Avansert søk

32 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

måfå

substantiv ubøyelig

Opphav

av , presens av måtte, og (2

Faste uttrykk

vær 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt veðr

Betydning og bruk

  1. tilstand i atmosfæren med hensyn til nedbør, temperatur, vind og skydekke
    Eksempel
    • dårlig vær;
    • det er varmt i været
  2. (høyere) luft(lag)
    Eksempel
    • stige til værs;
    • hendene i været!
  3. sterk vind (og nedbør)
    Eksempel
    • været stod på fra havet;
    • seile mot været
  4. Eksempel
    • trekke været;
    • ta etter været;
    • dette utstyret kan ta været fra noen hver
  5. Eksempel
    • hunden hadde været av en bjørn

Faste uttrykk

  • be om godt vær
    be om nåde
  • bort i/borti været
    uten noen mening eller sammenheng
    • hun svarte bort i været;
    • ytringene var helt borti været
  • gå i været
    stige sterkt
    • prisene gikk i været
  • i hardt vær
    i vanskeligheter på grunn av press, angrep eller lignende
    • han er i hardt vær etter avsløringene;
    • oljeindustrien er ute i hardt vær
  • i hytt og vær
    uten en plan eller bestemt hensikt;
    på måfå
    • dele ut klemmer i hytt og vær
  • komme under vær med
    (ved omveier) få rede på noe (hemmelig)
    • folk kom under vær med hva som var på gang
  • ligge på været
    ligge omtrent stille mot vinden
    • båten lå på været
  • skyte i været
    • rage høyt
      • fjelltoppen skjøt i været foran oss
    • vokse fort
      • jenta har skutt i været;
      • prisene skyter i været
  • snakke om vær og vind
    snakke om løst og fast

tåke

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt þoka

Betydning og bruk

  1. samling av små, svevende vanndråper som danner seg ved avkjøling under doggpunktet, og som gir dårlig eller ingen sikt;
    Eksempel
    • tåka ligger tykk;
    • tåka letter
  2. i astronomi: lyst eller mørkt område på himmelen som ligner tåke (1);
    jamfør stjernetåke
  3. uklar tilstand
    Eksempel
    • hun snakket i tåka

Faste uttrykk

slump

substantiv hankjønn

Opphav

av slumpe

Betydning og bruk

  1. tilfeldig hendelse;
    (overraskende eller heldig) tilfelle (2)
    Eksempel
    • komme over noe ved en ren slump
  2. mengde av ubestemt størrelse;
    Eksempel
    • tjene en slump penger;
    • det trengs en god slump flaks
  3. det som er igjen av noe;
    Eksempel
    • kjøpe slumpen;
    • drikke slumpene

Faste uttrykk

  • på slump
    på en tilfeldig måte;
    på måfå
    • lage mat på slump

lykke

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt lykka; av lavtysk (ge)lucke ‘skjebne, lykke’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • er lykken god, rekker vi toget
  2. god skjebne;
    framgang, hell
    Eksempel
    • ha lykken med seg;
    • bedre lykke neste gang!
    • det var en lykke at skredet gikk bortenfor husene
  3. dyp og varig følelse av glede og velvære
    Eksempel
    • finne lykken;
    • stråle av lykke

Faste uttrykk

  • friste lykken
    gjøre et forsøk i håp om å lykkes;
    prøve lykken
  • gjøre lykke
    vekke begeistring;
    ha suksess
    • gjøre lykke hos publikum
  • lykke på reisen!
    god reise!
  • lykke til!
    brukt som lykkønskning til en som skal gjøre noe
    • lykke til med arbeidet!
  • lykken er bedre enn forstanden
    hellet gjør at noe går bra selv om en har handlet uklokt
  • prøve lykken
    gjøre et forsøk i håp om å lykkes;
    gi seg ut på noe uten å vite om det vil gå godt eller dårlig
    • prøve lykken som fotballspiller;
    • prøve lykken i utlandet
  • på lykke og fromme
    på måfå, på slump
    • arbeidet har gått på lykke og fromme
  • til all lykke
    som vel var;
    heldigvis
    • til all lykke ble ingen alvorlig skadd
  • til lykke!
    brukt som lykkønskning: gratulerer!
    • til lykke med dagen!
    • til lykke med konfirmanten!
  • være sin egen lykkes smed
    forme sin egen skjebne;
    jamfør være sin egen lykkesmed

