Bokmålsordboka
refsing
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en refsing | refsingen | refsinger | refsingene |
hunkjønn | ei/en refsing | refsinga |
Betydning og bruk
det å refse eller bli refset;
mild form for straff i for eksempel skole, fengsel og forsvar;