Перейти до основного вмісту
Доступність
ordbøkene.no
, Cловник букмола та Словник нюношка
Cловник букмола та Словник нюношка
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Меню
Допомога в пошуку
Про словники
Налаштування
Зв’яжіться з нами
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Розширений пошук
Простий пошук
Словники
обидва словники
Словник букмола
Словник нюношка
Пошук
головне слово
усі словоформи
увесь зміст
Частини мови
всі частини мови
дієслова
іменники
прикметники
займенники
детермінативи
прислівники
прийменники
сурядні сполучники
підрядні сполучники
вигуки
Скинути
Перегляд у вигляді списку
Про розширений пошук
158 результатів
Словник букмола
82
oppslagsord
kule
4
IV
дієслово
Показати відмінювання
Походження
beslektet
med
kald
og
kuling
Значення та вживання
blåse friskt, særlig om kald vind
Сторінка статті
kule
1
I
іменник
жіночий або чоловічий
Показати відмінювання
Походження
av
tysk
Kugel
Значення та вживання
geometrisk legeme der hvert punkt på overflaten har samme avstand fra midtpunktet i legemet
stor eller liten, hul eller massiv gjenstand som ligner en
kule
(
1
I
, 1)
som etterledd i ord som
bowlingkule
lærkule
møllkule
prosjektil
Приклад
kulene
pep rundt ørene
som etterledd i ord som
blykule
geværkule
kanonkule
kulestøt
Приклад
bli norsk mester i
kule
Фіксовані вирази
gå/komme som en kule
bevege seg i stor fart
hun kom som en kule på oppløpet
;
den nye bilen går som en kule
sitte som en kule
fungere perfekt
vitsen satt som en kule
Сторінка статті
kule
2
II
іменник
жіночий або чоловічий
Показати відмінювання
Походження
norrønt
kúla
‘kul, hevelse’
Значення та вживання
rund utvekst på tre
ri
(
1
I
, 1)
,
kast
(4)
Приклад
en hard
kule
som etterledd i ord som
fyllekule
vindkule
gjeng
(2)
,
flokk
(1)
Приклад
hele kula
omgang i spill
Приклад
en
kule
poker
Фіксовані вирази
gå en kule varmt
bli en opphetet situasjon
;
komme til en konfrontasjon med høy temperatur
når det ble for mye stress, kunne det gå en kule varmt
Сторінка статті
kule
3
III
іменник
чоловічий або жіночий
Показати відмінювання
Походження
fra
lavtysk
;
samme opprinnelse som
kule
(
2
II)
Значення та вживання
søkk i jorda til å lagre rotvekster i
;
hule
(
1
I
, 1)
,
grop
haug av lagrede rotvekster på friland
Сторінка статті
kul
2
II
прикметник
Показати відмінювання
Походження
fra
svensk
Значення та вживання
morsom, grei eller interessant
Приклад
en
kul
film
;
ha det
kult
;
den
kuleste
læreren på skolen
Сторінка статті
treffe
дієслово
Показати відмінювання
Походження
av
tysk
treffen
;
samme opprinnelse som
drepe
Значення та вживання
komme eller være sammen med
;
komme i kontakt med
;
møte
(
2
II
, 2)
Приклад
treffe noen til lunsj
;
de traff hverandre i utlandet
;
han har jeg aldri truffet
;
hun er vanskelig å
treffe
i kontortiden
komme borti
;
råke
(
4
IV
, 1)
,
ramme
(
3
III
, 1)
Приклад
treffe noen med stor kraft
;
han ble truffet av en kule
;
flyet traff bakken
;
treffe mål
gjøre et vellykket valg eller en vellykket handling
;
lykkes
Приклад
treffe godt med timingen
;
treffe med investeringene
vekke følelser
Приклад
treffe et ømt punkt
;
historien treffer meg midt i hjertet
;
han følte seg truffet av de spydige kommentarene
gi en slående skildring av noe
;
jamfør
treffende
Приклад
kritikken treffer riktig
;
bemerkningen traff godt
gjøre, foreta
Приклад
treffe
et valg
;
treffe en beslutning
Фіксовані вирази
treffe på
møte tilfeldig
;
støte på
treffe på noen på butikken
treffe seg
hende ved en tilfeldighet
;
falle seg
det traff seg slik at øya var rik på mineraler
