Розширений пошук

698 результатів

Словник букмола 376 oppslagsord

snakke

дієслово

Походження

av lavtysk snacken, opprinnelig lydord

Значення та вживання

  1. prate, samtale;
    jamfør snakkes
    Приклад
    • snakke sammen;
    • snakke med hverandre;
    • snakke på vegne av flere;
    • snakke om andre ting;
    • det er ikke noe å snakke om;
    • vi har aldri snakket om det
  2. skravle
    Приклад
    • snakke i ett kjør;
    • snakke seg fra noe;
    • han snakker i vei om hobbyen sin
  3. bruke sin taleevne
    Приклад
    • barnet kunne ikke snakke ennå;
    • snakke rent;
    • snakke russisk
  4. drøfte
    Приклад
    • snakke forretninger
  5. sladre
    Приклад
    • de snakket om henne over hele byen
  6. brukt i utrop om noe storartet
    Приклад
    • snakk om flaks!
    • du snakker om flott forestilling!

Фіксовані вирази

  • snakke bort
    bagatellisere (en sak eller et emne)
    • ikke snakk bort det barnet sier!
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • snakke for seg
    ordlegge seg for saken sin
    • hun snakket godt for seg
  • snakke forbi hverandre
    ikke forstå hverandre i en samtale
  • snakke frampå om
    ymte, begynne å snakke om, gjøre hentydninger om
  • snakke noen rundt
    overbevise, overtale eller narre noen ved hjelp av snakk;
    rundsnakke
  • snakke noen til rette
    snakke noen til fornuft;
    irettesette
  • snakke over seg
    tale i villelse
  • snakke til
    • henvende seg til
      • politikeren snakker til hele landet
    • irettesette
      • det nyttet ikke å snakke til bråkmakerne
  • snakke ut
    si noe som ligger en på hjertet
    • de snakket ut om det de hadde opplevd

snuble

дієслово

Походження

trolig av snubbe

Значення та вживання

  1. uventet støte foten mot noe så en mister balansen;
    falle, ramle;
    Приклад
    • snuble i en stein;
    • gutten snublet og falt
    • brukt som adverb:
      • konklusjonen ligger snublende nær
  2. gå utstøtt;
    vakle
    Приклад
    • paret snublet seg leende hjemover
    • brukt som adjektiv:
      • en snublende gange
  3. i overført betydning: gjøre noe på en feilaktig, famlende eller tilfeldig måte
    Приклад
    • her har skolen snublet i regelverket;
    • det politiske partiet snubler seg videre etter valgtapet
  4. snakke med unaturlige avbrudd i uttalen av ord;
    stamme, stotre
    Приклад
    • bli så ivrig at en snubler i ordene

Фіксовані вирази

  • snuble over
    finne eller støte på noe ved en tilfeldighet
    • snuble over et billig bord på bruktsalg

snubbe

дієслово

Походження

norrønt snubba ‘snakke hardt til’

Значення та вживання

  1. snakke hardt til;
    irettesette
  2. gjøre litt kortere;
  3. komme borti;

snorke

дієслово

Походження

lydord

Значення та вживання

lage en ufrivillig, rallende eller gurglende lyd på innpust eller utpust når en sover;
Приклад
  • snorke og snakke i søvne;
  • hun snorket fornøyd der hun lå

norsk 1

іменник чоловічий або середній

Походження

av norsk (2

Значення та вживання

språk i den vestnordiske språkgruppa hovedsakelig brukt i Norge
Приклад
  • skrive god norsk;
  • ha problemer med norsken på skolen
  • brukt i nøytrum:
    • snakke et godt norsk

særpreget, særprega

прикметник

Значення та вживання

som skiller seg ut fra andre;
på eget vis;
Приклад
  • snakke en særpreget dialekt;
  • en særpreget personlighet

tie

дієслово

Походження

norrønt þegja

Значення та вживання

  1. bli taus;
    slutte å snakke eller gi lyd fra seg
    Приклад
    • du må tie når andre snakker;
    • ti stille!
  2. unnlate å nevne
    Приклад
    • pressen kan ikke tie i en slik sak
  3. holde tett, holde på en hemmelighet
    Приклад
    • hun tier med det hun vet

