Розширений пошук

59 результатів

Словник букмола 27 oppslagsord

kandidat

іменник чоловічий

Вимова

kandidaˊt

Походження

fra latin ‘hvitkledd’

Значення та вживання

  1. person som søker stilling eller stiller til politisk valg
    Приклад
    • det var fire kandidater til sjefsstillingen
  2. person med eksamen fra høyere utdanning;
    jamfør cand.
  3. person som skal ta eksamen

aspirere til

Значення та вживання

sikte mot, ønske seg, være kandidat til;
Приклад
  • aspirere til en stilling i administrasjonen

i siste sekund

Значення та вживання

så vidt tidsnok;
Se: sekund
Приклад
  • hun trakk seg som kandidat i siste sekund

sekund 2

іменник середній

Походження

fra middelalderlatin, forkorting av pars minuta secunda ‘annen forminskelsesgrad’

Значення та вживання

  1. tidsenhet som tilsvarer ¹⁄₆₀ av et minutt;
    symbol s;
    forkortet sek
    Приклад
    • 1 minutt = 60 sekunder
  2. svært kort stund;
    Приклад
    • jeg er der om to sekunder
  3. vinkelenhet som svarer til ¹⁄₃₆₀₀ av en grad

Фіксовані вирази

  • i siste sekund
    så vidt tidsnok;
    i siste liten
    • hun trakk seg som kandidat i siste sekund
  • på sekundet
    med det samme;
    presis
    • hun takket ja på sekundet;
    • han møter alltid på jobb på sekundet

stryke

дієслово

Походження

norrønt strjúka

Значення та вживання

  1. berøre lett, særlig med hånden;
    Приклад
    • stryke noen over håret;
    • han stryker seg over munnen med håndbaken;
    • katten strøk seg rundt beina mine
  2. glatte med strykejern
    Приклад
    • stryke skjorter
  3. streke over;
    utslette, fjerne
    Приклад
    • stryke ut og skrive på nytt;
    • hele kapitalen var strøket;
    • sinnet var som strøket av henne
  4. la utgå;
    sløyfe
    Приклад
    • bli strøket som medlem;
    • stryke seg av lista
  5. Приклад
    • stryke av seg lua
  6. føre på i et tynt lag;
    Приклад
    • stryke på maling
  7. føre bue over strengene på strykeinstrument
    Приклад
    • han stryker så mykt og fint på fela
  8. ikke (la) bestå (1)
    Приклад
    • stryke en kandidat til eksamen;
    • han strøk i matte
  9. presse rogn og melke ut av fisk
    Приклад
    • stryke laksen
  10. fare raskt;
    Приклад
    • stryke av gårde;
    • flyene stryker like over hustakene;
    • skuta strøk inn fjorden for god bør

Фіксовані вирази

  • stryke flagget
    fire flagget som tegn på at en kapitulerer
  • stryke med
    sette livet til;
    ;
    gå tapt
    • hun var nær ved å stryke med i en ulykke;
    • ingen hus har strøket med i brannen
  • stryke med hårene
    føye eller smigre
    • det er best å stryke ham med hårene
  • stryke på dør
    springe ut av huset
    • etter krangelen strøk hun på dør uten et ord
  • stryke sin kos
    forsvinne

stille 5

дієслово

Походження

norrønt stilla, påvirket av tysk, beslektet med stall og stå

Значення та вживання

  1. Приклад
    • stille opp en stige;
    • stille noe fra seg på bordet;
    • stille saken på hodet;
    • stille noe til disposisjon;
    • stille ut varene sine;
    • stille opp en kalkyle;
    • jeg har ikke noe å stille opp (med) mot henneingenting jeg skulle ha sagt;
    • stille seg i spissen for noe;
    • stille seg i veien for en;
    • stille opp troppene;
    • stille seg laglig til for hogg;
    • stille (seg) som kandidat ved et valg;
    • stille en overfor et valg;
    • stille en fritt
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • være godt, dårlig (økonomisk) stilt
  2. sette på et visst punkt, regulere, avpasse
    Приклад
    • stille klokka;
    • stille forgasseren
    • stemme instrument
      • stille fela
  3. arte seg, ligge an
    Приклад
    • da stiller saken seg annerledes
    • innta det eller det standpunkt
      • stille seg imøtekommende, uvillig;
      • stille seg skeptisk til noe
    • skaffe til veie
      • stille mannskap, utstyr;
      • stille sikkerhet, garanti
    • sette opp
      • stille en diagnose
    • sette fram
      • stille et spørsmål;
      • stille betingelser
    • love (3
      • stille en noe i utsikt
    • møte, innfinne seg
      • stille til start

aspirere

дієслово

Вимова

aspireˊre

Походження

fra latin ‘puste til noe’, av ad ‘til’ og spirare ‘puste, ånde’