Сторінка статті
rulle ut
Значення та вживання
Se:
rulle
folde ut en rull
Приклад
rulle ut den røde løperen
;
de
rullet
ut kunstgresset
forme noe til en kule eller sylinder med roterende bevegelser med hendene
Приклад
rulle ut boller
sette i verk noe på løpende bånd
;
innføre i et (større) område
Приклад
de ruller ut bredbånd i hele distriktet
Сторінка статті
sitte som en kule
Значення та вживання
fungere perfekt
;
Se:
kule
Приклад
vitsen satt som en kule
Сторінка статті
gå/komme som en kule
Значення та вживання
bevege seg i stor fart
;
Se:
kule
Приклад
hun kom som en kule på oppløpet
;
den nye bilen går som en kule
Сторінка статті
skyte seg
Значення та вживання
ta livet av seg med skytevåpen
;
Se:
skyte
Приклад
han skjøt seg en kule for pannen
Сторінка статті
Словник нюношка
76
oppslagsord
kule
4
IV
kula
дієслово
Показати відмінювання
Походження
samanheng
med
kald
og
kuling
Значення та вживання
blåse friskt, særleg om kald vind
Сторінка статті
kule
1
I
іменник
жіночий
Показати відмінювання
Походження
av
tysk
Kugel
Значення та вживання
geometrisk lekam der kvart punkt på overflata har same avstanden frå midtpunktet i lekamen
stor
eller
liten, hol
eller
massiv lekam som liknar ei
kule
(
1
I
, 1)
som etterledd i ord som
biljardkule
eldkule
lêrkule
prosjektil
Приклад
kulene peip rundt øyra
;
bli råka av ei kule
som etterledd i ord som
geværkule
gummikule
kanonkule
kulestøyt
Приклад
bli norsk meister i kule
Фіксовані вирази
gå/kome som ei kule
røre seg i stor fart
ho kom som ei kule på oppløpet
;
den nye bilen går som ei kule
sitje som ei kule
fungere perfekt
sluttpoenget sat som ei kule
Сторінка статті
kule
2
II
іменник
жіночий
Показати відмінювання
Походження
norrønt
kúla
‘kul, hevelse’
Значення та вживання
rund utvekst på tre
rykk
(2)
,
ri
(
1
I
, 1)
,
kast
(4)
Приклад
ei hard kule
som etterledd i ord som
fyllekule
vindkule
gjeng
(2)
,
flokk
(1)
Приклад
heile kula
omgang i spel
Приклад
ei kule poker
varp
, storfangst
Приклад
ei heil kule
Фіксовані вирази
gå ei kule varmt
bli ein oppheita situasjon
;
kome til ein konfrontasjon med høg temperatur
når det vart for mykje stress, kunne det gå ei kule varmt
Сторінка статті
kule
3
III
іменник
жіночий
Показати відмінювання
Походження
frå
lågtysk
;
same opphav som
kule
(
2
II)
Значення та вживання
søkk i jorda til å lagre rotvekstar i
;
hole
(
1
I
, 1)
,
grop
(
1
I)
haug av rotvekstar på friland
Сторінка статті
kul
2
II
прикметник
Показати відмінювання
Походження
frå
svensk
Значення та вживання
morosam, grei eller interessant
Приклад
ein kul film
;
ha det kult
;
den kulaste læraren på skulen
Сторінка статті
varm
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
varmr
Значення та вживання
som har høg temperatur
;
som gjev varme
;
heit
(1)
Приклад
varmt og kaldt vatn
;
rykande varm suppe
;
omnen var gloande varm
;
vere sveitt og varm
;
varmt i vêret
;
reise til varmare strøk
;
det er to gradar vamare enn normalen
;
måndag blir den varmaste dagen denne veka
brukt som substantiv:
servere litt varmt til kvelds
som held godt på varmen
Приклад
ein varm genser
fersk, ny
Приклад
følgje eit varmt spor
om farge: som inneheld nyansar av raudt eller gult og gjev inntrykk av varme
Приклад
måle himmelen i varme fargar
prega av sterke kjensler
Приклад
bli opphissa og varm
brukt som adverb:
gå varmt føre seg
hjarteleg, kjenslefylt
Приклад
ein varm smil
;
varme ord
;
ei varm røyst
;
arbeide for eit varmare samfunn
brukt som adverb:
tale varmt for noko
Фіксовані вирази
bli varm i trøya
