Avansert søk

61 treff

Bokmålsordboka 29 oppslagsord

kvikk

adjektiv

Opphav

norrønt kvikr ‘levende, kvikk’

Betydning og bruk

  1. livlig, rask
    Eksempel
    • en kvikk unge;
    • spille en kvikk vals
    • brukt som adverb:
      • la det gå litt kvikt!
  2. gløgg, snartenkt
    Eksempel
    • et kvikt hode;
    • være kvikk i replikken
  3. bevegelig, flytende;

kvikke

verb

Faste uttrykk

  • kvikke opp
    sette i godt humør;
    live opp
    • det kvikker opp med levende planter
  • kvikke seg
    skynde seg
    • han kvikket seg inn til byen
  • kvikke seg opp
    styrke seg;
    hente krefter
    • hun gikk på kafé for å kvikke seg opp

frisk på levra

Betydning og bruk

uredd, kvikk, lystig;
Se: lever

snar 2

adjektiv

Betydning og bruk

kvikk, rask;
jamfør snart
Eksempel
  • en snar bevegelse;
  • snar som et lyn;
  • snar i vendingen;
  • være snar til å oppfatte;
  • det er håp for en snarere løsning;
  • finne de snareste veiene

Faste uttrykk

  • bedre føre var enn etter snar
    det er bedre å se seg for enn å bøte på skadene etterpå

rask 2

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. hurtig, kvikk
    Eksempel
    • en rask hest;
    • være rask til beins;
    • i et raskere tempo;
    • raskeste vei til sentrum;
    • være rask med å ta kontakt;
    • de er raske til å tilpasse seg
    • brukt som adverb:
      • raskest mulig;
      • reagere raskt
  2. sunn, frisk
    Eksempel
    • rask og rørig;
    • være frisk og rask

Faste uttrykk

  • være rask på labben
    reagere hurtig

lever

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt lifr

Betydning og bruk

stor kjertel som skiller ut galle (1, 1)
Eksempel
  • ha småsei og lever til middag;
  • leveren bryter ned alkohol

Faste uttrykk

  • frisk på levra
    uredd, kvikk, lystig
  • snakke rett fra levra
    si rett ut det en mener
    • hun snakker alltid rett fra levra

kvikne

verb

Opphav

norrønt kvikna; av kvikk

Betydning og bruk

komme til krefter
Eksempel
  • han kviknet og løp forbi de andre

Faste uttrykk

  • kvikne til
    • bli friskere
      • kvikne til igjen etter sykdommen
    • bli i bedre humør;
      livne til
      • kvikne til av musikken

kvikksølv

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kviksilfr, etter latin argentum vivum ‘levende sølv’; jamfør kvikk

Betydning og bruk

  1. giftig, sølvhvitt metalliskgrunnstoff (1) med atomnummer 80;
    kjemisk symbol Hg
  2. målesøyle i termometer;
    temperatur
    Eksempel
    • kvikksølvet stod på 20 °C

Faste uttrykk

  • ha kvikksølv i baken
    ikke kunne holde seg i ro;
    være rastløs

frisk 2

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som fersk

Betydning og bruk

  1. som ikke har begynt å tape seg;
    fersk, god, uskjemt, ren
    Eksempel
    • friske egg;
    • friske grønnsaker;
    • friske blomster;
    • frisk luft;
    • ha frisk pust
  2. fornyet, usvekket
    Eksempel
    • friskt mot;
    • slippe til friske krefter;
    • leve i friskt minne
  3. nylig hendt eller laget;
    fersk
    Eksempel
    • friske spor;
    • friske inntrykk
  4. som har god helse;
    motsatt syk
    Eksempel
    • bli frisk av sykdommen;
    • være frisk og rask;
    • hun er fortsatt ikke frisk etter skaden
  5. livlig, kvikk, feiende
    Eksempel
    • friske farger;
    • frisk kjøring;
    • et friskt oppgjør;
    • friske fraspark;
    • godt spill og friske takter i laget
    • brukt som adverb
      • vinden blåste friskt
  6. direkte (3), vågal, uredd
    Eksempel
    • hun holdt en frisk tale i FN
  7. forfriskende, svalende;
    kald
    Eksempel
    • et friskt bad;
    • friskt vær;
    • det er friskt på fjellet i dag

Faste uttrykk

  • frisk bris
    middels sterk vind med styrke fra 8,0 til 10,7 meter per sekund

vever 2

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt vafra ‘fare hit og dit’

Betydning og bruk

kvikk og lett;
livlig
Eksempel
  • ekornet er et vevert dyr;
  • en vever kvinne

Nynorskordboka 32 oppslagsord

kvikk

adjektiv

Opphav

same opphav som kvik (2

Tyding og bruk

  1. livleg, rask;
    • brukt som adverb:
      • la det gå kvikt!
  2. gløgg, snartenkt
    Døme
    • eit kvikt hovud;
    • vere kvikk i replikken
  3. rørleg, flytande;

kvikke

kvikka

verb

Opphav

av kvikk

Faste uttrykk

  • kvikke opp
    setje i godt humør;
    live opp
    • han kvikka opp stemninga
  • kvikke seg
    skunde seg
    • dei må kvikke seg med å avgjere saka
  • kvikke seg opp
    styrke seg;
    hente krefter
    • ho kvikkar seg opp med ein kaffikopp

snar 2

adjektiv

Opphav

norrønt snarr; samanheng med snare (2

Tyding og bruk

kvikk, rask, snøgg;
jamfør snart
Døme
  • snar som eit lyn;
  • snar i snuinga;
  • vere snar til å oppfatte;
  • bringe saka til ei snarare løysing;
  • finne den snaraste vegen

