Artikkelside

Bokmålsordboka

ordre

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en ordre	ordren	ordrer	ordrene

Opphav

gjennom fransk, fra latin ordo ‘orden’; samme opprinnelse som orden

Betydning og bruk

befaling, påbud
Eksempel
- gi ordre om noe;
- lystre ordre;
- en ordre er en ordre
bestilling på varer
Eksempel
- bedriften fikk store ordrer fra utlandet;
- annullere en ordre

Faste uttrykk

i ordre
(vare) som er bestilt og i ferd med å klargjøres
stående ordre
ordre som gjelder hele tiden
til egen ordre
(sjekk, verdibevis) som skal utbetales til en selv