Artikkelside

Nynorskordboka

surre 1

surra

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å surraå surresurrarsurrahar surrasurr!surra!surre!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
surra + substantivsurra + substantivden/det surra + substantivsurra + substantivsurrande

Opphav

samanheng med svirre

Tyding og bruk

  1. gje ein susande og dirrande lyd;
    dure veikt;
    Døme
    • flugene surra i glaskarmen;
    • det surra av alle slags tungemål
  2. svive rundt;
    Døme
    • tankar som surra i hovudet;
    • rokkehjulet surra og gjekk