Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
26 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

refse

verb

Opphav

norrønt refsa

Betydning og bruk

Eksempel
  • bli refset for sin oppførsel
Artikkelside

svinge svøpen over

Betydning og bruk

refse noe eller noen hardt;
Se: svøpe
Artikkelside

stramme opp

Betydning og bruk

stive (seg) opp; irettesette, refse (en annen);
Artikkelside

svøpe 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som svepe

Betydning og bruk

  2. stor plage;
    alvorlig problem
    Eksempel
    • denne sykdommen er blitt vår svøpe;
    • leve under diktaturets svøpe

Faste uttrykk

  • svinge svøpen over
    refse noe eller noen hardt
Artikkelside

stramme

verb

Betydning og bruk

  1. gjøre stram, spenne
    Eksempel
    • stramme livreima, klessnora;
    • buksa strammet rundt livet – var trang;
    • stramme inn på noe
  2. Eksempel
    • vi får stramme dem opp litt – også: be dem om å ta seg sammen

Faste uttrykk

  • stramme inn
    gjøre (noe) knappere
    • stramme inn utgiftene
  • stramme opp
    stive (seg) opp;
    irettesette;
    refse (en annen)
    • vi får stramme dem opp litt
Artikkelside

refsing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å refse eller bli refset;
mild form for straff i for eksempel skole, fengsel og forsvar;
Artikkelside

nifs

adjektiv

Opphav

norrønt nefsa ‘tukte, refse’

Betydning og bruk

skremmende
Eksempel
  • en nifs opplevelse;
  • det var nifst med den ulykken;
  • oppfølgeren er enda nifsere enn den første filmen
  • brukt som forsterkende adverb:
    • jeg er nifst dårlig i matte
Artikkelside

røfle

verb

Betydning og bruk

gi en røffel;
refse
Artikkelside

hudflette

verb

Opphav

norrønt flétta ‘flå, flenge’; jamfør flette (3

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: piske til blods;
  2. i overført betydning: kritisere hardt;
    Eksempel
    • de tillitsvalgte ble hudflettet på allmøtet
Artikkelside

refselse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å refse eller bli refset;
mild form for straff i for eksempel skole, fengsel og forsvar;
Artikkelside

Nynorskordboka 16 oppslagsord

refse

refsa

verb

Opphav

norrønt refsa

Tyding og bruk

Døme
  • bli refst for åtferda si
Artikkelside

stramme

stramma

verb

Tyding og bruk

  1. gjere stram;
    Døme
    • stramme beltet, livreima;
    • stramme klesnora;
    • buksa strammar kring livet – buksa er trong i livet;
    • stramme inn på noko
  2. i uttrykk
    Døme
    • vi får stramme han opp litt – be han om å ta seg saman, gje ein liten refs

Faste uttrykk

  • stramme inn på
    gjere (noko) knappare
    • stramme inn på pemgebruken
  • stramme opp
    stive (seg) opp;
    irettesetje;
    refse (ein annan)
    • vi får stramme han opp litt
Artikkelside

straffe 2

straffa

verb

Opphav

av straff

Tyding og bruk

  1. gje straff, refse, tukte for ei misgjerd eller eit brotsverk
    Døme
    • faren straffa barna strengt når dei var ulydige;
    • det straffar seg å seie noko slikt;
    • den tiltalte er ikkje straffa før – den tiltalte er ikkje dømd for lovbrot før
  2. i idrett: gjere betre, overgå
    Døme
    • straffe den gamle rekorden med 2/10 sekund;
    • i hopp straffar utlendingane oss på lengdene

Faste uttrykk

  • straffe nokon på pungen
    la nokon lide økonomisk
Artikkelside

skjelle 3

skjella

verb

Opphav

norrønt skella; av skjelle (3

Tyding og bruk

bruke kjeft på, skjenne på
Døme
  • skjelle og smelle;
  • skjelle nokon ut

Faste uttrykk

  • skjelle huda full
    gje (nokon) drygt med vondord;
    kjefte veldig, refse
    • dei skjelte meg huda full
Artikkelside

plass

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt plaz, gjennom lågtysk, frå latin platea ‘brei gate’; samanheng med plate

