Nynorskordboka
grusleggje, gruslegge
grusleggja, gruslegga
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å grusleggaå gruslegge | gruslegg | grusla | har gruslagt | gruslegg! |
å grusleggjaå grusleggje |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
gruslagd + substantiv | gruslagt + substantiv | den/det gruslagde + substantiv | gruslagde + substantiv | grusleggande |
grusleggjande |