Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

lunge

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt lunga

Betydning og bruk

  1. hver halvdel av åndedrettsorgan i brystet på virveldyr som puster i luft;
    organ for ånding i luft
    Eksempel
    • fylle lungene med luft;
    • rope av sine lungers fulle kraft;
    • punktere den ene lungen;
    • hos lungefiskene tjener svømmeblæra som lunger
  2. Eksempel
    • ta vare på de grønne lungene i byen

Nynorskordboka 3 oppslagsord

lunge

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lunga

Tyding og bruk

  1. kvar halvdel av andingsorgan i brystet på virveldyr som pustar i luft;
    organ for anding i luft
    Døme
    • fylle lungene med luft;
    • punktere eine lunga;
    • spedbarnet har sterke lunger
  2. Døme
    • ta vare på dei grøne lungene i byen

punktere

punktera

verb

Opphav

frå mellomalderlatin

Tyding og bruk

  1. setje prikkar
    Døme
    • punktere ei linje
  2. stikke eller få stukke hol på, særleg noko det er luft eller gass inni
    Døme
    • punktere lunga;
    • punktere på høgre framhjulet;
    • bilen punkterte
    • brukt som adjektiv:
      • ein punktert luftmadrass
  3. i overført tyding: øydeleggje eller få til å miste futten
    Døme
    • utvisinga punkterte kampen

Faste uttrykk

  • punktert note
    note med eit punktum etter som viser at lengda er ein og ein halv gong den opphavleg lengda

framandlekam

substantiv hankjønn

Opphav

etter latin corpus alienum

Tyding og bruk

  1. partikkel eller annan ting som ikkje høyrer til der han er, og som kan skade
    Døme
    • ein framandlekam i mjølka;
    • finne ein framandlekam i lunga
  2. i overført tyding: framandelement
    Døme
    • han er ein framandlekam i laget