Nynorskordboka
stolt
прикметник
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
| stolt | stolt | stolte | stolte |
| ступені порівняння | ||
|---|---|---|
| вищий | найвищий неозначена форма | найвищий означена форма |
| stoltare | stoltast | stoltaste |
Походження
norrønt stoltr, stolz; frå lågtyskЗначення та вживання
- glad og nøgd eller triumferande over noko eller nokon ein har ei særleg tilknyting til, til dømes ein prestasjon eller noko ein eig;
Приклад
- han er stolt av å ha vunne løpet;
- ho var veldig stolt over barnebarna
- som fører med seg heider og ære;som ein opplever som stor
Приклад
- ei stolt stund i livet
Приклад
- stolte draumar
- flott, staselig;
Приклад
- eit stolt kvinnfolk;
- ei stolt skute