Значення та вживання

  1. strebe (etter), ha ambisjoner om, være kandidat til
    Приклад
    • aspirerende forfatter;
    • å aspirere mot det profesjonelle
  2. uttale en språklyd med en tydelig pustelyd
    Приклад
    • p, t og k er aspirerte lyder i norsk

Фіксовані вирази

  • aspirere til
    sikte mot, ønske seg, være kandidat til
    • aspirere til en stilling i administrasjonen

strykkandidat, strykekandidat

іменник чоловічий

Значення та вживання

kandidat (3) som har strøket eller sannsynlig vil stryke til eksamen

stemmetillegg

іменник середній

Значення та вживання

tillegg til personstemmer som en kandidat i et kommunevalg har fått på forhånd av eget parti, ofte 25 % av stemmene som partiet får

ordførerkandidat

іменник чоловічий

Значення та вживання

Словник нюношка 32 oppslagsord

kandidat

іменник чоловічий

Вимова

kandidaˊt

Походження

frå latin ‘kvitkledd’

Значення та вживання

  1. person som søkjer stilling eller stiller til politisk val
    Приклад
    • kandidat til sjefsstillinga;
    • kandidat til Stortinget
  2. person med eksamen frå høgare utdanning;
    jamfør cand.
  3. person som skal ta eksamen

segle opp

Значення та вживання

ha framgang;
bli (meir) kjend og populær;
Sjå: segle
Приклад
  • ho segler opp som ein heit kandidat til leiarvervet

segle, sigle 3

segla, sigla

дієслово

Походження

norrønt sigla

Значення та вживання

  1. kome seg fram eller flytte seg med hjelp av segl og vind;
    frakte eller reise med seglskip eller anna fartøy
    Приклад
    • skuta segler godt;
    • skipet seglde forbi;
    • vi seglde utover fjorden;
    • dei segler etter landemerke;
    • segle langs heile kysten;
    • skuta kom seglande inn fjorden
  2. vere regelmessig (i rute) på sjøen
    Приклад
    • båten seglde på Sør-Amerika;
    • han seglde i fem år som stuert
  3. drive eller flyte med vind og straum
    Приклад
    • stokken segler nedover elva
  4. fare glidande eller svivande gjennom lufta;
    flyte på vengene, sveve (1)
    Приклад
    • ørna seglde høgt oppe på himmelen;
    • luftballongen segler over åkrane;
    • ballen kom seglande rett gjennom vindauget
  5. Приклад
    • han ramla og seglde heile bakken ned på bakenden;
    • bilen segler ut i grøfta;
    • ølglaset seglde nedover bardisken
  6. Приклад
    • frua seglde inn døra;
    • kome seglande
  7. Приклад
    • segle over ende;
    • han seglde over dørstokken
  8. drive eller røre seg lett og uanstrengt frå ein ting til ein annan
    Приклад
    • han seglde gjennom eksamenane;
    • ho segler gjennom livet

Фіксовані вирази

  • segle akterut
    ikkje halde følgje med;
    falle eller liggje etter;
    bli akterutsegla (2)
    • laget segler akterut på tabellen;
    • gruppa seglde akterut i lønskampen
  • segle i medvind
    ha medgang
  • segle inn
    tene på fraktinntekter
    • handelsflåten seglde inn store summar
  • segle opp
    ha framgang;
    bli (meir) kjend og populær
    • ho segler opp som ein heit kandidat til leiarvervet
  • segle sin eigen sjø
    overlate til seg sjølv

sjølvgjeven

прикметник

Значення та вживання

som ikkje er til å tvile på;
Приклад
  • han var ein sjølvgjeven kandidat til leiarstillinga;
  • ho måtte slutte av sjølvgjevne grunnar;
  • svara var sjølvgjevne

vill

прикметник

Походження

norrønt villr

Значення та вживання

  1. som veks, lever i fri naturtilstand;
    Приклад
    • ville planter og dyr;
    • temje ein vill hest;
    • slike planter veks ikkje ville el. vilt i Noreg
  2. Приклад
    • på ville fjellet;
    • ville og forrivne fjell;
    • Det ville vestenjamfør Vesten
  3. som har mista orienteringssansen;
    forvildra
    Приклад
    • døgnvill;
    • rådvill;
    • gå seg vill;
    • fare vill;
    • på ville vegar
    • som adverb:
      • vilt framande folkheilt ukjende
  4. ståkande;
    Приклад
    • ville barn;
    • ein vill dans;
    • vill av raseri;
    • vere vill etter tobakk;
    • føre eit vilt liv
  5. Приклад
    • vill forvirring;
    • slå vilt om seg;
    • vere på vill flukt;
    • ein vill plan
    • i politikk:
      • ville rykteutrulege

