Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
28 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

kutt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • dele opp kjøtt med raske kutt
  2. merke etter skjæring eller kutting;
    sår etter noe skarpt
    Eksempel
    • få et kutt over øyet
  3. Eksempel
    • ha ambisiøse mål for kutt av klimagassutslipp;
    • det blir kutt i neste års budsjett
  4. avskåret bit;
    Eksempel
    • det lå igjen en del kutt
  5. Eksempel
    • NRK sendte noen kutt fra debatten
Artikkelside

kute

verb

Opphav

opprinnelig ‘gå bøyd’

Betydning og bruk

løpe av gårde;
Eksempel
  • kute og springe
Artikkelside

kutte 2

verb

Opphav

jamfør engelsk cut

Betydning og bruk

  1. skjære eller hogge raskt;
    Eksempel
    • kutte tauet;
    • kutte seg i fingeren
  2. bryte av, stanse
    Eksempel
    • kutte strømmen;
    • kutte av midt i talen
  3. skjære ned, redusere
    Eksempel
    • butikken kuttet prisene;
    • vi må kutte utslippene av klimagasser;
    • de måtte kutte i bevilgningene

Faste uttrykk

  • kutte ned på
    redusere
    • de vurderer å kutte ned på forbruket
  • kutte svinger
    • svinge så skarpt at en kommer over i innersvingene
    • ta snarveier for å oppnå noe
  • kutte ut
    • slutte med;
      fjerne, sløyfe
      • kutte ut alkohol og sigaretter;
      • 150 årsverk skulle kuttes ut
    • slutte, stanse
      • hold opp, da, kutt ut!
      • kan du ikke bare kutte ut!
Artikkelside

blø

verb

Opphav

norrønt blǿða; beslektet med blod

Betydning og bruk

  1. miste blod;
    lide blodtap
    Eksempel
    • blø fra hodet;
    • blø på kneet;
    • blø neseblod;
    • blø i hjel;
    • han blødde kraftig
  2. skille ut blod
    Eksempel
    • såret blør;
    • det blødde fra et kutt over øyet
    • brukt som adjektiv:
      • blødende magesår
  3. skille ut væske eller farge
    Eksempel
    • treet blør;
    • dongeribuksa blør
  4. brukt billedlig i uttrykk for sorg og smerte
    Eksempel
    • med blødende hjerte;
    • mitt hjerte blødde for henne
  5. i overført betydning: unngjelde, svi
    Eksempel
    • dette kommer du til å få blø for!
  6. i overført betydning: bli tappet for nødvendige ressurser, verdier eller lignende
    Eksempel
    • regjeringspartiene blør
  7. brukt poetisk: lyse rødt
    Eksempel
    • himmelen blør
Artikkelside

snitt 2

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk, lavtysk, av lavtysk sniden; tysk schneiden ‘skjære’

Betydning og bruk

  1. det å snitte eller skjære, kutt
    Eksempel
    • sprette opp fisken med raske snitt
    • de renskårne bladkantene på en bok
      • gullsnitt
    • skisse av noe som en tenker seg gjennomskåret
      • lengdesnitt, tverrsnitt;
      • det gylne snitt – se gyllen
  2. bilde, figur skåret ut i tre
    Eksempel
    • tresnitt
  3. redskap til å lage gjenger med
    Eksempel
    • gjengesnitt
  4. måte som noe er skåret opp, laget på
    Eksempel
    • en dress med moderne snitt;
    • tobakk av fint snitt
    • i overført betydning:
      • en kriminalroman av gammelt snitt
  5. Eksempel
    • finne på alle slags snitt
  6. Eksempel
    • holde en fart på 60 km/t i snitt
Artikkelside

skår 4

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som skar (2

Betydning og bruk

  1. stykke av istykkerslått glass, steintøy eller lignende
    Eksempel
    • vasen ble knust i tusen skår;
    • han plukket forsiktig opp skårene
  2. kutt eller innsnitt der materialet er borte;
    Eksempel
    • det var dype skår i bordplata

