Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 16424 oppslagsord

på

preposisjon

Opphav

av norrønt upp á ‘opp på’

Betydning og bruk

brukt om plassering mot et underlag eller inntil noe
Eksempel
- maten står på bordet;
- sette seg på benken;
- ligge på sofaen;
- lese på senga;
- bildet henger på veggen;
- stå på en liste;
- få varene levert på døra
brukt om plassering i noe
Eksempel
- det er kaffe på kanna;
- ha penger på lomma
brukt ved ord som betegner lokalitet, område eller lignende
Eksempel
- bo på landet;
- være ute på sjøen
brukt ved navn på øyer og de fleste byene i innlandet
Eksempel
- bo på Senja;
- sykehuset på Gjøvik
brukt ved betegnelse for lokale, institusjon eller lignende
Eksempel
- gå på kino;
- begynne på skolen;
- være ute på byen
brukt ved ord for kroppsdel
Eksempel
- stå på beina;
- vaske seg på hendene;
- ha hår på brystet
brukt ved ord for transportmiddel
Eksempel
- gå på ski;
- sette seg på sykkelen;
- om bord på båten
brukt for å vise tilknytning mellom del og helhet
Eksempel
- taket på huset;
- bladene på planten;
- butikken på hjørnet;
- enden på visa
brukt ved betegnelser for egenskaper i forhold til noe annet
Eksempel
- høyden på bygget;
- fargen på veggen;
- størrelsen på beløpet
brukt i uttrykk som betegner situasjon, relasjon eller lignende
Eksempel
- gleden er på min side;
- ta på seg et oppdrag;
- føle noe på seg;
- hilse på noen;
- være kyndig på flere felter;
- holde seg på et høyt nivå;
- du må høre på meg;
- vent på meg!
brukt i tidsuttrykk
Eksempel
- på slaget fem;
- midt på dagen;
- på sine gamle dager;
- gjøre noe på en time;
- de har ikke vunnet en kamp på år og dag;
- jeg har ikke vært der på mange år
brukt for å indikere en rekke;
etter (2, 8)
Eksempel
- gang på gang;
- tusener på tusener
brukt ved ord som betegner årsak, middel eller måte
Eksempel
- på egen bekostning;
- be noen på middag;
- være på flukt;
- klare seg på et vis;
- spille på et instrument;
- ta fisk på garn;
- kjøre på høygir;
- kreve husleie på forskudd;
- lese bøker på engelsk;
- spille et stykke på oppfordring fra publikum
med hensyn til
Eksempel
- god på smak;
- på godt og vondt;
- er du sikker på det?
ved hjelp av
Eksempel
- gå på bensin;
- konkurrere på service
brukt ved tallstørrelser
Eksempel
- en fisk på 2 kg;
- en regning på 100 kr;
- en tekst på maksimum 100 sider
brukt ved fordeling
Eksempel
- det ble 200 kr på hver
brukt ved bevegelse eller flytting av noe
Eksempel
- løfte på hatten;
- gløtte på døra
om sansing eller henvendelse: i retning av noe eller noen;
mot
Eksempel
- rope på noen;
- se på tv;
- de titter på hverandre
brukt som verbalpartikkel
Eksempel
- drive på med noe;
- det fryser på;
- det stod ikke lenge på;
- det tok hardt på;
- skru på lyset;
- slå på radioen;
- kan jeg få sitte på med deg?
brukt sammen med verb i uttrykk med ‘seg’
Eksempel
- kle på seg;
- ha på seg varme klær;
- la vente på seg;
- hun har lagt på seg
brukt som adverb: i aktiv tilstand
Eksempel
- lyset er på;
- tv-en står på

