Bokmålsordboka
onomatopoetikon, onomatopoetikum
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et onomatopoetikon | onomatopoetikonet | onomatopoetika | onomatopoetikaene |
| et onomatopoetikum | onomatopoetikumet | ||
Opphav
fra gresk , av onoma ‘navn, ord’ og poiein ‘skape’Betydning og bruk
lydhermende ord;
Eksempel
- ‘mjaue’ er et onomatopoetikon