hytt

substantiv ubøyelig

Faste uttrykk

  • i hytt og pine
    på lykke og fromme;
    på måfå
  • i hytt og vær
    uten en plan eller bestemt hensikt;
    på måfå
    • dele ut klemmer i hytt og vær

haug

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt haugr

Betydning og bruk

  1. (rundaktig) forhøyning i terrenget
    Eksempel
    • et landskap med mange hauger og daler;
    • flaggstanga på haugen
  2. som har form som en haug (1);
    Eksempel
    • kjøre sammen en haug med jord;
    • lekene lå i en haug på gulvet;
    • hun fylte glasset så mye at det nesten var haug på
  3. stor mengde, masse
    Eksempel
    • en hel haug med folk;
    • hun kjøpte en haug med bøker
  4. i folketro: bosted for haugfolk og andre underjordiske

Faste uttrykk

  • gammel som alle haugene
    veldig gammel;
    utgammel
    • hun er gammel som alle haugene;
    • møblene var gamle som alle haugene
  • kongen på haugen
    • barnelek hvor målet er å nå toppen av en haug først og hindre andre fra det samme
    • i overført betydning: person som har overtaket eller er toneangivende
      • han har vært kongen på haugen i miljøet i mange år;
      • juniorlaget var de virkelige kongene på haugen
  • legge i haug
    om eldre forhold: gravlegge (1);
    hauglegge
  • midt i haugen
    blant de middelmådige eller gjennomsnittlige
    • filmen er midt i haugen;
    • de havnet midt i haugen i finalen
  • over alle hauger
    langt borte;
    langt av sted
  • ta i haugen
    velge på måfå i mengden

fromme

substantiv ubøyelig

Opphav

fra lavtysk; beslektet med from

Faste uttrykk

  • på lykke og fromme
    på måfå, på slump
    • arbeidet har gått på lykke og fromme

i hytt og vær

Betydning og bruk

uten en plan eller bestemt hensikt;
Sjå: hytt, vær
Eksempel
  • dele ut klemmer i hytt og vær

på slump

Betydning og bruk

på en tilfeldig måte;
Sjå: slump
Eksempel
  • lage mat på slump

Nynorskordboka 17 oppslagsord

måfå

substantiv ubøyeleg

Opphav

av , presens av måtte, og (2

Faste uttrykk

vêr 2, ver 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt veðr

Tyding og bruk

  1. tilstand i atmosfæren med omsyn til nedbør, temperatur, vind og skydekke
    Døme
    • fint vêr;
    • det er kaldt i vêret
  2. (høgare) luft(lag)
    Døme
    • stige til vêrs;
    • hendene i vêret!
  3. sterk vind (og nedbør)
    Døme
    • vêret stod på frå havet;
    • sigle mot vêret
  4. Døme
    • dra vêret;
    • ta etter vêret;
    • dette utstyret kan ta vêret frå nokon kvar
  5. Døme
    • hunden hadde vêret av ein bjørn

Faste uttrykk

  • be om godt vêr
    freiste å oppnå godvilje;
    be om nåde
  • bort i/borti vêret
    utan noko meining eller samanheng
    • ho svarte bort i vêret;
    • meldinga var heilt borti vêret
  • få vêret av
    få greie på noko (løynleg)
  • gå i vêret
    stige sterkt
    • prisane gjekk i vêret
  • i hardt vêr
    i vanskar på grunn av press, åtak eller liknande
    • oppdrettsnæringa er i hardt vêr;
    • ho har vore i hardt vêr etter publiseringa på Facebook
  • i hytt og vêr
    utan ein plan eller eit bestemt føremål;
    på måfå
    • han svarte i hytt og vêr
  • liggje på vêret
    liggje mest stille mot vinden
    • båten låg på vêret
  • skyte i vêret
    • rage høgt
      • fjelltoppen skaut i vêret framfor oss
    • vekse fort
      • jenta har skote i vêret;
      • prisane skyt i vêret
  • snakke om vêr og vind
    snakke om laust og fast

