Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
25 treff
Bokmålsordboka
15
oppslagsord
sno
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
blåse svakt, men kaldt og bitende
Artikkelside
sno
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
snúa
;
samme opprinnelse som
snu
(
2
II)
Betydning og bruk
flette
(
2
II)
,
tvinne
Eksempel
håret var
snodd
i en topp
;
sno
barten sin
refleksivt
:
bukte
,
slynge
(
2
II
, 1)
Eksempel
stien
snodde
seg mellom steinene
;
vite å
sno
seg
–
vite å innrette seg lurt
Faste uttrykk
sno seg
bevege seg i bukter og svinger
;
åle seg, bukte seg
stien snor seg fram mellom steinene
;
slangen snodde seg gjennom gresset
opptre lurt og fleksibelt, ofte med den hensikt å lure noen
vite å
sno
seg etter forholdene
;
de snor seg alltid unna dugnaden
;
prøve å sno seg rundt byråkratiet
Artikkelside
sno
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
snuse
Betydning og bruk
kaldt, bitende luftdrag
Eksempel
det var en isnende
sno
langsmed elva
Artikkelside
sno seg
Betydning og bruk
åle seg fram; også: opptre lurt og behendig
;
Sjå:
sno
Artikkelside
tvinne/snurre/sno noen rundt lillefingeren
Betydning og bruk
få noen til å gjøre hva det skal være
;
herse med noen
;
Se:
lillefinger
,
snurre
Eksempel
selgeren tvinnet oss rundt lillefingeren
;
musikeren snurrer publikum rundt lillefingeren
;
han kan sno deg rundt lillefingeren
Artikkelside
lillefinger
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
ytterste, minste finger på en hånd
Eksempel
høyre lillefinger
;
lillefingeren er ved siden av ringfingeren
Faste uttrykk
gi noen lillefingeren
gi litt etter, slik at det fører til et ønske om mer
;
jamfør
gir en fanden lillefingeren, tar han snart hele hånden
når de først hadde gitt lillefingeren, måtte de regne med flere krav
gir en fanden lillefingeren, tar han snart hele hånden
gir en litt etter i en sak, kan motstanderen se det som en anledning til å be om mer
tvinne/snurre/sno noen rundt lillefingeren
få noen til å gjøre hva det skal være
;
herse med noen
selgeren tvinnet oss rundt lillefingeren
;
musikeren snurrer publikum rundt lillefingeren
;
han kan sno deg rundt lillefingeren
Artikkelside
bukte
verb
Vis bøyning
Opphav
av
bukt
Betydning og bruk
danne
bukter
;
slynge, sno
;
bøye
Eksempel
bukte armene
;
bukte kroppen framover
brukt som adjektiv
buktende
bevegelser
Faste uttrykk
bukte seg
danne bukter
;
slynge seg
slangen
buktet
seg bortover
;
veien
bukter
seg fram mellom åsene
Artikkelside
slynge
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
slyngja, sløngva
;
jamfør
slenge
(
1
I)
Betydning og bruk
sno
(
3
III)
,
vikle
Eksempel
elva
slynget
seg gjennom dalen
;
villvinen
slynget
seg oppover veggen
;
slynge
armene rundt en
kaste
(
2
II
, 1)
,
slenge
(
2
II)
Eksempel
den (steinen)
slynget
han ut og traff filisteren i pannen
–
1. Sam 17,49
;
slynge
honning
–
ta ut honning med honningslynge
;
slynge
ut en anklage
Artikkelside
krøke
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
krǿkja
Betydning og bruk
lage krok på
;
bøye seg sammen
Eksempel
krøke
sammen noe
;
krøke
beina
;
krøke
seg sammen
;
han krøkte fingrene
brukt som adjektiv
en krøkt rygg
om vei: bukte seg
;
sno
(
3
III)
Eksempel
stien krøkte seg oppover dalen
hekte (en krok i)