Faste uttrykk

ha noe på noen
beskylde noen for noe ufordelaktig eller ulovlig
da politiet kom på døra, skjønte han at de måtte ha noe på ham
ligne på
se ut som
hun ligner på moren sin
på forhånd
i forveien;
tidligere, før
beregne noe på forhånd;
det kunne jeg ha sagt deg på forhånd
på fote
i orden, i tilfredsstillende tilstand
få noe på fote;
hjelpe noen på fote;
komme seg på fote igjen
på grunn av
som følge av;
forkortet pga.
hun kan ikke delta på grunn av sykdom
på kryss og tvers
i alle retninger
de gjennomsøkte området på kryss og tvers
på langs
i lengderetningen
skjære loffen opp på langs;
på langs og på tvers
på skjeve
- på skrå;
  på skakke
  stolpene står på skjeve
- på uheldig og uønsket måte
  alt går på skjeve
på tverke
skjevt, upassende, ubeleilig
dette går rett på tverke for meg;
alt går på tverke i dag
stå på
- hende, foregå
  hva er det som står på her?
  bråket sto ikke lenge på før politiet kom
- henge i;
  jobbe hardt
  de jobber og står på for å rekke fristen
være på
med trykksterkt ‘på’: være våken og engasjert
hun er alltid på
være på'n
være i aktivitet
i morgen er det på’n igjen;
hun var tidlig på’n 17. mai

Artikkelside

kirkegulv, kirkegolv

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

gulv i kirke

Faste uttrykk

stå på kirkegulvet
bli konfirmert

Artikkelside

klein

adjektiv

Opphav

av lavtysk kleine, klêne ‘tynn, fin’

Betydning og bruk

syk (1), sykelig (1), dårlig (1)
Eksempel
- han skrantet og var klein
skrøpelig, dårlig (2);
i dårlig stand
Eksempel
- en klein farkost;
- gjøre kleint arbeid
- brukt som adverb
  det var kleint gjort
lite flink
Eksempel
- en klein kar;
- være klein til å lese
som gjør en brydd;
pinlig, flau
Eksempel
- en klein situasjon;
- det er kleint å se seg selv på tv

Artikkelside

flere, fler

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fleiri, komparativ av mang (en) og mange; jamfør superlativ flest

Betydning og bruk

mer enn én;
mange, en hel del;
noen
Eksempel
- det har hendt flere ganger;
- flere av dem kom tilbake;
- i flere år;
- spille flere instrumenter
ved uttrykt sammenligning: i større mengde eller antall;
mer tallrik
Eksempel
- få flere enn seks millioner stemmer;
- flere enn jeg reagerer på dette
som kommer i tillegg;
enda noen;
enda mer
Eksempel
- jeg trenger flere ark
- brukt som substantiv:
  stadig flere bruker sykkel;
  flere og flere vil bo i sentrum

Faste uttrykk

med flere
og flere andre som ikke er nevnt med navn;
forkortet mfl.
sosiale medier som Facebook, Twitter, YouTube med flere
og flere
og flere andre som ikke er nevnt med navn;
forkortet ofl.
verk av gamle mestere som Wagner, Mozart, Verdi, Puccini og flere

Artikkelside

noen

determinativ kvantor

Opphav

norrønt nǫkkurr, sammendratt av urnordisk ne-wait-ek-hwarjar ‘ikke-vet-jeg-hvem’

Betydning og bruk

en eller annen, et eller annet;
en bestemt;
visse, enkelte
Eksempel
- er det noen kiosk i nærheten?
- fins det noe svar?
- jeg har ikke vært der noen gang;
- hvis det skulle skje noen ting, må du ringe;
- har du noen som helst grunn til å klage?
- det bor også noen pensjonister i blokka vår
- brukt som substantiv:
  det er noe i veien med bilen;
  det hendte meg noe underlig i går;
  noen var enige, andre protesterte;
  det er noen som spør etter deg;
  hun synger så godt som noen;
  dette er vakrere enn noe jeg før har sett
hvilken som helst (annen);
hvilket som helst (annet);
enhver, ethvert;
alle
om mengde, omfang, antall, grad og lignende;
en del, litt;
atskillig
Eksempel
- i noen grad;
- er 50 år noen alder?
- han har visst noe penger;
- det var da noen mennesker til stede;
- han er noen og førti år gammel;
- med noen rett kan en si det;
- det hjalp nok noe;
- han er ikke noe tess;
- jeg har aldri vært noe flink til å danse;
- har du sett noe til henne?
brukt i utrop med ‘for’
Eksempel
- for noen krefter hun har!
- for noe tull!

