Nynorskordboka
bløffe
bløffa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bløffaå bløffe | bløffar | bløffa | har bløffa | bløff!bløffa!bløffe! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| bløffa + substantiv | bløffa + substantiv | den/det bløffa + substantiv | bløffa + substantiv | bløffande |
Opphav
av engelsk bluff (verb)Tyding og bruk
medvite villeie nokon ved å framstille noko annleis enn det faktisk er;
Døme
- prøve å bløffe tollarane;
- bløffe seg fram