venje seg til forholda
gå ei kule varmt
bli ein oppheita situasjon
;
kome til ein konfrontasjon med høg temperatur
når det vart for mykje stress, kunne det gå ei kule varmt
gå varm
bli overoppheita
maskinen gjekk varm
halde ei sak varm
halde interessa oppe for ei sak
smi medan jernet er varmt
nytte eit lagleg høve når det byr seg
varm om hjartet
glad, rørt
ho blir varm om hjartet når ho tenkjer på hjelpa ho fekk
Сторінка статті
støyte
støyta
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
steyta
;
samanheng
med
stutt
Значення та вживання
drive
(
3
III)
,
køyre
,
renne
(
4
IV)
Приклад
støyte spydet i noko(n)
;
støyte stokken i golvet
knuse med støytar
støyte hol på isen med ei jernstong
;
støyte sund noko i ein mortar
dytte
(
1
I)
,
puffe
(
1
I)
,
skuve
Приклад
støyte kule
;
støyte båten frå land
;
støyte alle frå seg
;
støyte nokon utfor eit stup
råke ei hindring
;
renne mot noko
;
tørne
(3)
Приклад
båten støytte hardt mellom bårene
blåse kort og kraftig
Приклад
støyte i eit horn
;
støyte i nasen
fornærme
,
krenkje
,
såre
(
2
II)
Приклад
eg meinte ikkje å støyte deg
;
bli, kjenne seg støytt over noko
i
presens partisipp
: som skaper motvilje
verke støytande
i faste
uttrykk
Фіксовані вирази
støyte bort
vise (nokon) bort
støyte mot
råke eit problem
støyte mot ein mur av uvilje
støyte på
tilfeldig treffe på
eg støytte på naboen på butikken i dag
støyte saman
bli sterkt usamde
dei støytte saman over budsjettet
støyte til
kome i tillegg
komplikasjonar støytte til under vegs
støyte ut
vise bort
;
stengje ute
Сторінка статті
skyte
skyta
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
skjóta
, opphavleg ‘setje i rask rørsle’
Значення та вживання
sende av stad kule, prosjektil eller pil med våpen
Приклад
skyte på blink
;
skyte med pil og boge
;
skyte
med skarpt
;
ho skyt skot på skot
;
dei skaut varselskot
bruke skytevåpen for å drepe
Приклад
skyte elg
;
han tilstod før han skaut seg
;
dei vart skotne og drepne i kampar
brukt som adjektiv:
ein skoten fugl
minere
(1)
,
sprengje
(1)
Приклад
skyte
ut ei tomt
;
dei varslar før dei skyt
;
han har skote bort ein bergknaus
i lagspel: sende ball eller puck (i eller mot mål)
Приклад
ho får ballen og skyt mål
;
han har skote i tverrliggjaren
skuve
,
støyte
(2)
Приклад
skyte
slåa for døra
;
skyte
ut båten
strekkje i vêret
Приклад
katten skyt rygg
sende ut
Приклад
auga skaut lyn
;
fjorden skyt armane sine inn i landet
strekkje seg
Приклад
eit nes skyt ut i vatnet
begynne å gjere stor fart
;
haste av stad
Приклад
skyte
fart
;
skyte
forbi i stor fart
;
skyte
fram som ei kule
kome fram
;
vise seg
Приклад
ein tanke skaut opp i henne
setje skot
;
spire
Приклад
treet skyt knoppar
;
eika skaut nye skot
;
åkeren har skote
fotografere
,
filme
(1)
Приклад
skyte
naturscener
brukt som adjektiv: svært sliten
;
utkøyrd
Приклад
han kjende seg heilt skoten
Фіксовані вирази
ikkje skyte på pianisten
ikkje kritisere nokon som berre utfører ordre
skyte fram
skuve framover i tid
dei har skote fram avgjerda til neste møte
strekkje fram (kroppsdel)
skyte fram brystet
vekse fram
;
gro
knoppar skyt fram
skyte frå hofta
skyte raskt medan ein stør eit handvåpen mot hofta
dei veit korleis ein skyt frå hofta utan å sikte
kommentere utan å tenkje seg om
valforskaren skaut frå hofta
skyte gullfuglen
få ei brå vinning
;
gifte seg til rikdom
;
leggje gullegget
skyte hjartet opp i livet
ta mot til seg
skyte i vêret
rage høgt
fjelltoppen skaut i vêret framfor oss
vekse fort
jenta har skote i vêret
;
prisane skyt i vêret