Фіксовані вирази

  • den som tier, samtykker
    taushet tolkes som enighet
  • tie i hjel
    usynliggjøre ved å bevisst ikke nevne noe

talefør

прикметник

Значення та вживання

som er i stand til snakke (i forsamlinger);
god til å ordlegge seg;
jamfør før (1, 1)

ugrei

прикметник

Значення та вживання

  1. som er vanskelig å få oversikt over;
    innfløkt, innviklet;
    rotete, uklar
    Приклад
    • det var dårlig vær og ugreit terreng;
    • en ugrei framstilling
    • brukt som adverb:
      • snakke ugreit
  2. ikke bra;
    problematisk, betenkelig
    Приклад
    • en ugrei situasjon;
    • ugrei oppførsel;
    • ugreie opplevelser
    • brukt som adverb:
      • oppføre seg ugreit
  3. om person eller dyr: vrang (5), vanskelig (2)
    Приклад
    • ugreie og masete unger
    • brukt som adverb:
      • han slo seg ugrei

bakvendt

прикметник

Значення та вживання

motsatt av det som er vanlig, naturlig;
vrang, vrangsnudd, vanskelig, absurd
Приклад
  • den bakvendte visa;
  • en bakvendt framgangsmåte
  • brukt som adverb:
    • gjøre noe bakvendt;
    • snakke bakvendt

Словник нюношка 322 oppslagsord

snakke

snakka

дієслово

Походження

av lågtysk snacken, opphavleg lydord

Значення та вживання

  1. prate, samtale;
    jamfør snakkast
    Приклад
    • snakke saman;
    • snakke med kvarandre;
    • snakke på vegner av fleire;
    • det er ikkje noko å snakke om;
    • vi snakkar om alvorlege hendingar
  2. skravle
    Приклад
    • snakke i eit køyr;
    • snakke seg frå noko;
    • ho snakka uavbrote om barndomen sin
  3. bruke taleevna si
    Приклад
    • barnet kunne ikkje snakka enno;
    • snakke russisk;
    • snakke høgt
  4. drøfte
    Приклад
    • snakke forretningar
  5. sladre
    Приклад
    • dei snakkar om henne over heile byen
  6. brukt i utrop om noko mektig
    Приклад
    • snakk om flaks!
    • du snakkar om flott resultat!

Фіксовані вирази

  • snakke bort
    leggje lita vekt på (ei sak eller eit emne)
    • ikkje snakk bort det barnet seier!
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • snakke for seg
    argumentere for saka si
    • seljarane er gode til å snakke for seg
  • snakke forbi kvarandre
    ikkje forstå kvarandre fordi dei snakkar frå ulike utgangspunkt
  • snakke frampå om
    ymte om, byrje å snakke om, nemne
  • snakke nokon rundt
    overtyde, overtale eller narre nokon ved hjelp av snakk;
    rundsnakke
  • snakke nokon til rette/rettes
    snakke nokon til fornuft;
    irettesetje
  • snakke over seg
    tale i ørska
  • snakke til
    • vende seg til
      • politikaren snakkar til heile landet
    • irettesetje
      • det nytta ikkje å snakke til bråkmakarane
  • snakke ut
    seie noko som ligg ein på hjartet
    • dei snakka ut om det dei hadde opplevd

ting 1

іменник чоловічий

Походження

same opphav som ting (2

Значення та вживання

  1. omstende i tilværet eller naturen;
    Приклад
    • eg må snakke med deg om ein ting;
    • mange ting kom i vegen;
    • visse ting tyder på det;
    • ho har lett for å gløyme ting;
    • sånne ting likar eg ikkje;
    • endringa er ein god ting for oss alle;
    • dei viktige tinga i livet
  2. noko som førekjem eller finn stad;
    Приклад
    • utføre store ting;
    • dei venta seg mange ting av han;
    • oppleve fæle ting;
    • det gjekk føre seg merkelege ting;
    • gjere ting i lag;
    • drive med andre ting
  3. mindre stykke av fysisk masse;
    Приклад
    • kjøpe inn ting ein treng;
    • pakke saman tinga sine;
    • ha huset fullt av ting;
    • ha vakre ting rundt seg
  4. kunnskap eller dugleik som høyrer med til eit arbeid eller fag
    Приклад
    • ho kan sine ting;
    • lære nye ting;
    • han er god på mange ting
  5. i bunden form eintall: løysinga (1, poenget
    Приклад
    • tingen med brokkoli er å dampe han i smør;
    • tingen er berre at han er litt sjenert