Faste uttrykk

  • skår i gleden
    noe som ødelegger noe positivt
    • regnværet var et skår i gleden;
    • eneste skår i gleden var at keeperen ble skadd;
    • skåret i gleden var at faren ikke kunne komme
Artikkelside

stripse

verb

Betydning og bruk

  1. feste noe ved hjelp av strips (1)
    Eksempel
    • stripse fast lykta til sykkelen
  2. lukke med strips (2)
    Eksempel
    • han måtte stripse et kutt i bakhodet
Artikkelside

skattekutt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

reduksjon av skatt;
jamfør kutt (3)
Artikkelside

kutte ut

Betydning og bruk

Se: kutte
  1. slutte med;
    fjerne, sløyfe
    Eksempel
    • kutte ut alkohol og sigaretter;
    • 150 årsverk skulle kuttes ut
  2. slutte, stanse
    Eksempel
    • hold opp, da, kutt ut!
    • kan du ikke bare kutte ut!
Artikkelside

bemanningskutt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kutt (3) i bemanning
Eksempel
  • selskapet varsler bemanningskutt tross gode resultater
Artikkelside

Nynorskordboka 14 oppslagsord

kutt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gjere nokre raske kutt med kniven
  2. merke etter skjering eller kutting;
    sår etter noko skarpt
    Døme
    • få kutt og risp
  3. Døme
    • stille krav om store kutt av klimagassutslepp;
    • kutt i produksjonen av råolje
  4. avskoren bit;
    Døme
    • ved sagstolen låg det att kutt
  5. Døme
    • kutt frå eit lydopptak;
    • NRK sende nokre kutt frå debatten
Artikkelside

kute

kuta

verb

Opphav

opphavleg ‘gå bøygd’

Tyding og bruk

renne av stad;
springe;
gå raskt
Døme
  • kute av stad
Artikkelside

kutte 2

kutta

verb

Opphav

jamfør engelsk cut

Tyding og bruk

  1. skjere eller hogge raskt;
    Døme
    • kutte tauet;
    • kutte seg i fingeren
  2. bryte av, stanse
    Døme
    • kutte straumen;
    • kutte av midt i tala
  3. skjere ned, redusere
    Døme
    • kutte prisane;
    • vi må kutte utsleppa av klimagassar;
    • dei kutta i kulturbudsjettet

Faste uttrykk

  • kutte ned på
    redusere
    • kutte ned på drikkinga i helgene
  • kutte svingar
    • svinge så krapt at ein kjem over i innersvingane
    • ta snarvegar for å oppnå noko
  • kutte ut
    • slutte med;
      fjerne, ta ut
      • kutte ut alle gamle tradisjonar
    • slutte, stogge
      • kutt ut, ikkje gjer det der!
      • kan du ikkje berre kutte ut!
Artikkelside

ved 2

preposisjon

Opphav

norrønt við, viðr

Tyding og bruk

  1. tett attmed;
    i nærleiken av
    Døme
    • sitje ved bordet;
    • dei sette seg ved bordet;
    • eg fekk eit kutt ved nasen;
    • inne ved veggen;
    • ute ved kysten;
    • slaget ved Kringen
  2. brukt for å vise tilknyting til institusjon, arrangement eller liknande;
    jamfør på (5)
    Døme
    • studere ved universitetet;
    • vere tilsett ved fabrikken;
    • vere til stades ved ei tilstelling
  3. brukt for å uttrykkje at ein viss eigenskap eller ei viss stode er knytt til noko eller nokon
    Døme
    • ha noko framandt ved seg;
    • peike på ulike sider ved saka
  4. brukt for å uttrykkje ein viss fysisk eller mental tilstand
    Døme
    • vere ved god helse;
    • eg er ved godt mot;
    • ho var ved medvit da ambulansen kom
  5. brukt for å nemne eit omtrentleg tidspunkt (eller ei hending brukt som tidsreferanse)
    Døme
    • ved totida;
    • ved avreisa;
    • ved fleire høve
  6. som følgje av;
    Døme
    • hattane vart ombytte ved eit mistak;
    • bli redda ved eit utruleg hell;
    • glede seg ved noko
  7. når det gjeld;
    Døme
    • det er ikkje noko å gjere ved det
  8. brukt for å nemne middel eller måte: gjennom, av, med
    Døme
    • klare seg ved eiga hjelp;
    • ved hjelp av eigne krefter;
    • få pengane ved å vende seg til banken
  9. brukt for å nemne den ansvarlege eller handlande i ein viss samanheng
    Døme
    • idrettslaget møtte ved formannen;
    • brevet gjekk til Universitetet ved rektor
  10. brukt for å uttrykkje at ei handling er retta mot nokon;
    Døme
    • dei var gode ved han;
    • tale ved nokon
  11. brukt som adverb i samband med visse verb
    Døme
    • leggje ved svarporto