Faste uttrykk

det er noe med alt
ingen ting er uten feil
ikke bli noe av
ikke hende;
ikke bli gjennomført
bryllupet ble ikke noe av
ikke noen
ingen
noe av en
langt på vei en;
en nokså stor
han er noe av en skøyer;
konserten ble noe av et antiklimaks
noe til
litt av en;
en ordentlig
være noe til kar
noen gang
- en eller annen gang;
  noensinne
  har du noen gang angret?
- brukt i uttrykk for sammenligning og forsterkning
  de er bedre trent enn noen gang
noen hundre
i et antall som er mer enn to hundre
noen hundre demonstranter dukket opp
noen hver
alle, de fleste
dette kan skremme noen hver
noen tusen
i et antall som overstiger to tusen
reparasjonen vil koste noen tusen kroner;
noen tusen medlemmer har allerede meldt seg ut
være noe
ha en viktig eller sentral sosial posisjon
han kjente alle som var noe
være noe i noe
være riktig til en en viss grad
det var visst noe i ryktene

Artikkelside

hel 1, heil 1

adjektiv

Opphav

norrønt heill

Betydning og bruk

ikke i stykker;
uskadd, i stand
Eksempel
- koppen er hel;
- buksa er like hel;
- strømpene er hele;
- det var ikke et helt egg igjen i kartongen
av samme materiale;
ublandet
Eksempel
- en genser i hel ull
i sin fulle størrelse;
udelt, uredusert, fullstendig
Eksempel
- et helt brød;
- en hel time;
- utslette en hel by;
- steke fisken hel;
- fortelle den hele og fulle sannhet
- brukt som substantiv:
  to halve er en hel
svær, stor, dugelig
Eksempel
- det er en hel evighet siden;
- en hel hærskare
ikke mindre enn
Eksempel
- det var hele 40 stykker av dem
brukt som adverb: fullt ut, fullstendig, aldeles
Eksempel
- helt sikkert;
- begynne helt forfra;
- bilen er helt ny;
- jeg er helt utkjørt;
- vente seg noe helt annet;
- temperaturen var helt nede i –30 °C

Faste uttrykk

det hele
alt sammen
hun var den drivende kraften bak det hele
en hel del
nokså mye eller mange
fullt og helt
fullstendig, aldeles;
fullt ut
satse fullt og helt på musikken
hel ved
- massivt tre
  sjekk om det er laminat eller hel ved
- helstøpt (2), solid (4) person eller produkt
  hun er hel ved
hel vegg
vegg uten dør eller vindu
hele tall
tall som ikke er brøker
helt gjennom
fullt ut, fullt og helt
det ble en helt gjennom vellykket kveld
helt ut
fullt ut, fullt og helt
dette er helt ut tilfredsstillende
i det hele tatt
- på mange måter;
  stort sett;
  i det store og hele
  det skjer i det hele tatt mye spennende for tiden
- i nektende uttrykk: på noen måte
  hun angret ikke i det hele tatt
i det store og hele
alt i alt, stort sett, jevnt over

