Artikkelside

Bokmålsordboka

kant 1

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en kant	kanten	kanter	kantene

Opphav

gjennom gammelfransk cant, italiensk canto ‘hjørne, krok’ og latin ‘hjulring’; fra gresk kanthos

Betydning og bruk

skjæringslinje mellom to sideflater;
hjørne, spiss
Eksempel
- høvle av kantene
ytterste del eller rand
Eksempel
- kanten av stupet
smaleste side;
sideflate
Eksempel
- legge noe kant i kant;
- kassa stod på kant
strøk (4), trakt (1;
side, retning
Eksempel
- være fra en annen kant av landet;
- se seg om til alle kanter

Faste uttrykk

frynsete i kanten
moralsk tvilsom, ikke helt hederlig
ha skarpe kanter
være vanskelig å omgås
komme på kant med
bli uforlikt med
på en kant
(lett) beruset
på kanten
på grensen til det en kan godta eller akseptere
en virksomhet som er på kanten av det lovlige;
personangrepet er på kanten