Nynorskordboka
tigge
tigga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tiggaå tigge | tigg | tagg | har tigge | tigg! |
| tiggar | tigga | har tigga | tigg!tigga!tigge! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tiggen + substantiv | tigge + substantiv | den/det tigne + substantiv | tigne + substantiv | tiggande |
| tigga + substantiv | tigga + substantiv | den/det tigga + substantiv | tigga + substantiv | |
Opphav
norrønt þiggja ‘få, ta imot’Tyding og bruk
- be om (å få)
Døme
- tigge juling
- be tynt, naudbe, bønfalle
Døme
- tigge om å få bli med
- be om mat, pengar eller anna til livsopphald eller til eit godt føremål
Døme
- tigge på, ved dørene;
- tigge vinstar til basaren