Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
253 treff

Bokmålsordboka 104 oppslagsord

kant 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom gammelfransk cant, italiensk canto ‘hjørne, krok’ og latin ‘hjulring’; fra gresk kanthos

Betydning og bruk

  1. skjæringslinje mellom to sideflater;
    hjørne, spiss
    Eksempel
    • høvle av kantene
  2. ytterste del eller rand
    Eksempel
    • kanten av stupet
  3. smaleste side;
    Eksempel
    • legge noe kant i kant;
    • kassa stod på kant
  4. side, retning
    Eksempel
    • være fra en annen kant av landet;
    • se seg om til alle kanter

Faste uttrykk

  • frynsete i kanten
    moralsk tvilsom, ikke helt hederlig
  • ha skarpe kanter
    være vanskelig å omgås
  • komme på kant med
    bli uforlikt med
  • på en kant
    (lett) beruset
  • på kanten
    på grensen til det en kan godta eller akseptere
    • en virksomhet som er på kanten av det lovlige;
    • personangrepet er på kanten
Artikkelside

kant 2

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

det å kante (1);
enkelt fall eller kast
Eksempel
  • rulle kant i kant
Artikkelside

kante

verb

Opphav

av kant (1

Betydning og bruk

  1. velte, ramle over ende
    Eksempel
    • syklisten ble lettere skadet etter at hun kantet
  2. sette kant på
    Eksempel
    • kjolen var kantet med fløyel
  3. danne kant rundt
    Eksempel
    • veien er kantet med lønnetrær
Artikkelside

rødrandet, rødranda

adjektiv

Betydning og bruk

med rød rand (1, 1) eller kant (1, 2)
Eksempel
  • en rødrandet stakk
Artikkelside

pynt 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; av middelalderlatin puncta ‘spiss’

Betydning og bruk

framspring, ytterste del av odde eller nes;
kant ut mot stup
Artikkelside

ribbe 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. brystside av slakt, særlig gris;
    Eksempel
    • spise ribbe til middag
  2. opphøyd kant eller stripe
    Eksempel
    • en genser med ribber
  3. (vannrett) list eller stang, sprosse;
    jamfør ribbevegg
    Eksempel
    • ribbene i en gymsal
Artikkelside

ripe 1, rip 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør norrønt ríp; trolig fra nederlandsk ‘kant, rand’

Betydning og bruk

øverste kant på båtside;
Eksempel
  • bølgene slo over ripa;
  • båtene ligger ripe mot ripe
Artikkelside

hjørne

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør norrønt hyrna femininum og mellomnorsk hyrni nøytrum; av horn

Betydning og bruk

  1. vinkel(parti), spiss mellom to sammenløpende linjer, sider, vegger, gater eller lignende
    Eksempel
    • et kvadrat har fire hjørner;
    • komme i full fart rundt hjørnet;
    • butikken ligger på hjørnet mellom Havnegata og Sjøgata
  2. Eksempel
    • plassere lenestolen i et hjørne;
    • sitte borte i et hjørne
  3. Eksempel
    • Latin-Amerika er et urolig hjørne av verden
  4. vanskelig situasjon der en kjenner seg presset eller fastlåst
    Eksempel
    • politikerne ble trengt opp i et hjørne;
    • de prøver å tvinge oss opp i et hjørne;
    • hun følte seg presset inn i et hjørne
  5. Eksempel
    • være i det vanskelige hjørnet

Faste uttrykk

  • like om hjørnet
    nær forestående
  • male seg inn i et hjørne
    selvforskyldt sette seg i en vanskelig situasjon
    • han har malt seg inn i et hjørne ved å utsette gavekjøpet til kona i siste liten
Artikkelside

bryggekant

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kant av brygge
Eksempel
  • sitte på bryggekanten
Artikkelside

brett 1

substantiv hankjønn

Opphav

av brette

Betydning og bruk

noe som er bøyd oppover eller brettet sammen;
kant som er laget ved å brette noe
Eksempel
  • bretten på buksa;
  • pass på at bretten på stoffet blir jevn og pen;
  • kartet var revnet i bretten

