V
прийменник
Походження
norrønt
fyr
,
fyrir
;
jamfør
fore
(
1
I)
Значення та вживання
foran
(1)
,
framfor
(1)
,
nær
(
2
II
, 1)
Приклад
stå for tur
;
ha
for
hånden
;
holde for nese
;
ligge for døden
;
for bordenden
;
bind for øynene
;
møte for retten
;
suse for ørene
;
det svartnet for øynene
brukt som adverb:
se seg for
;
ta seg for
med utgangspunkt i, i forhold til
Приклад
øst for elva
;
sør for Stad
;
til side for målet
;
til venstre for bokhylla
til støtte, gagn for
Приклад
stemme for noe
;
streve for noe
;
til forsvar for freden
;
svare for seg
;
for
eller imot EU
;
leve og ånde
for
naturvern
;
kan du vaske den for meg?
jeg har ryddet for deg
med hensyn til, når det gjelder
Приклад
godt
for
helsa
;
mat
for
mons
;
det er noe
for
oss
;
bilen gikk tom
for
bensin
;
med fare
for
livet
;
hurra
for
17. mai!
ord
for
dagen
;
passe seg for ulven
;
dette ble vanskelig for meg
;
det gjelder for alle
med formål om
Приклад
legge seg for å hvile
;
dra hjem for å spise
;
delta for å vinne
;
dra til hytta for å stå på ski
;
gå på skolen for å lære
;
kjøpe kake for å feire
;
ringe for å spørre om råd
;
for sikkerhets skyld
på grunn av
Приклад
være kjent for musikken sin
;
bli straffet
for
noe
;
bli lei seg
for
noe
;
for
din skyld
;
hva gråter du for?
som er beregnet på, tiltenkt
Приклад
filosofi for viderekomne
;
politikk for folk flest
;
mat for vanlige folk
;
løsninger for en annen tid
sett ut fra, i relasjon til
;
med tanke på
Приклад
være klok for alderen
;
det er varmt for årstiden
ved tildeling av egenskap eller identitet
;
som
(2)
Приклад
ta
for
god fisk
;
gi seg ut
for
;
ha
for
vane
;
si
for
spøk
;
for
eksempel
;
nå mener jeg det for alvor
i uttrykk for måte eller redskap
Приклад
falle
for
sverd
;
gå
for
full maskin
;
sove
for
åpent vindu
;
sydd
for
hånd
i uttrykk for tid
Приклад
nå
for
tiden
;
han er ansatt
for
to år
;
for
fire år siden
;
venner
for
livet
i uttrykk rekkefølge:
Приклад
for det første
;
for fjerde gang
;
ord
for
ord
;
skritt
for
skritt
i uttrykk for pris, vederlag
;
mot
(
3
III
, 13)
Приклад
få 100 kr
for
umaken
;
ikke
for
noen pris
;
det var billig for en genser
;
ikke
for
alt i verden
mest i faste uttrykk: i stedet for
Приклад
steiner
for
brød
;
få syn
for
sagn
;
øye
for
øye, tann
for
tann
;
én gang
for
alle
;
la nåde gå
for
rett
;
rette baker for smed
i utrop:
Приклад
for et vær!
for en fin sang!
nå kommer du her, for pokker!
for svarte svingende!
brukt som
adverb
:
altfor
(1)
, i overkant
Приклад
kjøpe for mye mat
;
nå går det
for
vidt
;
holde seg
for
god til
;
det er
for
dumt!
sove for lenge
;
nå er det for seint
;
det blir for langt å sykle
Фіксовані вирази
for det
til tross for
;
likevel
det gikk bra for det
for det om
fordi om, selv om
jeg kan vel gå for det om du blir hjemme?
