Розширений пошук

266 результатів

Словник букмола 92 oppslagsord

kanskje

прислівник

Походження

av kunne og skje (2

Значення та вживання

  1. brukt for å uttrykke en mulighet;
    Приклад
    • de kommer kanskje i morgen
  2. brukt for å bekrefte et utsagn
    Приклад
    • fikk jeg ikke rett, kanskje?

snål

прикметник

Походження

kanskje beslektet med snu (2; opprinnelig ‘rask’

Значення та вживання

som vekker undring eller er uvanlig;
snodig, pussig, artig
Приклад
  • jeg synes det er en snål og artig tradisjon;
  • det er det snåleste jeg har sett!
  • de blir litt snåle av å leve så isolert

snuse

дієслово

Походження

kanskje fra lavtysk; trolig beslektet med snute (1

Значення та вживання

  1. kjenne lukten av noe ved å dra luft gjennom nesa;
    lukte undersøkende
    Приклад
    • bikkja snuste på meg
  2. Приклад
    • gå og snuse
  3. i overført betydning: være nær ved å oppnå noe
    Приклад
    • idrettstalentet snuste på verdensrekorden i gårsdagens løp
  4. bruke snus (2)
    Приклад
    • noen av dem har prøvd å snuse

Фіксовані вирази

  • snuse i
    stikke nesen i (andres saker)
    • snuse rundt i folks privatliv
  • snuse opp
    oppspore

snultre

дієслово

Походження

kanskje sammenheng med nederlandsk snollen ‘snuse’

Значення та вживання

  1. stikke seg bort
    Приклад
    • snultre unna

snor

іменник жіночий або чоловічий

Походження

kanskje fra lavtysk

Значення та вживання

tynt tau eller tykk tråd;
snøre, line, streng
Приклад
  • en uniform med gylne snorer

Фіксовані вирази

  • dra/trekke i snora
    løse ut vannstrømmen i et vannklosett;
    skylle ned (3)
  • som perler på en snor
    på rekke og rad;
    slag i slag
    • høydepunktene kom som perler på en snor

tasle

дієслово

Походження

lydord; kanskje sammenheng med tasse

Значення та вживання

gå med små, subbende skritt;
Приклад
  • tasle rundt i hagen;
  • han tasler gatelangs;
  • det taslet i krokene

tett

прикметник

Походження

norrønt þéttr

Значення та вживання

  1. som ikke har hull, åpninger eller lignende;
    motsatt lekk (3
    Приклад
    • en tett beholder;
    • tønna er tett
  2. Приклад
    • være tett i nesen;
    • vasken er tett
  3. som er dekket eller fylt av enkeltdeler eller -individer i stort antall med små mellomrom
    Приклад
    • tett skog;
    • en tett hekk;
    • garn med tette masker
  4. sammentrengt, konsentrert;
    kompakt
    Приклад
    • tett skydekke;
    • tett luft;
    • tett trafikk;
    • det er tett med folk
    • brukt som adverb:
      • det snødde tett;
      • et tett befolket område;
      • tett opp til virkeligheten
  5. om forhold mellom mennesker: nær (1, 2), fortrolig (1)
    Приклад
    • tett samarbeid;
    • være i tett dialog;
    • naboskapet blir kanskje i tetteste laget
    • brukt som adverb:
      • arbeide tettere sammen
  6. fast bygd;
    fyldig, solid
    Приклад
    • en tett og kraftig kar
  7. som har vanskeligheter med å forstå eller oppfatte ting;
    dum, treg
    Приклад
    • være litt tett
  8. som foregår med korte mellomrom
    Приклад
    • tette togavganger;
    • i tett rekkefølge
    • brukt som adverb:
      • bilene kjører tett;
      • drikke tett
  9. brukt som adverb: nært, uten mellomrom
    Приклад
    • danse tett sammen;
    • slutte tett inntil;
    • være tett på;
    • bo tett ved stasjonen;
    • tett opp til virkeligheten;
    • tett etter krigen

Фіксовані вирази

  • holde tett
    ikke røpe eller si noe
  • komme tett på
    komme nær;
    bli godt kjent med
    • tv-programmet kommer tett på kunstneren
  • tett i nøtta
    dum, teit;
    tett/tjukk i pappen
    • avgjørelsen var helt tett i nøtta;
    • jeg følte meg skikkelig tett i nøtta der jeg stod
  • tett i tett
    i tallrik menge med små mellomrom
    • husene lå tett i tett

svær

прикметник

Походження

kanskje sideform til norrønt svárr ‘hard, tung’; eller tysk schwer

Значення та вживання

  1. Приклад
    • en stor, svær kar;
    • en svær trosse;
    • bli sværere og sværere;
    • en svær lastebil;
    • det hørte svære fjellvidder til gården;
    • svære summer
  2. Приклад
    • det er svært så det blåser;
    • svært til hastverk du har
    • dyktig, flink
      • han er en svær jeger;
      • være svær til å gå på ski
    • ivrig til, fæl
      • svær til å snakke, lyve
  3. sjelden: tung, vanskelig
    Приклад
    • livet er svært av og til;
    • falle en svært
  4. som adverb: i høy grad, veldig
    Приклад
    • være svært sliten, flink;
    • det er svært så fin du er;
    • ha det svært så bra

tryte 2

іменник жіночий або чоловічий

Походження

kanskje av truten

Значення та вживання

tryte 1

іменник жіночий або чоловічий

Походження

kanskje av truten

Значення та вживання

Словник нюношка 174 oppslagsord

kanskje

прислівник

Походження

av kunne (2 og skje

Значення та вживання

  1. brukt for å uttrykkje at noko er mogleg;
    Приклад
    • ho kjem kanskje i morgon
  2. brukt for å stadfeste ei utsegn
    Приклад
    • fekk eg ikkje rett, kanskje?

