Bokmålsordboka
kule 2
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kule | kulen | kuler | kulene |
| hunkjønn | ei/en kule | kula | ||
Opphav
norrønt kúla ‘kul, hevelse’Betydning og bruk
Faste uttrykk
- gå en kule varmtbli en opphetet situasjon;
komme til en konfrontasjon med høy temperatur- når det ble for mye stress, kunne det gå en kule varmt