Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
542 treff

Bokmålsordboka 254 oppslagsord

lydord

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lydhermende ord;
Artikkelside

pappa

substantiv hankjønn

Opphav

av latin papa ‘far’; opprinnelig lydord i barnespråk

Betydning og bruk

Artikkelside

pang 1

substantiv intetkjønn

Opphav

lydord

Betydning og bruk

kort, skarp lyd;
Eksempel
  • høre et skarpt pang
Artikkelside

tute

verb

Opphav

lydord, trolig sammenblanding av norrønt þjóta ‘hyle’ og tysk tuten ‘blåse på horn’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ulven, ugla, vinden tuter;
    • en får tute med de ulvene en er blant – en får gjøre som dem en omgås ; se ulv;
    • bilen, båten, toget tuter – gir fra seg et (langtrukkent) signal
  2. blåse (i lange støt) i et musikkinstrument
    Eksempel
    • tute i hornet
  3. Eksempel
    • hva er det du står og tuter for?

Faste uttrykk

  • tute ørene fulle med
    stadig få høre om noe
    • mor tutet oss ørene fulle om at frokost var dagens viktigste måltid;
    • vi tutes ørene fulle av formaninger
Artikkelside

klinge 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk , lydord; beslektet med klinge (2

Betydning og bruk

blad på kniv, sverd, sabel, kårde eller lignende

Faste uttrykk

  • gå noen på klingen
    gå hardt inn på en med nærgående spørsmål eller lignende
  • krysse klinger
Artikkelside

klukke

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

  1. gi fra seg gurglende lyder
    Eksempel
    • hønene klukket
  2. le med halvkvalte utbrudd
    Eksempel
    • le så en klukker;
    • klukke og le
  3. om væske: skvulpe med surklende lyder
    Eksempel
    • bølgene klukket mot bryggestolpene
Artikkelside

zoome

verb

Uttale

some

Opphav

engelsk zoom, egentlig ‘summe’, lydord

Betydning og bruk

fotografere, filme ved hjelp av zoomobjektiv
Eksempel
  • kamerafolkene zoomet inn det ene motivet vakrere enn det andre
Artikkelside

krakk 3

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk ‘brak’, opprinneleg lydord

Betydning og bruk

økonomisk sammenbrudd;
Eksempel
  • det store krakket i 1929
Artikkelside

visle

verb

Opphav

norrønt hvísla, lydord, beslektet med hviske

Betydning og bruk

  1. lage s- eller sj-lignende lyd, plystre;
    Eksempel
    • visle mellom tennene;
    • vinden vislet i sivet
  2. som adjektiv i presens partisipp:
    Eksempel
    • en vislende slange
Artikkelside

kling 2

interjeksjon

Opphav

lydord

Betydning og bruk

brukt for å etterligne en klingende (2 lyd
Eksempel
  • kling! sa klokka
Artikkelside

Nynorskordboka 288 oppslagsord

lydord, ljodord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lydhermande ord;
Artikkelside

pappa

substantiv hankjønn

Opphav

av latin papa ‘far’; opphavleg lydord i barnespråk

Tyding og bruk

Artikkelside

pang 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

lydord

Tyding og bruk

kort, skarp lyd;
Døme
  • pistolen gav eit skarpt pang
Artikkelside

jodle

jodla

verb

Opphav

av tysk jodeln, opphavleg lydord

Tyding og bruk

syngje utan ord med bråe og stadige overgangar frå brysttone til falsett (særleg kjent frå Alpane)
Artikkelside

pumpe 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå fransk, opphavleg lydord

Tyding og bruk

apparat til å presse eller suge væske eller luft med
Artikkelside

pruste

prusta

verb

Opphav

frå lågtysk ‘nyse’; lydord

Tyding og bruk

puste kraftig og støytvis;
støyte luft ut gjennom nasen
Døme
  • pruste og pese;
  • hesten prustar
  • brukt som adjektiv:
    • eit prustande lokomotiv
Artikkelside

puff 4

interjeksjon

Opphav

lydord

Tyding og bruk

brukt for å gje att lyden av ei utblåsing av røyk eller damp
Døme
  • puff, puff, sa lokomotivet
Artikkelside

prupp

substantiv hankjønn

Opphav

lydord

Tyding og bruk

utslepp av tarmgass;
promp, fjert, fis
Artikkelside

lespe

lespa

verb

Opphav

jamfør engelsk lisp; lydord

Tyding og bruk

uttale s-lyden med tungespissen for langt fram mot tennene, slik at lyden blir mindre skarp
Artikkelside

krakk 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk ‘brak’, opphavleg lydord

Tyding og bruk

økonomisk samanbrot;
Døme
  • krakket i 1929
Artikkelside
Side 1 av 29