rykke
(1)
fast krok i fisk
Eksempel
krøke
laks
Faste uttrykk
den må tidlig krøkes som god krok skal bli
skal en bli flink til noe, må en begynne å øve seg tidlig
Artikkelside
isne
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
bli iskald av kulde, skrekk
eller lignende
Eksempel
blodet
isnet
i årene
upersonlig:
det
isnet
gjennom meg
gjøre iskald
Eksempel
vinden
isnet
gjennom de tynne klærne
brukt som
adjektiv
isnende
sno
;
isnende
kulde
i overført betydning
:
bli møtt med
isnende
taushet
Artikkelside
Nynorskordboka
10
oppslagsord
sno
2
II
,
snoe
snoa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
blåse veikt, men kaldt og bitande
Døme
det snoar frå elva
nase, snuse etter noko
Artikkelside
sno
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
snuse
Tyding og bruk
kaldt, bitande vinddrag
Døme
det var ei isande sno langsmed elva
lukt, tev av noko
Døme
bikkja fekk snoa på haren
Artikkelside
tvinne/snurre/sno nokon rundt litlefingeren
Tyding og bruk
få nokon til å gjere kva det skal vere
;
Sjå:
litlefinger
Døme
ho tvinnar foreldra rundt litlefingeren
;
kvalpen snurra alle rundt litlefingeren
;
ein storsjarmør vil sno deg rundt litlefingeren
Artikkelside
snugg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
snugge
Tyding og bruk
kaldt (og rått) vinddrag
;
sno
(
1
I)
lukt, teft av
;
snev av
fart
;
annsemd
Artikkelside
snek
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
snykr
;
samanheng
med
snok
(
2
II)
Tyding og bruk
lukt
(
1
I)
,
snev
,
sno
(
1
I)
,
tev
Artikkelside
ur
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
úr
n
‘yr’
Tyding og bruk
regnsky
sno
(
1
I)
;
kald trekk
;
luftdrag
Artikkelside
vrøvle
vrøvla
verb
Vis bøying
Opphav
dansk
eigenleg
‘flette, sno’
Tyding og bruk
fare med vrøvl, tullprat
;
tulle
(
3
III)
,
tøve
,
vase
(
3
III
, 2)
Døme
du berre står og vrøvlar
;
det er ikkje noko å vrøvle om
Artikkelside
bukte
bukta
verb
Vis bøying
Opphav
av
bukt
Tyding og bruk
lage
bukter
;
slynge, sno
;
bøye
Døme
bukte kroppen
brukt som adjektiv
buktande rørsler
Faste uttrykk
bukte seg
gå i bukter
;
vinde seg
ormen bukta seg gjennom krattet
;
elva buktar seg ned dalen
Artikkelside
litlefinger
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
veslefinger
Faste uttrykk
gje nokon litlefingeren
gje litt etter for nokon (med dei følgjene det kan få)
tvinne/snurre/sno nokon rundt litlefingeren
få nokon til å gjere kva det skal vere
ho tvinnar foreldra rundt litlefingeren
;
kvalpen snurra alle rundt litlefingeren
;
ein storsjarmør vil sno deg rundt litlefingeren
Artikkelside
frost
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
frost
nøytrum
;
samanheng
med
fryse
(
2
II)
Tyding og bruk
temperatur under 0 °C
;
særleg
om temperatur i luft, vegetasjon
eller
i bakken
;
temperatur da vokstrar frys
eller
tek skade
Døme
potetene toler ikkje frost
;
det var frost i natt
;
vere ute i frost og sno
som etterledd i ord som
nattefrost
rimfrost
frosen mark
;
tele
(
2
II)
Døme
kome frost i jorda
;
køyre på frosten
forfrysing
,
frostskade
kuldekjensle i
eller
på kroppen
Døme
han fekk frost i seg der han stod
;
skjelve av frost
i
overført tyding
:
kulde
(2)
, avvising
Døme
det var frost i blikket
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100