Faste uttrykk

  • betre føre var enn etter snar
    det er betre å sjå seg føre enn å bøte på skadene etterpå

skarp 2

adjektiv

Opphav

norrønt skarpr

Tyding og bruk

  1. som skjer godt;
    med kvass kant eller spiss
    Døme
    • ein skarp kniv;
    • skarpe klør
  2. spiss, brå
    Døme
    • eit skarpt hjørne;
    • ein skarp sving
  3. klar og tydeleg;
    Døme
    • skarpe andletsdrag;
    • eit skarpt fotografi;
    • dra ei skarp grense
  4. om luft, lukt, lyd eller lys: bitande, stikkande;
    gjennomtrengjande;
    blendane, sterk;
    Døme
    • skarp vårluft;
    • ein ost med skarp lukt;
    • ho hadde ei skarp røyst;
    • ein morgon med skarpt lys
  5. om jord: full av sand og stein;
    Døme
    • ein furumo med skarp jord
  6. om sans eller sanseorgan: som oppfattar klart;
    god
    Døme
    • ha skarpt syn;
    • ha eit skarpt øyre
  7. rask i tanke og oppfatning;
    gløgg, intelligent
    Døme
    • dei skarpaste forskarane
  8. hard, streng, nådelaus;
    Døme
    • få skarp kritikk;
    • gje ei skarp irettesetjing;
    • vere under skarpt oppsyn;
    • det vart ei skarp tevling
    • brukt som adverb:
      • sjå skarpt på nokon
  9. som har prosjektil
    Døme
    • skarpe skot
    • brukt som substantiv:
      • skyte med skarpt
  10. kvikk, rask
    Døme
    • det gjekk i skarpt trav

Faste uttrykk

  • ein skarp ein
    dram med sterkt brennevin
    • ta seg ein skarp ein
  • gjere det skarpt
    prestere svært godt
    • han gjorde det skarpt til eksamen
  • ikkje den skarpaste kniven i skuffa
    ikkje blant dei klokaste;
    mindre intelligent
  • skarp tunge
    krass og direkte måte å snakke på
    • ein forfattar med skarp tunge og ein kvass penn
  • skarpt føre
    skiføre med hard, grovkorna snø

rask 2

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. snøgg, kvikk
    Døme
    • ein rask bil;
    • vere rask til beins;
    • i eit raskare tempo;
    • ta den raskaste vegen;
    • vere rask med å trekkje ei slutning;
    • dei er raske til å unnskylde seg
    • brukt som adverb:
      • raskast mogleg;
      • reagere raskt
  2. sunn, frisk
    Døme
    • rask og rørig;
    • vere frisk og rask

Faste uttrykk

  • vere rask på labben
    reagere hurtig

omløp, omlaup

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • jorda bruker eitt år på omløpet kring sola
  2. det å flytte seg i eit lukka krinsløp
  3. Døme
    • setje pengar i omløp;
    • eit rykte som er i omløp
  4. tid som går med til å dyrke alle vekstane i eit vekselbruk éin gong på same jordteigen

Faste uttrykk

  • ha omløp i hovudet
    vere kvikk i tankegangen;
    ha god forstand

kvikksølv, kvikksylv

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kviksilfr, etter latin argentum vivum ‘levande sylv’; jamfør kvikk

Tyding og bruk

  1. giftig, sølvkvitt metallisk grunnstoff (1) som har atomnummer 80;
    kjemisk symbol Hg
  2. målesøyle i termometer;
    temperatur
    Døme
    • kvikksølvet står på 20 °C

Faste uttrykk

  • ha kvikksølv i baken
    ikkje kunne halde seg i ro;
    vere rastlaus

frisk 2

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; same opphav som fersk

Tyding og bruk

  1. som ikkje har byrja å tape seg;
    fersk, god, uskjemd, rein
    Døme
    • friske grønsaker;
    • friske egg;
    • frisk blomstrar;
    • fylle på friskt vatn;
    • sleppe inn frisk luft;
    • ha frisk pust
  2. fornya, uveikt
    Døme
    • friskt mot;
    • sleppe til friske krefter;
    • leve i friskt minne
  3. nyleg hend eller laga;
    fersk
    Døme
    • friske spor;
    • friske inntrykk
  4. som har god helse;
    motsett sjuk
    Døme
    • bli frisk etter sjukdomen;
    • ikkje kjenne seg heilt frisk;
    • vere frisk og sterk;
    • ho vart frisk av lungebetennelsen
  5. livleg, kvikk, feiande
    Døme
    • friske fargar;
    • frisk musikk;
    • frisk vind;
    • friskt tråv;
    • friske fråspark;
    • han var ein frisk kar
    • brukt som adverb
      • det brann friskt
  6. direkte (3), vågal, uredd
    Døme
    • vi må tole såpass frisk tale
  7. forfriskande, kveikjande, svalande;
    kald
    Døme
    • friskt vêr;
    • ta seg eit friskt bad;
    • det er friskt ute no

Faste uttrykk

  • frisk bris
    middels sterk vind med styrke frå 8,0 til 10,7 meter per sekund

triven

adjektiv

Opphav

norrønt þrifinn; samanheng med trivast

Tyding og bruk

frisk, kvikk;
arbeidsam, verksam

smågut

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. liten gut;
    gutunge
    Døme
    • ein kvikk liten smågut
  2. i overført tyding: uviktig person
    Døme
    • han er ingen smågut på sitt felt