Avansert søk

13 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

lend

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt lend

Betydning og bruk

  1. særlig i bibelspråk og i poesi: del av ryggen som ligger mellom brystkassen og hoftebeinet;

kryss 1

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk kruze; fra latin crucem, av crux ‘kors’

Betydning og bruk

  1. figur dannet av to (ofte skråstilte) linjer eller gjenstander som skjærer hverandre
    Eksempel
    • sette et kryss i margen på boka;
    • få skiene i kryss;
    • stå med armene i kryss
  2. noe som ligner et kryss (1, 1)
    Eksempel
    • kollisjonen skjedde i krysset
  3. øvre hjørne i et mål
    Eksempel
    • ballen gikk inn helt oppe i krysset
  4. redskap til å skru av og på bilhjul med
  5. bakre del av kropp på husdyr;
  6. kryssende bevegelse
    Eksempel
    • båten gjorde et kryss opp mot vinden
  7. i musikk: fortegn (♯) som markerer at den noten det gjelder, skal forhøyes et halvt trinn;
    jamfør B (1, 3)
    Eksempel
    • kryss for f blir fiss

Faste uttrykk

  • kryss på linja
    • om eldre forhold: kluss med telefonforbindelsen
    • misforståelse
  • på kryss og tvers
    i alle retninger
    • de gjennomsøkte området på kryss og tvers
  • sette kryss i taket
    markere noe uventet (som en er glad for)

lendeklede

substantiv intetkjønn

Opphav

av lend

Betydning og bruk

tøystykke som dekker hoftepartiet

lumbago

substantiv hankjønn

Opphav

fra senlatin; av latin lumbus ‘lend’

Betydning og bruk

smerter i korsryggen;

flanke

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk flanc ‘side, lend’

Betydning og bruk

  1. bukside på dyr
  2. ytterste side av en militær formasjon;
    Eksempel
    • angripe i flanken
  3. side av en fotballbane
    Eksempel
    • føre ballen fram på flanken
  4. politisk gruppering i ytterkanten av et parti eller en bevegelse;

Nynorskordboka 8 oppslagsord

lend

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lend

Tyding og bruk

  1. særleg i bibelmål og i poesi: del av ryggen som ligg mellom brystkassa og hoftebeinet;

lende 2

lenda

verb

Opphav

norrønt lenda; av land (1

Tyding og bruk

leggje eller kome til land;
Døme
  • båten lenda i støa

kryss 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk kruze; frå latin crucem, av crux ‘kross’

Tyding og bruk

  1. figur av to (oftast skråstilte) linjer eller gjenstandar som skjer kvarandre
    Døme
    • setje kryss i margen på ei bok;
    • få skia i kryss;
    • leggje armane i kryss
  2. noko som liknar eit kryss (1, 1)
    Døme
    • dei kolliderte i krysset
  3. øvre hjørne i eit mål
    Døme
    • ho skaut oppe i krysset
  4. reiskap til å skru av og på bilhjul med
  5. bekkenpartiet og den bakre, kjøtfulle delen av kroppen på husdyr;
  6. kryssande rørsle
    Døme
    • båten gjorde eit kryss mot vinden
  7. i musikk: teiknet ♯ som høgjer ein tone eit halvt steg;
    jamfør B (1, 3)
    Døme
    • kryss for f blir fiss

Faste uttrykk

  • kryss på linja
    • om eldre forhold: kluss med telefonsambandet
    • misforståing
  • på kryss og tvers
    i alle retningar
    • dei søkte gjennom området på kryss og tvers
  • setje kryss i taket
    markere noko heilt uventa (som ein er glad for)

lumbago

substantiv hankjønn

Opphav

frå seinlatin; av latin lumbus ‘lend’

Tyding og bruk

smerter i korsryggen;

lendeklede

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lend

Tyding og bruk

tøystykke som dekkjer hoftepartiet

veikrygg

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lend, smalrygg, krossrygg

dov 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt dǫf

Tyding og bruk

kryss, lend (på dyr);

flanke

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk flanc ‘side, lend’

Tyding og bruk

  1. bukside på dyr
  2. ytste side av ein militær formasjon;
    Døme
    • eit åtak på høgre flanke
  3. side av ei fotballbane
    Døme
    • spelaren vart flytta inn frå flanken
  4. politisk gruppering i ytterkanten av eit parti eller ei rørsle;