Сторінка статті
kyststrekning
іменник
чоловічий або жіночий
Показати відмінювання
Значення та вживання
strekning langs kysten
Приклад
kyststrekningen fra Karmøy til Stad
Сторінка статті
i sted
,
i stad
прислівник
Значення та вживання
for litt siden
Приклад
det kom en gutt bort til oss i stad
Сторінка статті
forstad
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Походження
fra
tysk
, opprinnelig ‘bydel foran bymuren’
;
av
for-
(
1
I)
og
stad
Значення та вживання
bydel utenfor den egentlige byen
;
tettbebyggelse som ligger nær en storby
;
jamfør
drabantby
Приклад
bo i en
forstad
til London
Сторінка статті
Словник нюношка
1115
oppslagsord
stad
1
I
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Походження
norrønt
staðr
;
samanheng
med
stå
(
3
III)
Значення та вживання
avgrensa geografisk område
;
flekk
(2)
, plass
Приклад
finne ein høveleg stad til leirplass
;
fastsetje tid og stad for møtet
som etterledd i
finnestad
møtestad
samlingsstad
stoppestad
omgjevnad, område
;
miljø
(2)
;
by
(
1
I
, 1)
,
bygd
(1)
,
strøk
(2)
Приклад
vere frå ein liten stad
;
reise frå stad til stad
;
ha ein fin stad ved sjøen
;
ein stad å vere
som etterledd i
arbeidsstad
bustad
landstad
skjenkjestad
utestad
mindre, avgrensa del av noko større
Приклад
det var feil fleire stader i boka
;
han hadde brot tre stader i foten
;
det var ein stad mellom femti og seksti tilhøyrarar
hjelp
;
varig verknad
;
traustleik
Приклад
det er ikkje nokon stad i det
Фіксовані вирази
den evige staden
Roma
ein viss stad
do
(
2
II)
,
toalett
(1)
han måtte skunde seg ein viss stad
helvete
(1)
han ba dei reise ein viss stad
ræv
,
bak
(
1
I
, 1)
;
underliv
(1)
ho fall på isen og slo seg ein viss stad
;
den rekninga kan du stikke ein viss stad
finne stad
hende
hendinga fann stad for to år sidan
i nokons stad
i same stilling eller situasjon som ein annan person er i
tenk deg i min stad
;
ein vikar kom inn i hennar stad
same staden
tilvising til ein stad i ein tekst som er nemnd tidlegare
;
forkorta
sst.
til stades
som er på den gjeldande plassen
alle elevane er til stades
;
fyrsten var sjølv til stades
som er eller eksisterer i ein samanheng
;
tilgjengeleg, nærverande
;
finst
føresetnadene er ikkje lenger til stades
Сторінка статті
stad
2
II
іменник
середній
Показати відмінювання
Походження
samanheng
med
stø
(
1
I)
Значення та вживання
skråning eller strand ned mot elv
;
elvebard
Сторінка статті
vestatil
,
vestantil
прийменник
Значення та вживання
frå (ein stad i ) vest
Приклад
vestatil fjordane
brukt som
adverb
: mot vest
Приклад
desse gardane ligg meir vestatil
brukt som adverb:
vestafrå
Приклад
kome vestatil
Сторінка статті
gokk
іменник
незмінні
Значення та вживання
usentral stad som ligg langt unna og ikkje er nærare spesifisert
Приклад
dei bur ein plass langt ute i gokk
Сторінка статті
fiskerett
1
I
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Походження
jamfør
rett
(
2
II)
Значення та вживання
(eine)rett til fisket på ein stad
Приклад
selje fiskerettane
Сторінка статті
dra seg
Значення та вживання
Sjå:
dra
dovne seg
Приклад
han låg og drog seg på morgonen
kare seg, kreke seg
Приклад
han drog seg bort til glaset
;
ho drog seg fram til døra
;
dei drog seg opp av senga
fjerne seg fra ein stad, ein situasjon, eit selskap eller liknande
Приклад
troppane drog seg attende til trygg grunn
;
fleire drog seg tidleg attende til romma sine
;
etter istida drog isen seg attende
;
han merka at ho drog seg unna han
;
kan du sjå å dra deg vekk?
