Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
277 treff
Bokmålsordboka
93
oppslagsord
nytte
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
nýta
,
lavtysk
nutten
;
jamfør
nytte
(
1
I)
Betydning og bruk
dra fordel av
;
bruke,
utnytte
(1)
Eksempel
nytte
tiden godt
;
nytte
høvet til å gjøre noe
hjelpe
,
gagne
Eksempel
det
nytter
ikke å nekte
;
hva kan det
nytte
?
Faste uttrykk
nytte seg av
benytte seg av
;
bruke
Artikkelside
nytte
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
nyt
,
lavtysk
nutte
;
beslektet
med
nyte
Betydning og bruk
fordel
(2)
,
gagn
Eksempel
de har stor nytte av disse ordningene
hjelp
(1)
,
støtte
(
1
I
, 3)
Eksempel
være til
nytte
for noen
;
du vet aldri når noe kan komme til
nytte
Faste uttrykk
dra nytte av
bruke til nytte for seg
gjøre nytte for seg
være til hjelp
gjøre samme nytten
være like god
;
komme ut på ett
til ingen nytte
forgjeves
jeg gjorde alt dette arbeidet til ingen nytte
Artikkelside
nyte
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
njóta
Betydning og bruk
ha stor glede av
;
kjenne velbehag og lyst av
Eksempel
nyte
den vakre utsikten
;
han nøt virkelig livet
;
vi må nyte finværet når vi har det
få
eller
ha nytte eller fordel av
Eksempel
hun nyter stor tillit i befolkningen
;
nyte
visse rettigheter
smake, spise, innta
eller lignende
, ofte med stort velvære
Eksempel
de nøt et glass vin til maten
;
hun nyter alltid en sigarett etter middag
;
nyte rusmidler
Faste uttrykk
nyte godt av
ha fordel av
de ansatte nøt godt av de gode velferdsordningene
Artikkelside
være tjent med
Betydning og bruk
ha nytte av
;
Se:
tjene
Eksempel
være tjent med mer fritid
;
laget er nok best tjent med å ta noen dagers hvile
Artikkelside
tjene
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þjóna, þéna
Betydning og bruk
motta penger for utført arbeid
Eksempel
tjene penger
;
tjene 200 kr timen
;
han jobber hardt og
tjener
godt
være tilsatt
;
ha stilling
Eksempel
tjene
som hushjelp
;
tjene
på en gård
stille seg selv til disposisjon
;
vie seg til
Eksempel
tjene
fedrelandet
;
tjene
Herren
;
tjene en god sak
være til hensikt for
;
gagne
Eksempel
foreningen tjener sosiale formål
;
loven tjener naturens interesser
Faste uttrykk
se seg tjent med
se fordelen av
de ser seg tjent med dagens løsning
tjene fett
få stor
avkastning
tjene fett på boligsalget
tjene inn
få inn tilsvarende pengesum som en har tapt eller brukt på å kjøpe noe
investeringene var tjent inn etter omtrent et år
tjene på
ha pengemessig gevinst av
tjene på aksjene sine
ha fordel av
partiet vil tjene på å være mer synlige
tjene seg opp
samle opp penger
tjene seg opp noen kroner før ferien
tjene seg rik på
få en stor formue ved hjelp av
tjene seg rik på aksjer
;
tjene seg søkkrik på gründervirksomhet
tjene som
fungere som
en stein fikk tjene som bord
;
storesøsteren tjener som eksempel for sine søsken
tjene til
ha som hensikt, være godt for
uenigheten tjener bare til å gjøre dem ulykkelige
;
hva skal det tjene til?
