Nynorskordboka
svirre
svirra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å svirraå svirre | svirrar | svirra | har svirra | svirr!svirra!svirre! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| svirra + substantiv | svirra + substantiv | den/det svirra + substantiv | svirra + substantiv | svirrande |
Opphav
frå tysk; samanheng med surre (1Tyding og bruk
- fare med kvinande eller surrande lyd
Døme
- pilene svirra gjennom lufta
- fare hit og dit;flagre uroleg;vimse
Døme
- folk svirra rundt på plassen;
- flaggermusa svirrar gjennom lufta
Døme
- røyken svirra opp;
- hjulet svirrar rundt
- om utsegner, tankar eller liknande: vere i raskt (og kaotisk) omløp
Døme
- rykta svirrar;
- det svirra med rykte på bygda;
- spørsmåla svirrar i hovudet