Nynorskordboka
måt
іменник середній
однина | множина | ||
---|---|---|---|
неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
eit måt | måtet | måt | måta |
Походження
norrønt mát ‘verdsetjing, taksering’, av meta ‘måle, verdsetje’; samanheng med måte (1Значення та вживання
- rett tilhøve;
Приклад
- det er ikkje måt på alle orsakingane
- mål til å måte noko til etter eller til å måle ut små mengder med
Приклад
- eit måt med krut