Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 4 oppslagsord

reins

substantiv hankjønn

Opphav

av reinse

Tyding og bruk

  1. reinsing av klede eller andre tekstilar
    Døme
    • levere kjolen inn til reins

reinse

reinsa

verb

Opphav

norrønt hreinsa; av rein (3

Tyding og bruk

  1. gjere rein;
    fjerne skit, avfall eller uynskte partiklar med å vaske, pusse, bruke kjemiske middel eller liknande
    Døme
    • reinse ein motor;
    • reinse dressen;
    • ho reinsa såret og la på eit plaster
  2. fjerne eller skjere vekk uynskte delar
    Døme
    • reinse fisk;
    • dei brukte heile ettermiddagen på å reinse blåbæra
  3. gjere fri for mistanke, vanære, vonde tankar, synd eller liknande
    Døme
    • ein tur ut i naturen reinsar sinnet;
    • reinse si sjel

Faste uttrykk

  • reinse lufta
    få slutt på trykt stemning;
    snakke ut
    • vi fekk endeleg reinsa lufta etter krangelen sist veke
  • reinse opp
    gjere reint;
    rydde opp
    • dei reinsar opp langs kysten etter oljeutsleppet
  • reinse språket
    gjere språket fritt for uynskte element;
    drive målrøkt
    • dei vil reinse språket for påverknaden frå engelsk
  • reinse ut
    skilje ut;
    fjerne
    • reinse ut CO2

stimreins

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

reins med stim (1

reinsing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • levere dressen til reinsing;
  • eit anlegg til reinsing av CO2

Faste uttrykk

  • etnisk reinsing
    folkemord eller det å drive vekk ei uynskt folkegruppe frå eit område med mål om å gjere området etnisk homogent