Artikkelside

halv 1

adjektiv

Opphav

norrønt halfr

Betydning og bruk

som utgjør den ene av to (mer eller mindre) like store deler
Eksempel
- de delte og fikk et halvt brød hver;
- en halv kilo;
- to og en halv;
- en halv omdreining
- brukt som substantiv:
  de fikk ikke engang det halve;
  det halve hadde vært nok;
  en halv kan vel ikke skade
om mengde, fart eller annen målenhet, som er fylt eller brukes ca. halvparten av maksimal kapasitet;
halvfull, halvfylt
Eksempel
- båten gikk med halv fart;
- spannet var halvt;
- ta en halv øl
om klokkeslett: 30 minutter før en hel time
Eksempel
- klokka er halv ti, altså 09.30 eller 21.30
som utgjør opptil halvparten av noe;
delvis (2), nesten
Eksempel
- en halv seier
brukt som adverb: delvis, nesten, til en viss grad
Eksempel
- si noe halvt i spøk;
- hun svarte halvt smilende;
- snu seg halvt på stolen
om gjerning, karakter, løfte, sannhet, svar og lignende: ikke komplett, ufullkommen, ufullstendig
Eksempel
- et halvt løfte;
- dette er bare en halv løsning

Faste uttrykk

ei halv ei
en halvflaske brennevin
ha ei halv ei på lomma
en halv gang
femti prosent (mer);
ofte brukt i sammenligninger om mengde, størrelse eller lignende
dreie en halv gang rundt sin egen akse;
tenke seg om en halv gang til før man handler;
temperaturen sank én og en halv gang så raskt som forventet
flagge på halv stang
la flagg henge cirka halvveis ned på flaggstangen som uttrykk for sorg ved dødsfall og begravelse
halvt om halvt
(etter tysk halb und halb) bortimot, så å si
med et halvt øre
uten å høre helt etter
lytte til radioen med et halvt øre
med et halvt øye
uten å måtte se nøye;
med et flyktig blikk
at du liker meg, kan jeg se med et halvt øye
på halv tolv
ikke helt rett, skeivt, tilfeldig, uten styring;
på skeive
med hatten på halv tolv;
innsatsen har vært litt på halv tolv

Artikkelside

enkelt

adjektiv

Opphav

fra lavtysk form av enkel

Betydning og bruk

som forekommer i ett eksemplar eller én gang;

som ikke er sammensatt;

enkel (1), enkeltvis (1)

Eksempel

vi kjenner bare til ett enkelt tilfelle;
oppløse noe i sine enkelte bestanddeler;
han satset på bare to enkelte løp denne sesongen

Faste uttrykk

den enkelte
hvert enkelt menneske;
enkeltindivid
samfunnet og den enkelte
hver enkelt
det enkelte mennesket;
hver og en
dette får hver enkelt ta stilling til

Artikkelside

hvilken

determinativ

Opphav

norrønt hvílíkr

Betydning og bruk

hva slags
Eksempel
- hvilke problemer tror du vil oppstå?
- nå vet du hvilke interesser som står på spill
hva for en eller et av et bestemt antall
Eksempel
- hvilket skonummer bruker han?
brukt i utrop
Eksempel
- hvilken dag!
innleder en leddsetning: hva for en eller et
Eksempel
- hun spør hvilke problemer som kan oppstå;
- jeg spør hvilket skonummer han bruker;
- du aner ikke hvilken dag det har vært i dag!

Artikkelside

ingen

determinativ kvantor

Opphav

norrønt engi, enginn

Betydning og bruk

ikke noe eller noen;

ikke en

Eksempel

de kom ingen vei;
intet unntak er tillatt;
ingen biler var å se;
det har jeg ingen mening om

brukt som substantiv:
- ingen hadde gjort dette før

Faste uttrykk

ingen nevnt, ingen glemt
vending brukt i takketale eller lignende der en takker en gruppe uten å navngi den enkelte
ingen ringere enn
selveste
på gjestelista stod ingen ringere enn dronningen
ingen ting
ikke noe;
ingenting (2
jeg vet ingen verdens ting;
dette er bedre enn ingen ting
intet mindre enn
brukt for å framheve noe
dette er intet mindre enn imponerende
på ingen måte
slett ikke