Фіксовані вирази

  • ikkje den ting
    ikkje noko
    • det er ikkje den ting dei ikkje kan klare
  • ingen ting
    ikkje noko;
    ingenting (2
    • ho visste ingen ting
  • ting og tang
    ofte brukt om gjenstandar: eit og anna
    • finne fram ting og tang frå kjellaren;
    • butikken sel ting og tang til badet;
    • diskutere ting og tang under møtet

snuvle 1

snuvla

дієслово

Походження

samanheng med snute (2

Значення та вживання

  1. tale utydeleg med mykje naselyd;
  2. snakke tull;

snubbe

snubba

дієслово

Походження

norrønt snubba ‘snakke hardt til’

Значення та вживання

  1. snakke hardt til;
  2. gjere litt stuttare;
    Приклад
    • snubbe av
  3. kome borti;

ymte

ymta

дієслово

Походження

norrønt ymta

Значення та вживання

tale lausleg (om noko);
Приклад
  • han ymta om at han kom ein tur;
  • han ymta på at han kom til å slutte snart

Фіксовані вирази

  • ymte frampå om
    byrje å snakke om;
    snakke frampå om
    • ho ymtar frampå om at kommunen kan overta prosjektet

laus

прикметник

Походження

norrønt lauss; same opphav som tysk los

Значення та вживання

  1. som ikkje er bunden eller festa til noko;
    som har losna eller kan løysast lett
    Приклад
    • rive seg laus;
    • hunden er laus;
    • ein sofa med lause puter;
    • sjuåringen har fleire lause tenner;
    • sleppe laus hestane
    • brukt som adverb:
      • ha håret laust;
      • latteren sit laust
  2. som ikkje er samla til eit heile;
    i enkelte delar
    Приклад
    • lause delar av huset kan ramle ned;
    • skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
  3. som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt eller tett;
    porøs, grisen, lite solid
    Приклад
    • ein laus knute;
    • laus grus;
    • ein laus deig;
    • eit laust handtrykk
    • brukt som adverb:
      • eit laust vove stoff
  4. som ikkje er grundig;
    upåliteleg
    Приклад
    • eit laust overslag;
    • laust snakk;
    • lause rykte;
    • ei lausere tilknyting
  5. utan forpliktingar
    Приклад
    • vere laus og ledig;
    • eit laust kjærleiksforhold
  6. Приклад
    • det gjekk på helsa laus

Фіксовані вирази

  • bere laus/laust
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • brake laus/laust
    • ta til med dundrande lyd
      • applausen braka laus/laust;
      • uvêret braka laus/laust
    • ta til med futt og fart
      • turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
  • bryte laus/laust
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • gyve laus på
    • ta fatt på
    • gjere åtak på nokon
  • gå laus på
    • gjere åtak på
      • dei gjekk laus på ein parkert bil
    • byrje med;
      ta fatt på
      • skal vi gå laus på oppgåva?
  • ha ein skrue laus
    vere litt skrullete
  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • i lause lufta
    • fritt ut i lufta
      • ho såg ut i lause lufta;
      • han slo i lause lufta med paraplyen
    • utan tilknyting til noko
      • påstandane heng i lause lusfta
  • laus i fisken
    veik, slapp
  • laus i snippen
    uhøgtideleg, laussleppt
    • han var morosam og høveleg laus i snippen
  • lause fuglar
    personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
    • bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
  • laust og fast
    likt og ulikt
    • snakke om laust og fast
  • slå seg laus
    retteleg more seg

bryte

bryta

дієслово

Походження

norrønt brjóta

Значення та вживання

  1. få til å breste med bøying og trykk;
    rive av;
    slite laust;
    Приклад
    • bryte foten;
    • ho braut armen;
    • bryte sund hamarskaftet;
    • bryte lin
  2. arbeide opp;
    få fram;
    Приклад
    • bryte malm;
    • bryte jord
  3. om sjø: kome som brenningar (2
    Приклад
    • bølgjene bryt mot stranda
  4. minske (1) verknaden av;
    Приклад
    • moloen bryt bølgjene
  5. drive med bryting (3)
    Приклад
    • bryte mot nokon frå ein annan klubb
  6. endre retning på noko
    Приклад
    • linsa bryt lysstrålane
  7. få noko til å stogge;
    gjere slutt på noko
    Приклад
    • bryte ei telefonsamtale;
    • mange deltakarar måtte bryte løpet
  8. la vere å oppfylle eller rette seg etter
    Приклад
    • bryte lova;
    • dei braut helgefreden;
    • bryte ein lovnad
  9. Приклад
    • bryte ein kode

