Bokmålsordboka
sno 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en sno | snoen | snoer | snoene |
| hunkjønn | ei/en sno | snoa | ||
Opphav
beslektet med snuseBetydning og bruk
kaldt, bitende luftdrag
Eksempel
- det var en isnende sno langsmed elva