Bokmålsordboka
godkjenne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å godkjenne | godkjenner | godkjente | har godkjent | godkjenn! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| godkjent + substantiv | godkjent + substantiv | den/det godkjente + substantiv | godkjente + substantiv | godkjennende |
Betydning og bruk
stadfeste som gyldig eller god nok;
Eksempel
- godkjenne regnskapet;
- planene må godkjennes først;
- bli godkjent under tvil;
- godkjenne en avtale