Faste uttrykk

  • bli ved
    halde fram med
    • han kjem til å bli ved å nekte for dette
  • stå ved
    vedkjenne seg
    • har du lova det, må du stå ved det;
    • eg står ved valet mitt
  • talast/snakkast ved
    ta seg ein prat
    • dei hadde talast ved fleire gonger
  • vare ved
    halde fram
    • den væpna konflikten har vart ved i fleire år
  • vere ved
Artikkelside

snitt 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, tysk av, lågtysk sniden, tysk schneiden ‘skjere’; samanheng med snide

Tyding og bruk

  1. det å snitte, skjere (snøgt) av eller inn i noko;
    Døme
    • sprette opp fisken med raske snitt
  2. flate som kjem fram ved gjennomskjering
    Døme
    • lengdesnitt;
    • tverrsnitt;
    • granske snittet der greina var avsaga;
    • snittet på ei bok – dei reinskorne bladkantane
  3. teikning, skisse som gjev att (i mindre målestokk) eit tenkt plan som skjer gjennom ein konstruksjon (maskin, bygning og liknande)
    Døme
    • eit snitt av motoren med namn på dei ulike delane
  4. bilete, figur skore(n) ut i tre
    Døme
    • tresnitt
  5. reiskap til å lage gjenge med
    Døme
    • gjengesnitt
  6. måte som noko er skore opp eller laga på
    Døme
    • ein dress med moderne snitt;
    • tobakk av fint snitt
    • i overført tyding:
      • ein kriminalroman av gammalt snitt
  7. Døme
    • finne på alle slags snitt
  8. Døme
    • halde ein fart på 60 km/t i snitt
Artikkelside

be 1, bede

beda

verb

Opphav

norrønt biðja

Tyding og bruk

  1. vende seg til (nokon) med bøn (om noko);
    Døme
    • be nokon om å gjere noko;
    • be om lov;
    • be seg fri
  2. halde bøn;
    gå i forbøn for
    Døme
    • be for maten;
    • be til Gud;
    • be for nokon
  3. Døme
    • dei bad farvel
  4. by inn;
    Døme
    • be nokon på kaffi
  5. Døme
    • ho gjekk i gardane og bad

Faste uttrykk

  • be for seg
    be om å bli behandla skånsamt
    • han bad tynt for seg
  • be om bråk
    framkalle bråk;
    provosere
    • å leggje til rette for kutt i ordningar er å be om bråk
  • be seg unna
    be seg friteken;
    orsake seg for å få sleppe
  • ikkje la seg be to gonger
    ikkje nøle
Artikkelside

skattekutt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

reduksjon av skatt;
jamfør kutt (3)
Artikkelside

be om bråk

Tyding og bruk

framkalle bråk;
provosere;
Sjå: be
Døme
  • å leggje til rette for kutt i ordningar er å be om bråk
Artikkelside

kutte ut

Tyding og bruk

Sjå: kutte
  1. slutte med;
    fjerne, ta ut
    Døme
    • kutte ut alle gamle tradisjonar
  2. slutte, stogge
    Døme
    • kutt ut, ikkje gjer det der!
    • kan du ikkje berre kutte ut!
Artikkelside

skjer 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av skjere (3

Tyding og bruk

  1. kutt, skar, snitt
  2. Døme
    • gå med lange skjer på langsidene
  3. skarp, skjerande del på noko;
    jamfør plogskjer
  4. rørsle bort frå retninga
    Døme
    • båten tok eit skjer
Artikkelside
Side 1 av 2