Faste uttrykk

  • legge brett på
    legge vekt på
Artikkelside

Nynorskordboka 149 oppslagsord

kant 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom gammalfransk cant, italiensk canto ‘hjørne, krok’ og latin ‘hjulring’; frå gresk kanthos

Tyding og bruk

  1. skjeringslinje mellom to sideflater;
    hjørne, spiss
    Døme
    • høvle kanten
  2. ytste del eller rand
    Døme
    • kanten av bordet
  3. smalaste side;
    Døme
    • liggje kant i kant;
    • stå på kant
  4. side, retning
    Døme
    • vere frå den kanten av landet;
    • sjå seg om til alle kantar;
    • eg ventar ikkje noko godt frå den kanten;
    • kva for kant kjem du frå?

Faste uttrykk

  • frynsete i kanten
    moralsk tvilsam, ikkje heilt heiderleg
  • ha skarpe kantar
    vere vanskeleg å omgåast
  • kome på kant med
    bli usamd med;
    kome i motsetnad til
  • på ein kant
    (lett) rusa
  • på kanten
    på grensa til det ein kan godta eller akseptere
    • vere heilt på kanten av det forsvarlege;
    • graffiti som er på kanten
Artikkelside

kant 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å kante (1);
einskilt fall eller kast
Døme
  • rulle kant i kant
Artikkelside

kante

kanta

verb

Opphav

av kant (1

Tyding og bruk

  1. velte, ramle i koll;
  2. setje kant på
    Døme
    • kåpa var kanta med skinn
  3. danne kant rundt
Artikkelside

red 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt rið

Tyding og bruk

(bakke)kant, bakkerygg, res (1
Artikkelside

pynt 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; av mellomalderlatin puncta ‘spiss’

Tyding og bruk

framspring, ytste del av odde eller nes;
kant ut mot stup
Artikkelside

ribbe 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk, samanheng med riv (2 og rev (3

Tyding og bruk

  1. brystside av slakt, særleg av gris;
    Døme
    • ribbe med surkål
  2. opphøgd eller framståande kant, rand, stripe eller åre
    Døme
    • ribbe på eit blad;
    • ein genser med ribber;
    • ribbene i ein kjølegrill
  3. kvar av fleire parallelle lister eller stenger;
    Døme
    • henge i øvste ribba i ribbeveggen
  4. fjellkam, åsrygg
  5. spant eller tilje i båt
Artikkelside

ripe 1, rip 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør norrønt ríp; truleg frå nederlandsk ‘kant, rand’

Tyding og bruk

øvste kant på båtside;
Døme
  • bølgjene slo over ripa;
  • båtane ligg ripe mot ripe
Artikkelside

hjørne, hyrne 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt hyrna f og mellomnorsk hyrni n; av horn

Tyding og bruk

  1. stad der to linjer eller flater møtest;
    vinkelparti av figur, hus, gatekvartal eller liknande
    Døme
    • kvadrat med fire hjørne;
    • møtast på hjørnet
  2. krok (i rom), krå
    Døme
    • sitje i eit hjørne
  3. Døme
    • Midtausten er eit uroleg hjørne av verda
  4. vanskeleg situasjon der ein kjenner seg pressa eller fastlåst
    Døme
    • politikaren kjenner seg trengd opp i eit hjørne;
    • han vart tvinga opp i eit hjørne av motdebattanten;
    • eigarane var pressa inn i eit hjørne
  5. Døme
    • vere i det vanskelege hjørnet;
    • vere i det vrange hjørnet

Faste uttrykk

  • like om hjørnet
    nære ved å hende
    • avtale om produksjon er like om hjørnet
  • måle seg inn i eit hjørne
    sjølv vere skuld i at ein hamnar i ein vanskeleg situasjon
Artikkelside

bryggjekant, bryggekant

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kant av bryggje
Døme
  • sitje på bryggjekanten
Artikkelside

brun 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt brún; truleg samanheng med bru og bryggje (1

Tyding og bruk

  1. (framståande) kant, rand;
    jamfør augebrun
  2. kant mellom ei flate og eit hall nedanfor;
    jamfør bakkebrun
Artikkelside
Side 1 av 15