Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
10 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

personifisere

verb

Opphav

gjennom tysk, fra fransk; fra latin , av persona ‘person’ og -ficere ‘gjøre’

Betydning og bruk

  1. la noe livløst, upersonlig eller abstrakt få menneskelige trekk
    Eksempel
    • naturkreftene var personifisert i fortellingen
    • brukt som adjektiv:
      • han er den personifiserte ondskap
Artikkelside

levendegjøre

verb

Betydning og bruk

framstille levende (2);
Eksempel
  • levendegjøre et miljø;
  • en dyktig skuespiller levendegjorde ham på scenen
Artikkelside

inkarnere

verb

Opphav

fra latin incarnare, av in- og caro ‘kjøtt’; jamfør in-

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • inkarnere hat og ondskap
    • brukt som adjektiv
      • den inkarnerte ondskap
  2. om guddom: framstå som menneske
    • brukt som adjektiv
      • den inkarnerte Kristus
Artikkelside

personifikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør personifisere

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • han er personifikasjonen av latskap
  2. det å framstille noe livløst eller abstrakt med menneskelige egenskaper;
    Eksempel
    • ‘et smilende landskap’ er en personifikasjon
Artikkelside

personliggjøre

verb

Betydning og bruk

  • brukt som adjektiv:
    • de fikk en profesjonell, men personliggjort velkomst
Artikkelside

Nynorskordboka 5 oppslagsord

personifisere

personifisera

verb

Opphav

gjennom tysk, frå fransk; frå latin , av persona ‘person’ og -ficere ‘gjere’

Tyding og bruk

  1. la noko livlaust, upersonleg eller abstrakt få menneskelege drag
    Døme
    • i åsatrua er naturkreftene personifiserte
    • brukt som adjektiv:
      • den personifiserte vondskapen
Artikkelside

inkarnere

inkarnera

verb

Opphav

frå latin incarnare, av in- og caro ‘kjøt’; jamfør in-

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han inkarnerer amerikanske kjerneverdiar
    • brukt som adjektiv
      • ho er den ikarnerte vondskapen
  2. om guddom: framstå som menneske
    • brukt som adjektiv
      • den inkarnerte Kristus
Artikkelside

levandegjere

levandegjera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

framstille levande (2);
Døme
  • levandegjere ein person på scena;
  • krigen vart levandegjord i filmen
Artikkelside

personifikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør personifisere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han er personifikasjonen av den amerikanske draumen
  2. det å framstille noko livlaust eller abstrakt med menneskelege eigenskapar;
    Døme
    • ‘eit smilande landskap’ er ein personifikasjon
Artikkelside

personleggjere

personleggjera

verb

Tyding og bruk

  • brukt som adjektiv:
    • dei fekk ein profesjonell, men personleggjord velkomst
Artikkelside