lide
(
1
I
, 1)
,
gå
(
1
I
, 10)
Приклад
klokka dreg seg mot midnatt
;
det drog seg mot kveld
Сторінка статті
busetjar
,
busettar
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Значення та вживання
person som slår seg ned på ubygd land
;
nybyggjar
(1)
Приклад
dei første busetjarane kom til Island på 800-talet
person som slår seg ned ein stad som hovudsakleg eller opphavleg er folkesett av ei anna folkegruppe
;
nybyggjar
(2)
Приклад
dei israelske busetjarane på Veistbreidda
;
urbefolkninga vart fordrivne av europeiske busetjarar
Сторінка статті
nybyggjar
,
nybyggar
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Значення та вживання
person som ryddar og byggjar eit gårdsbruk eller annan bustad på ei ubygd tomt
;
bureisar
,
pioner
(1)
Приклад
dei første nybyggjarane kom til dalen på 1600-talet
nybyggjar
(1)
som buset seg ein stad som hovudsakleg eller opphavleg er folkesett av ei anna folkegruppe
Приклад
norske
nybyggjarar
i Amerika
;
nybyggjarane fortrengde urbefolkninga
Сторінка статті
dra
,
drage
draga
дієслово
розділений інфінітив:
draga
Показати відмінювання
Походження
norrønt
draga
Значення та вживання
trekkje
(1)
mot seg
;
rykkje (til seg),
hale
(
3
III)
Приклад
dra
nokon i erma
;
dra
nokon i håret
;
dra
garn
;
han dreg hardt i døra
;
ho drog han innåt seg
;
hale og
dra
!
kan du dra litt i tauet?
slepe (noko) tungt med eller etter seg
;
dragse
Приклад
hesten
dreg
vogna opp bakken
;
dra
på bagasje
;
lære oksen å dra plogen
;
ho drog den slitne kroppen bort til sofaen
;
dra båten opp på land
fare til ein annan stad
;
reise
(
3
III)
Приклад
eg
dreg
bort i helga
;
dra
ut på landet
;
dra
på tur
;
dra
sin veg
;
dei drog heim tidleg
;
båten dreg vidare nordover
;
det gjer vondt å dra frå familien
føre frå ein stad til ein annan
Приклад
dra frå gardinene
;
han dreg for gardinene slik at det blir mørkt i rommet
;
dra ut skuffa
;
faren drog guten inn på badet
;
ho dreg dyna over ungane
;
dra fram ein stol
gje drivkraft til
;
drive
(
3
III
, 6)
Приклад
motoren dreg saga
;
dra
slipesteinen
fare lausleg over med handa
;
stryke
Приклад
dra
handa over andletet
;
ho drog handa gjennom håret
;
gitaristen dreg fingrane forsiktig over strengane
ta eller finne fram noko frå ei lomme, eit hylster, eit skap eller liknande
Приклад
dra
kniven
;
dra
sverdet
;
han dreg fram eit lite kamera
;
kunden drog fram lommeboka for å betale
røre på muskel for å uttrykkje kjensle
Приклад
dra
på akslene
;
dra
på smilebandet
;
munnen drog seg til eit smil
lokke til seg
;
ha tekke på
Приклад
kjenne seg dregen mot nokon
;
konserten
dreg
fulle hus
;
merksemda hennar vart dregen mot noko i utkanten av biletet
;
diktaren dreg folk til festivalen
kome fram til
;
trekkje
(6)
Приклад
dra
ei grense
;
dra
opp retningslinjer
;
vi kan
dra
samanlikningar mellom ulike epokar
;
begge partar dreg drastiske konklusjonar på tynt grunnlag
gjere lenger
;
strekkje
(
2
II)
, tøye
suge inn, trekkje inn
;
ta eit
drag
(4)
Приклад
dra
anden
;
dra
pusten
;
omnen dreg godt
;
skoa dreg vatn
;
dra inn lukta av noko
vinne,
samle
Приклад
dra
lærdom av ulykka
;
dra
nytte av tidlegare erfaringar
;
dra
renter
;
dra
smør av kyrne
ta klede av eller på
Приклад
dra på seg buksa
;
dra av seg sokkane
;
dra gensaren over hovudet
kome inn på
;
trekkje fram, ta opp
Приклад
leiaren drog fram det framifrå arbeidet til heile gruppa
;
det er betre å leggje vekt på det positive, og ikkje berre dra fram det negative
gjere haltande rørsle
Приклад
dra
føtene etter seg
i
idrett
: liggje fremst (og styre farten)
Приклад