tjene til livets opphold
forsørge seg
slite med å tjene til livets opphold
;
mange tjener til livets opphold på sjøen
være tjent med
ha nytte av
være tjent med mer fritid
;
laget er nok best tjent med å ta noen dagers hvile
Artikkelside
temme
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
temja
, av
tam
Betydning og bruk
gjøre lydig
;
dressere
(1)
Eksempel
temme
en unghest
styre
(
2
II)
,
tøyle
(
2
II)
Eksempel
temme
sine lyster
;
temme inflasjonen
styre noe slik at en kan gjøre seg nytte av det
Eksempel
temme fossen
;
temme naturkreftene
Artikkelside
betjene
verb
Vis bøyning
Uttale
betjeˊne
Opphav
etter
tysk
bedienen
;
av
tjene
Betydning og bruk
gi service eller hjelp
;
ekspedere
Eksempel
betjene
kundene
;
betjene seg selv
ivareta driften
;
bruke
,
passe
(
4
IV)
,
operere
(3)
Eksempel
maskinen er enkel å
betjene
;
ha kompetanse til å betjene utstyret
brukt som adjektiv:
ei betjent hytte
;
bensinstasjonen er betjent fra klokka 7 til klokka 19
betale renter og avdrag (på gjeld, lån)
;
nedbetale
Eksempel
ikke ha større lån enn en kan
betjene
Faste uttrykk
betjene seg av
nytte, bruke
Artikkelside
til unytte/unyttes
Betydning og bruk
til ingen nytte
;
fåfengt
;
Se:
unytte
Eksempel
spørsmålene var til unytte
;
lederen prøvde til unyttes å få de ansatte med på forslaget
Artikkelside
gjøre seg godt av
Betydning og bruk
ha nytte eller glede av
;
Se:
god
Eksempel
gjøre seg godt av pengene
Artikkelside
til fånyttes
Betydning og bruk
til ingen nytte
;
Se:
fånytte
Artikkelside
Nynorskordboka
184
oppslagsord
nytte
2
II
nytta
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
nýta
,
lågtysk
nutten
;
jamfør
nytte
(
1
I)
Tyding og bruk
gjere bruk av
;
dra fordel av, bruke
Døme
nytte tida godt
;
nytte høvet
;
nytte noko opp att
vere til hjelp
;
hjelpe,
gagne
Døme
det nyttar ikkje å nekte
;
kva kan det nytte?
Faste uttrykk
nytte seg av
hjelpe seg med
;
bruke
nytte ut
gjere full bruk av
;
utnytte
Artikkelside
nytte
1
I
substantiv
hokjønn eller hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
nyt
, og
lågtysk
nutte
;
samanheng
med
nyte
Tyding og bruk
føremon
(2)
,
gagn
Døme
han har stor nytte av utdanninga si
;
eg kan gjere nytte av desse boksane
hjelp
(1)
, teneste
Døme
kan eg vere til nytte for deg?
ein veit aldri om den kjem til nytte
Faste uttrykk
dra nytte av
bruke til nytte for seg
gjere nytte for seg
vere til hjelp
gjere same nytta
vere like god
;
kome ut på eitt
til inga nytte
fåfengd
(
2
II)
ho gjorde alt arbeidet til inga nytte
Artikkelside
nyte
nyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
njóta
Tyding og bruk
ha stor glede av
;
kjenne hugnad og lyst av
Døme
nyte det vakre utsynet
;
han naut livet
;
vi nyt finvêret når vi har det
få eller ha nytte eller fordel av
Døme
dei naut respekt
;
ho nyt stor tillit hos alle
smake, ete, ta til seg, ofte med stor hugnad
Døme
nyte alkohol
;
dei naut desserten
Faste uttrykk
nyte godt av
ha fordel av
dei tilsette naut godt av velferdsordningane
Artikkelside
nytten
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som nyttar
eller
tek vel vare på alt
;
sparsam
Døme
vere nytten om, på noko
Artikkelside
gjere teneste som
Tyding og bruk
fungere som, gjere nytte som
;
Sjå:
teneste
Døme
ein krakk måtte gjere teneste som talarstol
Artikkelside
vere tent med
Tyding og bruk
ha nytte, fordel av
;
Sjå:
tene
Døme
alle er tente med å få ei ny løysing
;
arbeidarane er ikkje tente med vanstyre
Artikkelside
tene til
Tyding og bruk
Sjå:
tene
gjere nytte som
;
fungere som
Døme
bussen tener til erstatning for toget
vere godt for
;
ha til hensikt
Døme
kva skal det heile tene til?
