Nynorskordboka
gjeng
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein gjeng | gjengen | gjengar | gjengane |
Opphav
av engelsk gangTyding og bruk
- gruppe arbeidarar som er saman om eit arbeid;
- som etterledd i ord som
- arbeidsgjeng
- lossegjeng
- sjauargjeng
- gruppe som driv med kriminalitet eller annan lyssky verksemd;