Avansert søk

189 treff

Bokmålsordboka 94 oppslagsord

lure 1

verb

Opphav

trolig fra lavtysk luren ‘lure på, bedra’

Betydning og bruk

  1. vente på en anledning;
    holde seg skjult og vokte på noe
    Eksempel
    • katten lurer på fuglene;
    • det lurer farer hvor en går og står
  2. spekulere eller gruble på
    Eksempel
    • hun lurte på hva han egentlig hadde ment med det han sa
  3. Eksempel
    • nå begynner jeg snart å lure på om de kommer
  4. Eksempel
    • lure seg til å gjøre noe;
    • de lurte seg unna alt arbeidet;
    • vi lurte oss forbi vakten
  5. Eksempel
    • han er lett å lure;
    • vi lot oss lure til å tro at det var sant;
    • du lurer ikke meg!

lure 2

verb

Opphav

trolig samme opprinnelse som lure (1

Betydning og bruk

ta seg en lur (2;
sove litt;

lur 4

adjektiv

Opphav

av lure (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et lurt gjemmested;
    • det var ikke så lurt likevel;
    • lur du er!
    • lur som en rev
    • brukt som adverb:
      • blunke lurt
  2. Eksempel
    • det er lurt å spørre først
  3. Eksempel
    • isen kan være lur

undre seg

Betydning og bruk

Se: undre
  1. være forundret;
    Eksempel
    • de undrer seg over fenomenet
  2. spekulere, lure;
    Eksempel
    • han undret seg på hva som ville skje

tilsnike seg

Betydning og bruk

lure til seg;
Eksempel
  • tilsnike seg fordeler

holde noen for narr

Betydning og bruk

lure noen;
Se: narr

la seg ...

Betydning og bruk

gi tillatelse eller mulighet til å;
Se: la
Eksempel
  • la seg intervjue;
  • de lot seg ikke lure;
  • han har latt seg imponere;
  • så fort det lot seg gjøre, var de samlet igjen

komme seg fra

Betydning og bruk

lure seg unna noe;
Se: komme

vite hvor en har noen

Betydning og bruk

vite hva en kan vente av noen;
Se: ha
Eksempel
  • de vet hvor de har ham og slipper å lure på hva han tenker og gjør;
  • hun er en slik som en ikke vet hvor en har

forundre seg

Betydning og bruk

undres (2), lure på;
bli overrasket av;
Eksempel
  • det forundrer meg ikke!
  • han sluttet aldri å forundre seg over menneskene

Nynorskordboka 95 oppslagsord

lure 1

lura

verb

Opphav

truleg frå lågtysk luren ‘lure på, bedra’

Tyding og bruk

  1. vente på eit høve;
    halde seg skjult og lytte eller sjå etter noko
    Døme
    • katten ligg og lurer på fuglane;
    • det lurer farar kvar ein går
  2. spekulere eller gruble på noko
    Døme
    • eg lurer på kor gammal ho er
  3. Døme
    • no er det snart slik at eg lurer på om dei kjem
  4. gå fram på ein listig eller gløgg måte;
    Døme
    • lure seg til å gjere noko;
    • dei lurte seg unna dugnaden;
    • vi lurte oss forbi vakta
  5. Døme
    • der lurte du han godt!
    • eg vart lurt for vekslepengane;
    • vi lot oss lure av svindlarar

lure 2

lura

verb

Opphav

truleg same opphav som lure (1

Tyding og bruk

ta seg ein lur (2;
sove litt;

lur 4

adjektiv

Opphav

av lure (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein lur gøymestad;
    • det var ein lur plan;
    • no må vi finne på noko lurt!
    • lur som ein rev
    • brukt som adverb:
      • smile lurt
  2. Døme
    • det er lurt å spørje kjentfolk
  3. Døme
    • isen kan vere lur

sjølvbedrag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å lure seg sjølv;
Døme
  • det er sjølvbedrag å tru noko slikt

gonge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ganga; samanheng med (1 og gang

Tyding og bruk

  1. det å gå på føtene;
    måte å gå på;
    Døme
    • gå i sakte gonge;
    • ha lett gonge;
    • kjenne nokon på gonga;
    • ein times gonge herifrå
  2. rørsle, funksjon, drift
    Døme
    • kome i gonge;
    • få noko i gonge;
    • i full gonge
  3. Døme
    • gå på gonger
  4. Døme
    • få gonge på ølet