Фіксовані вирази

  • ville røyster
    røyster som fell på kandidat(ar) utanom dei offisielle listene
  • ville streikar
    spontane streikar som ikkje er i samsvar med avtalene i arbeidslivet

stryke

stryka

дієслово

Походження

norrønt strjúka

Значення та вживання

  1. fare lausleg over, særleg med handa;
    Приклад
    • stryke nokon over håret;
    • stryke seg over munnen med handbaken;
    • katten strauk seg rundt føtene mine
  2. glatte med strykejern
    Приклад
    • stryke skjorter
  3. streke over;
    slette ut, fjerne
    Приклад
    • stryke ut og skrive på nytt;
    • heile kapitalen vart stroken;
    • sinnet var som stroke av henne
  4. la gå ut;
    sløyfe
    Приклад
    • stryke som medlem;
    • stryke seg av lista
  5. Приклад
    • stryke av seg lua
  6. stryke på i eit tynt lag;
    Приклад
    • stryke på måling
  7. føre boge over strengene på strykeinstrument
    Приклад
    • ho stryk bogen så mjukt og fint på fela
  8. ikkje (la) bestå (1)
    Приклад
    • stryke ein kandidat til eksamen;
    • ho strauk i matte
  9. presse rogn og mjølke ut av fisk
    Приклад
    • stryke laksen
  10. fare snøgt;
    Приклад
    • stryke på dør;
    • stryke av garde;
    • flya stryk like over hustaka;
    • skuta strauk ut fjorden med god bør

Фіксовані вирази

  • stryke flagget
    fire flagget som teikn på at ein kapitulerer
  • stryke med
    setje livet til;
    døy;
    gå tapt
    • ein hest strauk med i ein låvebrann;
    • fleire millionar kroner kan stryke med
  • stryke med håra
    føye eller smiske med
    • det er best å stryke han med håra
  • stryke på dør
    springe ut av huset
    • ho kledde raskt på seg og strauk på dør
  • stryke sin kos
    forsvinne

stille 5

stilla

дієслово

Походження

frå dansk, med innverknad frå lågtysk stellen; same opphav som stille (4

Значення та вживання

  1. leggje, plassere, setje (på ein viss stad eller måte);
    Приклад
    • stille noko frå seg på bordet;
    • stille saka på hovudet;
    • stille noko til rådvelde;
    • stille ein fritt;
    • stille opp troppane;
    • stille opp eit reknestykke;
    • eg har ikkje noko å stille opp (med) mot henneeg har ingenting eg skulle ha sagt mot henne;
    • stille ut varene sine
  2. gå inn på eller ta ein viss plass;
    Приклад
    • stille (seg) som kandidat;
    • stille seg i brodden for noko;
    • stille seg i vegen for noko;
    • stille seg opp ved muren;
    • stille seg lagleg til for hogg;
    • stille seg tvilande til noko;
    • stille ein fritt;
    • stille til start, til val
  3. leggje fram;
    (forme ut og) setje opp;
    Приклад
    • stille mannskap, garanti, utstyr;
    • stille ein diagnose;
    • stille liste
    • setje fram
      • stille eit spørsmål;
      • stille krav
    • arte seg
      • da stiller saka seg annleis
    • i perfektum partisipp:
      • vere godt, dårleg stilt økonomisk

aspirere

aspirera

дієслово

Вимова

aspireˊre

Походження

av latin aspirare ‘puste til noko’, av ad ‘til’ og spirare ‘puste, ande’

Значення та вживання

  1. streve, ha ambisjonar om, vere kandidat til
    Приклад
    • aspirerande forfattar;
    • aspirere mot det profesjonelle
  2. i språkvitskap: uttale ein språklyd med ein tydeleg pustelyd etter (eller meir sjeldan) føre
    Приклад
    • p, t og k er aspirerte lydar i norsk

Фіксовані вирази

  • aspirere til
    trå, streve, stunde etter (noko);
    ha sjanse til å bli eller få (noko)
    • aspirere til ei stilling i departementet

stemmetillegg

іменник середній

Значення та вживання

tillegg til personstemmer som ein kandidat i eit kommuneval har fått på førehand av eige parti, ofte 25 % av stemmene som partiet får

strykkandidat, strykekandidat

іменник чоловічий

Значення та вживання

kandidat (3) som har stroke eller truleg stryk til eksamen