skyte inn
om skytevåpen: stille inn eller prøve ut
skyte
inn ei børse
innvie ved å avfyre skot
dei skaut inn det nye året
føye til, smette inn
skyte
inn ein merknad
betale inn
kommunen skyt inn fleire millionar
skyte ned
skade eller drepe med skotvåpen
han vart skoten ned
skyte opp i lufta og treffe noko
skyte ned eit fly
skyte over mål
bruke for sterke middel og derfor mislykkast
;
overdrive
kritikken skaut over mål
skyte saman
samle saman
;
spleise
dei skyt saman til reisepengar
skyte seg
ta livet av seg med skytevåpen
han skaut seg i hovudet med hagla
skyte seg inn under
dekkje seg bak
dei skyt seg inn under tidlegare inngåtte avtaler
skyte seg sjølv i foten
gjere ein feil som skader ein sjølv
skyte til
leggje til
dei skyt til midlar for at tenesta skal bli utført
Сторінка статті
skot
,
skott
3
III
іменник
середній
Показати відмінювання
Походження
norrønt
skot
Значення та вживання
det å skyte
;
avfyring av eit
prosjektil
Приклад
skyte
skot
på
skot
;
dei høyrde eit
skot
som etterledd i ord som
børseskot
pistolskot
varselskot
prosjektil
frå eit skytevåpen
;
kule
(
1
I
, 3)
Приклад
ha to
skot
att
;
skyte med skarpe
skot
;
løyse eit
skot
stode som gjer det mogleg å skyte
Приклад
få
skot
på haren
kast, slag eller spark av ein ball mot mål
Приклад
skotet
gjekk i mål
;
ho hadde fleire gode
skot
på mål
det å brått ta eit bilete med kamera
Приклад
fyre av eit skot med kamera
injeksjon med narkotisk stoff
Приклад
setje eit skot med heroin
det at noko skyt fram
Приклад
det er
skot
i treet
plantedel som skyt fram frå ein knopp
;
renning
(
3
III)
Приклад
om våren skyt plantene nye
skot
tilbygg til eit hus
;
sval
(
1
I)
;
(enkelt) frittståande uthus
brukt som etterledd i samansetningar: noko som er lagt til
i ord som
garnskot
innskot
samanskot
tilskot
Фіксовані вирази
i skotet
sterkt etterspurd
;
populær
tida da visesong var i skotet
siste skot på stamma
siste nykomar eller tilvekst innanfor eit visst felt eller ei viss gruppe
sitje som eit skot
passe perfekt
;
vere ein fulltreffar
dressen sit som eit skot
;
musikken sat som eit skot
skot i blinde
lite gjennomtenkt forsøk
;
planlaust tiltak
som eit skot
svært fort (og brått)
;
lynraskt
ho fauk som eit skot ned trappa
Сторінка статті
rund
прикметник
Показати відмінювання
Походження
frå
lågtysk
;
av
latin
rotundus
, av
rota
‘hjul’
Значення та вживання
med form som ein sirkel, ellipse
eller liknande
Приклад
ei rund bordplate
;
eit rundt hol
;
barnet har store, runde auge
med form som ei kule, ein sylinder
eller liknande
Приклад
rund som eit egg
;
jorda er rund
;
runde stokkar
lubben
(1)
,
fyldig
(1)
Приклад
han har runde armar
krum
(2)
,
lut
(
3
III)
Приклад
vere rund i ryggen
om fisk: heil, med hovud, gjeller og innmat
;
ikkje sløgd
Приклад
frysing av rund fisk
blid og omgjengeleg
;
medgjerleg
Приклад
ein rund type
som ikkje støyter nokon
;
som unngår problem
Приклад
runde og ufarlege samtalar
omtrentleg
Приклад
runde formuleringar
;
runde talemåtar
om tal eller sum: som kan delast med 10
;
avrunda
Приклад
sende ein rund sum
;
feire runde år
om tone:
klangfull
,
fyldig
(3)
Приклад
eit flygel med ein syngjande, rund klang
om smak:
fyldig
(4)
Приклад
vinen er rund i smaken
Фіксовані вирази
liggje rund
liggje fullt påkledd
med rund hand
rikeleg, raust
dele ut gåver med rund hand
rund i kantane
tolerant og medgjerleg
;
romsleg
(2)
rundt rekna
om lag
Сторінка статті
1
2
3
…
9
Попередня сторінка
Наступна сторінка
Попередня сторінка
1
2
3
…
9
Наступна сторінка
Результати на сторінці:
10
20
50
100