Faste uttrykk

  • kjenne lusa på gonga
    vite kva ein kan vente seg fordi ein kjenner nokon godt;
    kjenne att ein viss type
    • ho kjente lusa på gonga og lét seg ikkje lure
  • vere på gonga
    skulle til å gå

vasskorpe, vass-skorpe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • liggje og lure i vasskorpa
    snart kome til å gjere seg gjeldande;
    vente på eit godt høve;
    vente på eit gjennombrot

unna

preposisjon

Opphav

norrønt undan; samanheng med under (2

Tyding og bruk

  1. i retning bort frå;
    utanom
    Døme
    • sleppe unna forfølgjarane;
    • kome seg unna politiet;
    • styre unna trafikken
  2. bort frå plikt, fare eller liknande som ein vil unngå
    Døme
    • lure seg unna arbeidet;
    • halde seg unna alkohol;
    • trekkje seg unna slåstinga
  3. i ein viss avstand frå;
    borte frå
    Døme
    • ei mil unna land;
    • han fann seg ein plass eit stykke unna dei andre
  4. i same lei som
    Døme
    • ro unna vinden
  5. ned frå, nedover
    Døme
    • det dryp unna taket;
    • gå unna bakken
  6. fram frå, til dømes om noko som har vore under eller bak
    Døme
    • ta stolen unna bordet;
    • sola kjem unna fjellet
  7. brukt som adverb: bort (frå person, stad eller stode);
    i ei anna retning enn før
    Døme
    • trekkje seg unna;
    • kome seg unna;
    • sleppe unna;
    • ho snudde seg unna;
    • ho måtte bøye unna for presset
  8. brukt som adverb: bort (ved å få til å forsvinne eller plassere på ein annan stad);
    til sides
    Døme
    • dei skremde hunden unna;
    • flytte noko unna;
    • gøyme noko unna;
    • dei har halde unna ein million
  9. brukt som adverb: borte (frå ein stad, eit tidspunkt eller ein tilstand)
    Døme
    • halde seg unna;
    • ligg unna sakene mine!
    • dei bur eit stykke unna;
    • jula er ikkje langt unna;
    • freden tyktes lenger unna enn nokon gong
  10. brukt som adverb: ferdig, fullført
    Døme
    • ho fekk oppvasken unna i ein fei;
    • du må gjere unna arbeidet
  11. brukt som adverb i uttrykk for å unnslippe plikter, arbeid eller vanskar
    Døme
    • lure seg unna;
    • sluntre unna

Faste uttrykk

  • unna for unna
    utan opphald;
    i eitt;
    raskt
    • det går unna for unna
  • unna veg!
    gje plass!

undre 2

undra

verb

Opphav

norrønt undra; samanheng med under (1

Tyding og bruk

  1. gjere undren;
    forundre, overraske;
    jamfør undrande
    Døme
    • det undrar meg at han gjorde dette;
    • det skulle ikkje undre meg
  2. lure på
    Døme
    • eg undrar om han kjem

Faste uttrykk

  • undre seg
    • vere forundra;
      undrast (1)
      • undre seg over slik framferd
    • spekulere, lure;
      undrast (2)
      • undre seg på korleis det heng saman

undrast

verb

Opphav

norrønt undrast

Tyding og bruk

  1. vere forundra;
    Døme
    • ein må undrast om det som skjedde
  2. tenkje over, lure, spekulere;
    Døme
    • undrast på korleis det vil gå;
    • det har eg undrast mykje på

Faste uttrykk

  • ikkje å undrast på
    rimeleg, forståeleg
    • det er ikkje å undrast på at mismotet tok overhand

telje

telja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt telja

Tyding og bruk

  1. slå fast kor mange einingar det er av noko i ei mengd (ved å peike eller nemne)
    Døme
    • telje bøkene i hylla;
    • telje pengarrekne saman
  2. halde tal på, rekning med
    Døme
    • telje trafikken på riksvegen;
    • telje dagane til jul;
    • dagane dine er taldedi tid er over, du skal snart døy
  3. nemne tal etter kvarandre i den rekkjefølgja dei står i talrekkja
    Døme
    • telje til ti
    • markere ved å nemne (ei stuttare rekkje) tal høgt
      • telje takta
  4. ha vekt, ha noko å seie, ha verdi
    Døme
    • gjere ein innsats som tel;
    • her er det berre makta som tel;
    • telje med i kulturlivet;
    • telje som den sprekaste i bygdabli rekna
  5. omfatte, vere på
    Døme
    • flokken tel sju dyr
  6. Døme
    • telje nokon til (el. frå) å reise
  7. i uttrykk:
    Døme
    • telje på knappanelure på om ein skal satse; vere uviss på kva ein skal gjere

Faste uttrykk

  • telje med
    bli rekna med, bli tillagd vekt; vere av verdi
  • telje over
    telje for å kontrollere