Tyding og bruk

  1. ope område i by, omgjeve av bygningar og ofte med benker, planter og liknande
    Døme
    • byen har mange fine plassar
  2. større, ope område som blir brukt til eit særskilt føremål
  3. stad der nokon driv ei viss verksemd
  4. Døme
    • kome til ein ny plass;
    • langs vegen var det mange fine plassar der vi kunne raste
  5. om eldre forhold: husmannsplass
  6. avgrensa stad der ein kan sitje, stå eller liggje
    Døme
    • hesten står på plassen sin i stallen;
    • det er framleis ledige plassar på toget
  7. stad der noko høyrer til eller skal vere
    Døme
    • ho fekk plass på studiet i Bergen
  8. volum eller areal som trengst eller kan fyllast;
    Døme
    • ha god plass;
    • det var ikkje plass til dei på bussen
  9. posisjon, rang;
    plassering
    Døme
    • ha ein framskoten plass i partiet;
    • ho kom på andre plass i NM

Faste uttrykk

  • falle på plass
    ordne seg;
    bli klar
    • viss finansieringa fell på plass, blir brua ferdig om to år
  • setje på plass
    • snakke nokon til rette;
      stramme opp, refse
      • ho sette motdebattantane på plass
    • gjere det klart korleis ting skal vere
      • setja tinga på plass
  • ta plass
    setje seg;
    stille seg opp
  • vere på sin plass
    vere passande, relevant eller liknande
    • orsakinga var heilt på sin plass
Artikkelside

hyne

hyna

verb

Opphav

av hun (1

Tyding og bruk

  1. ta bakhunen av (ein stokk)
  2. jamne, slette (til dømes ein stokk)
    Døme
    • hyne av ein stokk
  3. gjere ofselege rørsler til sidene
  4. vere etter ein med vondord;

Faste uttrykk

  • hyne og hogge
    hogge uvyrde
Artikkelside

hyde

hyda

verb

Opphav

norrønt hýða; jamfør hud

Tyding og bruk

  1. setje hud på
  2. Døme
    • eg skal hyde deg så du skal kjenne det i 14 dagar!

Faste uttrykk

  • hyde seg
    gro att, få ny hud
Artikkelside

hud

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt húð

Tyding og bruk

  1. ytste lag eller dekke på dyre- eller menneskekropp
    Døme
    • frisk hud;
    • eg får alltid tørr hud om vinteren
  2. avflådd hud (1) av større pattedyr
    Døme
    • handle med huder og skinn
  3. ytre kledning (2) på skip

Faste uttrykk

  • få tjukk/tjukkare hud
    bli mindre kjenslevar;
    tole meir kritikk
    • ho har fått tjukkare hud etter alt som er sagt om henne;
    • eg har fått tjukk hud etter så mange år i leiinga
  • få/kome under huda
    bli nær fortruleg med;
    få kjennskap til det inste hos nokon
    • teksta kjem ikkje under huda på hovudpersonen;
    • kanskje eg endeleg har fått bygdelivet under huda!
  • ha ei reim av huda
    ha ein snev av eit lyte eller ein skavank
  • ha tjukk hud
    tole mykje kritikk;
    ikkje vere kjenslevar
    • ho har tjukk hud etter mange år i politikken
  • ha tynn hud
    vere kjenslevar;
    vere tynnhuda (2), nærtakande
    • ho har så tynn hud og tek alt personleg
  • krype under huda
    gjere sterkt inntrykk på
    • orda hans kraup under huda på meg
  • med hud og hår
    fullstendig
    • ulven slukte byttet med hud og hår;
    • han slukte historia med hud og hår
  • skjelle huda full
    gje (nokon) drygt med vondord;
    kjefte veldig, refse
    • dei skjelte meg huda full
  • urein hud
    hud med kviser og liknande
Artikkelside

skjelle huda full

Tyding og bruk

gje (nokon) drygt med vondord;
kjefte veldig, refse;
Sjå: hud, skjelle
Døme
  • dei skjelte meg huda full
Artikkelside

setje på plass

Tyding og bruk

Sjå: plass
  1. snakke nokon til rette;
    stramme opp, refse
    Døme
    • ho sette motdebattantane på plass
  2. gjere det klart korleis ting skal vere
    Døme
    • setja tinga på plass
Artikkelside
Side 1 av 2