Bokmålsordboka
utbytte 1
іменник середній
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| et utbytte | utbyttet | utbytter | utbyttautbyttene |
Походження
fra tyskЗначення та вживання
- fordel (2) eller nytte en har av (å gjøre) noe;
Приклад
- ha utbytte av reisen;
- lytte til pianisten med stort musikalsk utbytte
- økonomisk eller materiell fortjeneste (1) av noe
Приклад
- obligasjonene gav 15 % i utbytte;
- firmaet betaler utbytte til hver aksjonær;
- utbyttet fra skogen vår