snål 1

прикметник

Походження

kanskje samanheng med snu (2; opphavleg ‘rask’

Значення та вживання

  1. som overraskar eller er uvanleg;
    merkeleg, pussig, artig
    Приклад
    • eit snålt påfunn;
    • den snålaste sveisen eg har sett;
    • dei er litt snåle og rare, men så flotte!
  2. fin, søt;
    Приклад
    • ho var kledd i ein ny og snål kjole

snuse

snusa

дієслово

Походження

kanskje frå lågtysk; truleg samanheng med snute (2

Значення та вживання

  1. kjenne lukta av noko med å dra vêret gjennom nasen;
    lukte granskande
    Приклад
    • bikkja snuste og slikka;
    • hunden snuste på meg
  2. Приклад
    • gå og snuse;
    • snuse etter noko
  3. i overført tyding: vere nær ved å nå eit mål
    Приклад
    • snuse på ny jobb
  4. bruke snus (2)
    Приклад
    • enkelte av dei har prøvd å snuse

Фіксовані вирази

  • snuse i
    stikke nasen i (sakene til anna folk)
  • snuse opp
    spore opp

snultre

snultra

дієслово

Походження

kanskje samanheng med nederlandsk snollen ‘snuse’

Значення та вживання

  1. stikke seg bort
    Приклад
    • snultre unna

snor

іменник жіночий

Походження

kanskje frå lågtysk

Значення та вживання

tynt tau eller tjukk tråd;
snøre, line, streng
Приклад
  • snorene på uniforma

Фіксовані вирази

  • dra/trekkje i snora
    løyse ut vasstraumen i vassklosett;
    skylje ned (3)
  • som perler på ei snor
    på rekkje og rad;
    slag i slag
    • høgdepunkta kom som perler på ei snor

tasle, tatle 1

tasla, tatla

дієслово

Походження

lydord; kanskje samanheng med tasse (2

Значення та вживання

  1. røre seg med små eller subbande steg;
    Приклад
    • tasle i veg;
    • små føter taslar over golvet;
    • det tasla bak huset
  2. spille tid;
    arbeide seint;
    Приклад
    • gå og tasle og ikkje få seg ferdig

hauste

hausta

дієслово

Походження

norrønt hausta, opphavleg ‘bli haust’

Значення та вживання

  1. samle inn og få avlinga under tak
    Приклад
    • vi kjem til å hauste tidleg i år;
    • eg har hausta inn epla;
    • ho hausta honningen frå bikubene;
    • dei haustar inn kveiten allereie
  2. i overført tyding: (2, 1) eller oppnå noko som løn eller resultat av ein innsats
    Приклад
    • ho hausta stor applaus frå tilhøyrarane;
    • han hausta anerkjenning for arbeidet

Фіксовані вирази

  • det haustast
    det går mot haust
    • det haustast og trea blir gule
  • ein haustar som ein sår
    ein får dei resultata ein fortener
  • hauste fruktene av noko
    nyte fordelane av eit (godt) utført og kanskje vanskeleg arbeid
    • no kan ho endeleg hauste fruktene av ti års hardt arbeid
  • hauste juletreet
    ta pynten av juletreet
  • hauste storm
    få sterk kritikk for noko;
    jamfør så vind og hauste storm
    • dei har hausta stor storm med planane sine
  • så vind og hauste storm
    seie eller gjere noko tilsynelatande lite som får uventa negative konsekvensar
    • dei har sådd vind og hausta storm med forslaget sitt

slå rot

Значення та вживання

Sjå: rot
  1. utvikle røter og byrje å vekse
    Приклад
    • planta har slått rot og vil kanskje begynne å blomstre til sommaren
  2. utvikle tilhøyrsle til ein stad;
    kjenne seg heime;
    til skilnad frå å vere rotlaus
    Приклад
    • dei slo raskt rot i den nye byen
  3. feste seg, få grobotn
    Приклад
    • tankane slo rot

splint 2

іменник чоловічий

Походження

kanskje samanheng med splint (1

Значення та вживання

utdatert og nedsetjande nemning for tater (1)

rot 1

іменник жіночий

Походження

norrønt rót

Значення та вживання

  1. del av ei plante som går ned i jorda
    Приклад
    • bjørka har lange røter;
    • frå rot til topp
  2. plante med særleg godt utvikla underjordisk del
  3. nedste del av noko som utgjer eit feste til noko anna;
  4. i overført tyding: noko som har festa seg som noko stabilt og akseptert;
    grunnlag, tilknyting, rotfeste (1, 2)
    Приклад
    • planen har ikkje rot i røyndomen;
    • ein kultur med djupe røter
  5. utgangspunkt for noko;
    Приклад
    • rota til alt vondt;
    • rota til problema ligg i fortida deira
  6. i matematikk: tal i høve til eit anna tal som det blir likt når ein multipliserer det med seg sjølv (éin eller fleire gonger)
    Приклад
    • rota av 16 er 4
  7. i språkvitskap: del av ord som kan stå aleine eller vere del av ei stamme (1, 5), og som er utan avleiingar eller bøyingsending;
    jamfør rotord

Фіксовані вирази

  • ha si rot i
    stamme frå
  • rykkje opp med rota
    fjerne for godt;
    utrydde
  • ròtne på rot
    gå i oppløysing;
    forfalle
    • skogen ròtna på rot
  • slå rot
    • utvikle røter og byrje å vekse
      • planta har slått rot og vil kanskje begynne å blomstre til sommaren
    • utvikle tilhøyrsle til ein stad;
      kjenne seg heime;
      til skilnad frå å vere rotlaus
      • dei slo raskt rot i den nye byen
    • feste seg, få grobotn
      • tankane slo rot