Artikkelside

Nynorskordboka 17956 oppslagsord

på

preposisjon

Opphav

av norrønt upp á ‘opp på’

Tyding og bruk

brukt om plassering mot eit underlag eller inntil noko
Døme
- maten står på bordet;
- sitje på benken;
- liggje på stranda;
- lese på senga;
- biletet heng på veggen;
- stå på ei liste
brukt om plassering i noko
Døme
- det er vatn på flaska;
- ha pengar på lomma
brukt ved nemning for lokalitet, område eller liknande
Døme
- bu på ein gard;
- vere ute på sjøen
brukt ved namn på øyar og dei fleste byane i innlandet
Døme
- vere heimehøyrande på Stord;
- bu på Lillehammer
brukt ved nemning av lokale, institusjon eller liknande
Døme
- gå på konsert;
- vere på skulen;
- dei er ute på byen
brukt ved ord for kroppsdel
Døme
- kome seg på beina;
- stå på hendene;
- ha hår på brystet;
- træ ein ring på fingeren
brukt ved ord for transportmiddel
Døme
- setje seg på sykkelen;
- gå på ski;
- om bord på båten
brukt for å vise tilknyting mellom del og heilskap
Døme
- taket på huset;
- ulla på sauen;
- enden på visa
brukt ved nemningar for eigenskapar i forhold til noko anna
Døme
- breidda på vegen;
- fargen på veggen;
- storleiken på beløpet
brukt i uttrykk som nemner relasjon, situasjon eller liknande
Døme
- gleda er på mi side;
- ta noko på seg;
- helse på nokon;
- vente på noko;
- få tid på seg;
- kjenne noko på seg;
- sove på saka;
- vere ekspert på fleire område;
- resultatet er på nivå med det i fjor
brukt i tidsuttrykk
Døme
- midt på dagen;
- på sine gamle dagar;
- gjere noko på ein time;
- hytta har ikkje vore i bruk på år og dag;
- eg har ikkje vore der på mange år
brukt for å indikere ei rekkje;
etter (2, 8)
Døme
- tusen på tusen;
- gong på gong
brukt ved ord som nemner årsak, middel eller måte
Døme
- på eigen kostnad;
- vere på jakt;
- klare seg på eit vis;
- ta fisk på garn;
- skyte på langt hald;
- truge nokon på livet;
- køyre på høggir;
- krevje husleige på forskot;
- lese bøker på engelsk;
- spele eit stykke på oppmoding frå publikum
med omsyn til
Døme
- stor på vokster;
- på godt og vondt
med hjelp av
Døme
- motoren går på bensin;
- konkurrere på kvalitet
brukt ved talstorleikar
Døme
- ein fisk på to kilo;
- ein sum på 1 000 kr;
- ein periode på minimum ti år
brukt ved fordeling
Døme
- det blir 200 kr på kvar
brukt ved rørsle eller flytting av noko
Døme
- lyfte på hatten;
- gløtte på døra
om det å sanse eller vende seg til: i retning av noko eller nokon;
mot
Døme
- rope på nokon;
- sjå på tv;
- han tittar på henne
brukt som verbalpartikkel
Døme
- drive på med noko;
- det fryser på;
- det stod ikkje lenge på;
- det tok hardt på;
- vinden står på;
- kan eg sitje på med deg?
- slå på radioen
brukt saman med verb i uttrykk med ‘seg’
Døme
- kle på seg;
- la vente på seg;
- han har lagt på seg
brukt som adverb: i aktiv tilstand
Døme
- tv-en er på;
- lyset står på