tåke

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þoka

Tyding og bruk

  1. samling av små vassdropar som sviv i lufta, som er laga når temperaturen går ned til under doggpunktet, og som gjev dårleg eller inga sikt;
    Døme
    • tåka ligg tjukk i dalen;
    • tåka lettar;
    • gå seg vill i tåka
  2. i astronomi: lyst eller mørkt område på himmelen som liknar tåke (1);
    jamfør stjernetåke
  3. uklar tilstand
    Døme
    • alt er berre tåke

Faste uttrykk

slump

substantiv hankjønn

Opphav

av slumpe

Tyding og bruk

  1. tilfeldig hending;
    (overraskande eller heldig) tilfelle (2)
    Døme
    • det var reine slumpen at eg fann det att
  2. mengd av uviss storleik;
    Døme
    • tene ein slump pengar;
    • det trengst ein god slump flaks
  3. det som er att av noko;
    Døme
    • kjøpe slumpen;
    • drikke slumpane

Faste uttrykk

  • på slump
    på ein tilfeldig måte;
    på måfå
    • lage mat på slump

raus 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

det å rause (1)

Faste uttrykk

  • i ein raus
    i ein fart
  • på ein raus
    på slump;
    på måfå
  • ta raus
    rase ned

hytt 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med hutte (1

Faste uttrykk

  • i hytt og pine
    på lykke og fromme;
    på måfå
  • i hytt og vêr
    utan ein plan eller eit bestemt føremål;
    på måfå
    • han svarte i hytt og vêr
  • på ein hytt
    på slump

haug

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt haugr

Tyding og bruk

  1. (rundvoren) høgd i terrenget
    Døme
    • dei vart borte bak ein haug;
    • huset på haugen
  2. som har form som ein haug (1);
    samankasta hop
    Døme
    • ein haug med jord;
    • kleda låg i ein haug på golvet
  3. stor mengd, mykje
    Døme
    • kjøpe ein haug med bøker;
    • ein heil haug med pengar
  4. i folketru: bustad for haugfolk og andre underjordiske

Faste uttrykk

  • gammal som alle haugane
    veldig gammal;
    utgammal
  • kongen på haugen
    • barneleik der målet er å nå toppen av ein haug først og hindre andre frå å gjere det same
    • i overført tyding: person som har overtaket eller er dominerande
      • ho har vore konge på haugen i narkotikamiljøet i mange år;
      • seniorlaget var dei verkelege kongane på haugen
  • leggje i haug
    om eldre forhold: gravleggje (1), haugleggje
  • midt i haugen
    blant det middelmåtige eller gjennomsnittlege
    • dei hamna midt i haugen blant deltakarane;
    • filmen landar midt i haugen av sånne filmar
  • over alle haugar
    langt borte;
    langt av stad
  • ta i haugen
    velje på måfå i mengda

bort i/borti tåka

Tyding og bruk

Døme
  • ho svarte bort i tåka;
  • påstandane er heilt borti tåka

i hytt og vêr

Tyding og bruk

utan ein plan eller eit bestemt føremål;
Sjå: hytt, vêr
Døme
  • han svarte i hytt og vêr

tilfeldig

adjektiv

Opphav

etter tysk zufällig; jamfør tilfelle

Tyding og bruk

  1. som hender ved eit tilfelle (2);
    som ikkje er fast eller regelbunden
    Døme
    • få seg eit tilfeldig arbeid;
    • ein tilfeldig forbipasserande ringde politiet
  2. som går føre seg på måfå;
    planlaus, vilkårleg
    Døme
    • eit tilfeldig valt døme;
    • eit tilfeldig utval personar