Nynorskordboka
rause
rausa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rausaå rause | rausar | rausa | har rausa | raus!rausa!rause! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| rausa + substantiv | rausa + substantiv | den/det rausa + substantiv | rausa + substantiv | rausande |
Opphav
samanheng med ruse (3Tyding og bruk
- ruse fram, setje av garde;rase, ramle, gli, falle ned
Døme
- rause utfor stupet;
- det rausa stein i sjøen;
- steinmengder rausa ut
- få til å falle;velte
Døme
- rause ut veden