Faste uttrykk

ha noko på nokon
skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
politiet har noko på han
likne på
sjå ut som
han liknar på mor si
på fote
i orden, i tilfredsstillande tilstand
få noko på fote;
hjelpe nokon på fote;
kome seg på fote att
på førehand
i førevegen;
føreåt, tidlegare
skrive kontrakt på førehand;
eg fekk ingen informasjon på førehand
på grunn av
som følgje av;
forkorta pga.
brua er stengd på grunn av uvêret
på kryss og tvers
i alle retningar
dei søkte gjennom området på kryss og tvers
på langs
i lengderetninga
skjere loffen på langs;
på langs og på tvers
på skeive
- på skakke;
  på skrå
  kassene står på skeive
- på ein uheldig og uynskt måte
  alt går på skeive
på tverke
på feil eller dårleg måte;
skeis, ulagleg
dette kjem på tverke for meg;
alt går på tverke i dag
stå på
- gå føre seg;
  hende
  kva er det som står på her?
  krangelen stod ikkje lenge på
- henge i;
  jobbe hardt
  elevane har verkeleg stått på i dag
vere på
med trykksterkt ‘på’: vere vaken og engasjert
for å lukkast må ein alltid vere på
vere på han
vere i aktivitet
etter pausen er det på han igjen;
han var tidleg på han om morgonen

Artikkelside

uorden

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tilstand der noko ikkje er på riktig plass, ikkje fungerer som det skal eller er prega av kaos;

manglande orden;

rot, virvar

Døme

heimen var prega av rot og uorden;
politisk uorden;
det var krig og uorden i verda

Faste uttrykk

i uorden
- prega av rot eller kaos
  rommet var i vill uorden;
  håret var i uorden
- ikkje i god stand;
  øydelagd
  motoren er i uorden

Artikkelside

ozonaldring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kjemisk åtak på ymse slag materiale frå ozonet i lufta

Artikkelside

mange

adjektiv

Opphav

fleirtal av mang (ein)

Tyding og bruk

talrike, atskillege, ikkje få
Døme
- mange stader;
- mange gonger;
- for mange år sidan;
- mange slag av bær og frukt
brukt som substantiv, særleg om personar
Døme
- mange av dei kom ikkje;
- det er mange som har ferie no

Faste uttrykk

mange om beinet
mange som kappast om eit gode
mange slags
av eller med fleire ulike slag
på mange slags vis;
mange slags frukt er til sals
mange takk
brukt for å uttrykkje at ein er svært takksam

Artikkelside

nokon

determinativ kvantor

Opphav

norrønt nǫkkurr, samandrege av urnordisk ne-wait-ek-hwarjar ‘ikkje veit eg kven’

Tyding og bruk

ein eller annan, eit eller anna;
ein viss, einkvan;
somme, visse
Døme
- er det nokon kiosk i nærleiken?
- treng du noka ny skjorte?
- finst det noko svar?
- har du vore der nokon gong?
- du må ikkje gå nokon stad!
- eg har ikkje høyrt nokon ting;
- har du nokon som helst grunn til å klage?
- dei kjøpte nokre pærer
- brukt som substantiv:
  det er noko i vegen med bilen;
  det hende meg noko underleg i går;
  nokre var samde, andre protesterte;
  det er nokon som spør etter deg
kven som helst (annan);
kvar ein;
alle
Døme
- ho syng så godt som nokon;
- ho arbeidde hardare enn nokon mann
om mengd, omfang, tal, grad eller liknande: ein del, litt;
atskilleg, monaleg
Døme
- i nokon grad;
- er 50 år nokon alder?
- ha noko pengar;
- ein noko eldre bil;
- det er ikkje noko att av kaka;
- kva er dette for noko?
- noko rart noko;
- det er da enda noko;
- det hjelpte nok noko;
- ho er ikkje noko tess;
- stakken er noko for sid;
- har du sett noko til han?
brukt i utrop med ‘for’
Døme
- for noko tull!
- for nokre bilar dei har!