Kvalheim drog feltet halve løpet
subtrahere
,
trekkje
(12)
Приклад
dra
3 frå 5
utleie, rekne (ut)
Приклад
dra
kjensel på
;
dra
konklusjonar
;
dra
slutningar
;
dra
ut kvadratrota
;
dra
i tvil
om vêr: bevege seg over eit område
Приклад
vinden drog gjennom gata
mone
,
forslå
Приклад
mengda dreg
;
jamnen dreg
Фіксовані вирази
dra etter seg
føre (noko) med seg
;
ha som verknad
teknologiske endringar dreg etter seg nye kulturelle former
dra fram
gjere kjend, poengtere (moment)
dra frå
reise frå
;
forlate
(1)
eg vil ikkje dra frå deg
gjere avstand større
dra frå konkurrentane
føre til sides
han drog frå gardinene og kika ut
dra i hop
semjast, samarbeide
dei dreg godt i hop
dra inn
blande inn i eit samarbeid eller ei stode
her finst det mange relevante faktorar ein kan dra inn
;
dra inn kommunane i prosjektet
;
familien vart òg dregen inn i skandalen
oppheve, avskipe, beslagleggje
dra inn legelisensen til nokon
dra innover seg
utsetje seg for, få
dra lasset
gjere det meste av arbeidet
han måtte dra lasset aleine
;
alle må dra lasset saman
dra nytte av
bruke til nytte for seg
dra oppi åra
eldast
dra over
skye over
dra over med
bere over med, tolerere
dra på
auke farten
det trengst ikkje mykje gass for å få bilen til å dra på
smørje tjukt på
;
overdrive
eg liker å dra på litt for å få ei god historie
ta hardt i
;
trykkje til
koret dreg på litt ekstra i refrenga
dra på det
snakke seint, vere sein med å svare
ho drog lenge på det før ho svarte
dra på seg
skaffe seg (noko uynskt)
;
pådra seg
, måtte finne seg i
dra på seg stor gjeld
;
dra på seg raudt kort
;
dra på seg ein skade
dra på åra
eldast
dra seg
dovne seg
han låg og drog seg på morgonen
kare seg, kreke seg
han drog seg bort til glaset
;
ho drog seg fram til døra
;
dei drog seg opp av senga
fjerne seg fra ein stad, ein situasjon, eit selskap eller liknande
troppane drog seg attende til trygg grunn
;
fleire drog seg tidleg attende til romma sine
;
etter istida drog isen seg attende
;
han merka at ho drog seg unna han
;
kan du sjå å dra deg vekk?
lide
(
1
I
, 1)
,
gå
(
1
I
, 10)
klokka dreg seg mot midnatt
;
det drog seg mot kveld
dra seg attende
bryte sambandet med omgangskrins
eller liknande
dra seg bort
flytte seg
;
kreke seg
han drog seg bort til glaset
dra seg fram
flytte seg
;
kreke seg
han drog seg fram til døra
dra seg til
gå mot eit høgdepunkt
;
bli alvor,
spisse seg til
kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
kome seg, friskne
han drog seg til att etter feberen
dra seg unna
bryte sambandet med omgangskrins
eller liknande
dra seg ut
avslutte arbeid, innsats
eller liknande
;
ikkje lenger delta i
dra seg ut av krigen
;
dra seg ut av selskapslivet
dra til
stramme
ho drog til tauet
slå (nokon), gje eit slag
dra til nokon midt i ansiktet
dra til ansvar
gjere (nokon) ansvarleg
dra ut
vare lenge
etteforskinga dreg ut
hale ut
;
dryge
spelarane dreg ut tida
kome dragande med
fortelje, presentere (noko uønskt)
kome dragande med ei historie
;
kome dragande med kritikk
Сторінка статті
verken … eller ...
Значення та вживання
brukt for å uttrykkje at ingen av alternativa som følgjer, gjeld eller er moglege
;
korkje … eller …
;
Sjå:
eller
,
verken
Приклад
verken det eine eller det andre
;
katta var ingen stad å finne, verken oppe, nede, inne eller ute
;
ho verken et eller drikk
;
dei var ikkje heime, verken far eller mor
;
ho ville verken sjå eller høyre meir
Сторінка статті
1
2
3
…
112
Попередня сторінка
Наступна сторінка
Попередня сторінка
1
2
3
…
112
Наступна сторінка
Результати на сторінці:
10
20
50
100