Фіксовані вирази

  • bryte laus/laust
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • bryte av
    • knekkje eller brekke av
      • bryte av greiner på treet
    • avbryte
      • bryte av utdanninga
  • bryte fram
    bli synleg;
    kome til uttrykk
    • gleda kunne bryte fram;
    • uviljen braut fram
  • bryte gjennom
    • kome fram;
      bli synleg
      • sola bryt gjennom skydekket
    • slå gjennom;
      bli kjend
      • han braut gjennom som standupkomikar
  • bryte handbak
    delta i styrkeprøve der det gjeld å presse handbaken til motstandaren i bordplata
  • bryte inn
    avbryte
    • ho braut inn med ein kommentar
  • bryte med
    • sjå bort frå;
      ignorere
      • bryte med reglane
    • vende seg bort frå noko eller nokon;
      gjere slutt på ein venskap eller eit kjærleiksforhold
      • bryte med narkotikamiljøet
  • bryte ned
    • rive over ende
      • ho ville bryte ned hagegjerdet
    • løyse opp
      • det tek tid å bryte ned plast i naturen
    • svekkje, øydeleggje
      • bryte ned fordomar
  • bryte opp
    • opne med makt
      • han braut opp døra
    • dra av stad
      • gjestene braut opp ved sjutida
  • bryte på
    snakke (eit språk) med aksent
    • bryte på tysken
  • bryte saman
    • gå i stykke
      • maskinen braut saman;
      • keisardømet braut saman
    • uttrykkje sterke kjensler
      • han braut saman i gråt
    • bli avbroten
      • forhandlingane braut saman
  • bryte seg fram
    trengje seg fram med makt
    • storindustrien braut seg fram;
    • innestengd gråt braut seg fram
  • bryte seg gjennom
    trengje gjennom
    • bryte seg gjennom isen
  • bryte seg inn
    ta seg inn gjennom stengsel utan lov
    • han braut seg inn på hotellrommet
  • bryte ut
    • gje uttrykk for kjensler
      • bryte ut i song
    • bli synleg;
      gjere seg gjeldande
      • ein epidemi kan bryte ut
    • kome seg vekk frå
      • bryte ut av køen

teie 2

teia

дієслово
розділений інфінітив: -a

Походження

norrønt þegja

Значення та вживання

  1. bli tagal;
    slutte å snakke eller gje lyd frå seg
    Приклад
    • dei tagde brått;
    • fela tagde;
    • tei still!
  2. ikkje tale eller uttale seg
    Приклад
    • teie om uretten
  3. halde tett;
    halde på ein løyndom
    Приклад
    • teie med det ein veit;
    • teie om noko

Фіксовані вирази

  • den som teier, samtykkjer
    teiing blir tolka som semje
  • teie i hel
    usynleggjere ved å ikkje nemne noko
  • teie seg
    halde munn;
    bli still
    • tei dykk no!

ulik

прикметник

Походження

norrønt úlíkr

Значення та вживання

  1. ikkje lik;
    som skil seg frå;
    annleis (enn), forskjellig (frå)
    Приклад
    • ho er ulik mor si;
    • dette er ulikt degikkje typisk for deg;
    • eit tal ulikt null
  2. Приклад
    • gjere noko uliktfare stygt åt
  3. Приклад
    • () likt og ulikt(gjette på, snakke om) alt slag, laust og fast, viktig og uviktig
  4. Приклад
    • kjenne seg ulik
  5. i fleirtal: nokre, fleire, ymse, forskjellige
    Приклад
    • prøve ulike måtar;
    • i ulike land

utydeleg

прикметник

Значення та вживання

ikkje tydeleg;
Приклад
  • utydeleg skrift;
  • snakke utydeleg