Faste uttrykk

det er noko med alt
ingen ting er utan lyte
ikkje bli noko av
ikkje hende;
ikkje bli gjennomført
festen vart ikkje noko av
ikkje nokon
ingen
noko av ein
langt på veg ein;
ein nokså stor
han var noko av ein luring;
det er noko av eit mirakel at desse landa aldri har vore i krig med kvarandre
noko til
litt av ein;
ein retteleg
vere noko til kar
nokon ein
ein eller annan
nokon gong
- ein eller annan gong;
  nokosinne
  har du vore der nokon gong?
- brukt i uttrykk for jamføring og forsterking
  beste resultat nokon gong;
  har du nokon gong sett maken?
nokon kvar
alle, dei fleste
slikt kunne hende nokon kvar
nokre hundre
i eit tal som er meir enn to hundre
dette hende for nokre hundre år sidan
nokre tusen
i eit tal som er meir enn to tusen
dette gjeld kanskje nokre tusen menneske
vere noko
ha ein viktig eller sentral sosial posisjon
alle som er noko i musikkbransjen, kom på hagefesten
vere noko i noko
vere til dels rett
er det noko i det dei seier?

Artikkelside

heil 1

adjektiv

Opphav

norrønt heill

Tyding og bruk

ikkje sund;
uskadd, i stand
Døme
- buksa er heil;
- egget er like heilt;
- vindauga er heile
av same materialet;
ublanda, usamansett
Døme
- heil ull
i full storleik;
udelt, uredusert, fullstendig
Døme
- eit heilt brød;
- han har det heile og fulle ansvaret for krisa
- brukt som substantiv
  to halve er ein heil
svær, stor, dugeleg
Døme
- ei heil mengd
ikkje mindre enn
Døme
- heimturen tok heile 15 timar
brukt som adverb: fullt ut, fullstendig, aldeles
Døme
- det er heilt sikkert;
- eg er heilt utsliten;
- dette er heilt etter min smak;
- temperaturen var heilt nede i –39 °C

Faste uttrykk

det heile
alt i hop
ha overoppsyn med det heile
ein heil del
nokså mykje eller mange
fullt og heilt
fullstendig, aldeles;
fullt ut
stille seg fullt og heilt bak leiaren
heil ved
- massivt tre
  ei list av heil ved
- heilstøypt (2), solid (4) person eller produkt
  slike folk er heil ved
heil vegg
vegg utan dør eller vindauge
heile tal
tal som ikkje er brøkar
heilt gjennom
fullt ut, fullt og heilt
han var heilt gjennom lygnaktig
heilt ut
fullt ut, fullt og heilt
teateret er heilt ut finansiert av staten
i det heile teke
- på mange måtar;
  stort sett;
  i det store og heile
  eg er i det heile teke litt forundra over denne avgjerda
- i nektande uttrykk: på nokon måte
  eg angrar ikkje i det heile teke
i det store og heile
alt i alt, stort sett, jamt over

Artikkelside

halv 1

adjektiv

Opphav

norrønt halfr

Tyding og bruk

som utgjer den eine av to (meir eller mindre like store) delar
Døme
- dei delte og fekk eit halvt eple kvar;
- ein halv liter;
- to og ein halv
- brukt som substantiv
  ikkje det halve;
  det halve hadde vore meir enn nok;
  ein halv må vere lov
om mengde, fart eller anna måleining, som er fylt eller blir brukt ca. halvparten av maksimal kapasitet;
halvfull, halvfylt
Døme
- ei halv flaske;
- ta ein halv øl;
- båten gjekk med halv fart
om klokkeslett: 30 minutt før heil time
Døme
- klokka er halv ni, altså 08.30 eller 20.30
som utgjer opp til halvdelen av noko;
delvis (2), nesten
Døme
- oppleve det som ein halv fridag;
- ein halv siger
brukt som adverb: delvis, nesten, i ein viss mon
Døme
- han sa det halvt i spøk;
- dei sat halvt smilande;
- ho stirra halvt forbi han
om gjerning, karakter, lovnad, sanning, svar og liknande: ikkje heil, ufullkomen, ufullstendig
Døme
- ein halv lovnad;
- eit halvt svar;
- ta halve standpunkt

