Nynorskordboka
narre
narra
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å narraå narre | narrar | narra | har narra | narr!narra!narre! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
narra + substantiv | narra + substantiv | den/det narra + substantiv | narra + substantiv | narrande |
Opphav
frå tysk; jamfør narrTyding og bruk
Døme
- narre nokon til å tru noko
Faste uttrykk
- narre aprilfortelje ei usann historie 1. april
- å narre april er ein gammal skikk