Artikkelside
teneste
,
tenest
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þjónusta, þénesta
Tyding og bruk
handling som er til hjelp
;
beine
(
1
I)
Døme
gjere nokon ei teneste
;
be om ei teneste
det å ha stilling på ein arbeidsplass
;
arbeid
(2)
,
stilling
(5)
Døme
møte til teneste
;
melde seg til teneste
;
slutte i aktiv teneste
;
pensjonere seg etter lang og trufast teneste
som etterledd i ord som
militærteneste
presteteneste
sivilteneste
grein innanfor statsapparat eller større institusjon
Døme
jobbe ein plass i dei utanlandske tenestene til staten
som etterledd i ord som
bedriftshelseteneste
etterretningsteneste
kommunehelseteneste
kortord for
militærteneste
;
jamfør
førstegongsteneste
Døme
gjere teneste i marinen
behandling
(1)
,
arbeid
(1)
, eller
vare
(
1
I)
som ein institusjon, etat eller eit firma tilbyr
Døme
selje tenestene sine
;
sikre gode offentlege tenester
;
ha forskjellige tenester innan oppussing
det å jobbe eller handle til gagn for noko eller nokon
Døme
vere til teneste for andre
;
eit liv i teneste for idretten
dataprogram som blir brukt til å utføre bestemde oppgåver
;
jamfør
strøymeteneste
Døme
lansere ei ny teneste for nettbank
;
refusjon får ein gjennom ei nettbasert teneste
Faste uttrykk
gjere teneste som
fungere som, gjere nytte som
ein krakk måtte gjere teneste som talarstol
hemmeleg teneste
etterretningsteneste
dei hemmelege tenestene i Noreg
ivrig i tenesta
som gjer seg umak utover det normale for å gjere ein god jobb
sjåføren blei for ivrig i tenesta
stå til teneste
stå til rådvelde for å hjelpe til
mora stod alltid til teneste for dottera si
vere i teneste hos
ha plass, tilsetjing hos nokon
vere i teneste hos biskopen
Artikkelside
tene
1
I
tena
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þjóna, þéna
Tyding og bruk
få pengar for utført arbeid
Døme
tene pengar sjølv
;
ho tener gode pengar
;
tene 500 000 kr i året
vere tilsett hos
;
ha stilling
Døme
tene som hushjelp
;
han hadde tent familien i mange år
stille seg
eller
stå til rådvelde for
;
vie seg til
Døme
tene fedrelandet
;
tene Herren
;
tene ei god sak
vere til hensikt for
;
hjelpe
,
gagne
Døme
dette tener best dei norske interessene
;
organisasjonen tener sosiale føremål
Faste uttrykk
sjå seg tent med
sjå fordelen av
dei ser seg tente med å bryte samarbeidet
tene feitt
få stor
avkastning
selskapet tener feitt på dei høge prisane
tene inn
få inn tilsvarande pengesum som ein har tapt eller brukt på å kjøpe noko
investeringa tener inn seg sjølv
;
prøve å tene inn att underskotet frå i fjor
tene på
ha økonomisk utbyte av
butikken tente på å utvide vareutvalet
ha føremon av
dei vil tene på å tenkje seg om fleire gonger
tene seg opp
samle opp pengar
tene seg opp nokre kroner før ferien
tene seg rik på
få ein stor formue gjennom
tene seg rik på aksjar
tene som
fungere som
andre land kan tene som døme
;
steinar tener som stolar
tene til
gjere nytte som
;
fungere som
bussen tener til erstatning for toget
vere godt for
;
ha til hensikt
kva skal det heile tene til?
tene til livets opphald
forsørgje seg
det er berre så vidt dei tener til livets opphald
;
tene til livets opphald i helsetenesten
vere tent med
ha nytte, fordel av
alle er tente med å få ei ny løysing
;
arbeidarane er ikkje tente med vanstyre
Artikkelside
temje
,
temme
temja, temma
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
temja
;
av
tam
Tyding og bruk
gjere
tam
(2)
;
dressere
Døme
temje
ein unghest
styre
(
2
II)
,
tøyme
Døme
temje
sinnet sitt
øve
,
trene
(
2
II)
Døme
temje
seg opp
styre noko slik at ein kan gjere seg nytte av det
Døme
temje fossefallet
;
vi har tamt naturkreftene
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 19
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100