Faste uttrykk

ei halv ei
ei halvflaske brennevin
ha ei halv ei på innerlomma
ein halv gong
femti prosent (meir);
ofte brukt i samanlikningar om mengde, storleik eller liknande
utgiftene vart ein halv gong større;
dreie mutteren ein halv gong til;
den norske kystlinja går to og ein halv gong rundt jorda
flagge på halv stong
la flagg henge om lag halvvegss ned på flaggstong for å vise sorg ved dødsfall og gravferd
halvt om halvt
(etter tysk halb und halb) bortimot, så å seie
vere halvt om halvt trulova
med eit halvt auge
med ein gong, med å sjå berre lausleg
at den er øydelagd, kan eg sjå med eit halvt auge
med eit halvt øyre
utan å høyre godt etter
læraren lytta med eit halvt øyre
på halv tolv
ikkje heilt rett, skeivt, tilfeldig, utan styring;
på skeive
med hatten på halv tolv;
det har gått litt på halv tolv i det siste

Artikkelside

ingen

determinativ kvantor

Opphav

norrønt engi, enginn

Tyding og bruk

ikkje noko eller nokon;

ikkje ein

Døme

han kom ingen veg;
det er inga sak;
ingen av dei kom;
inkje problem er for stort;
ho hadde ingen stader å vere

brukt som substantiv:
- ingen hadde gjort det før;
- som om inkje var hendt

Faste uttrykk

gjere om inkje
oppheve;
nullstille
vedtaket vart gjort om inkje
gjere til inkjes
øydeleggje, oppheve
ikkje for inkje
med god grunn;
ikkje for ingenting
det var ikkje for inkje han kvidde seg
ingen nemnd, ingen gløymd
vending brukt i takketale eller liknande der ein takkar ei gruppe utan å namngje nokon einskild
ingen ting
ikkje noko;
ingenting (2
ho visste ingen ting
om inkje
over styr
det gjekk om inkje
på ingen måte
slett ikkje

Artikkelside

slakt

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk; jamfør slakte

Tyding og bruk

det å avlive (hus)dyr;
slakting
Døme
- kjøpe dyr til slakt;
- selje dyr til slakt
dyr som skal slaktast eller er slakta
Døme
- levande slakt;
- hovudet skal sitje på slaktet
kjøt eller flesk av slakta dyr
Døme
- kjøpe slakt
det å myrde eller drepe menneske
Døme
- ein rein slakt av sivile
hard kritikk;
knusande dom
Døme
- det vart reint slakt av boka

Faste uttrykk

som eit slakt
heilt utmødd
eg låg som eit slakt på sofaen heile helga;
han kryssa mållinja som eit slakt

Artikkelside

slakte

slakta

verb

Opphav

av lågtysk slachten, av slan ‘slå’

Tyding og bruk

avlive og dele opp (hus)dyr som skal brukast til mat
Døme
- slakte grisen til jul;
- laksen blir slakta i båten
drepe eller myrde brutalt og omsynslaust
Døme
- heile folket vart slakta
kritisere særs hardt;
nedsable (1)
Døme
- avisene slakta framsyninga;
- leiinga slaktar forslaga
hogge opp eller dele opp noko og selje det som er av verdi
Døme
- banden stal bilar og slakta dei;
- dei kjøpte opp verksemda berre for å slakte henne

Faste uttrykk

slakte ned
drepe ei heil eller delar av ei besetning av (hus)dyr på grunn av sjukdom eller liknande
heile reinstamma vart slakta ned på grunn av sjukdom

Artikkelside

Side 1 av 1796

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 16424 oppslagsord

på

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

kirkegulv, kirkegolv

Betydning og bruk

Faste uttrykk

klein

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

flere, fler

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

noen

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

hel 1I, heil 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

halv 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

enkelt

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

hvilken

Opphav

Betydning og bruk

hel 1, heil 1

halv 1

heil 1

halv 1