Nynorskordboka
vårkjøm
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| vårkjøm | vårkjømt | vårkjøme | vårkjøme |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| vårkjømare | vårkjømast | vårkjømaste |
Tyding og bruk
om stad: som blir tidleg grøn;