Nynorskordboka
aspirere
aspirera
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å aspireraå aspirere | aspirerer | aspirerte | har aspirert | aspirer! |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| aspirert + іменник | aspirert + іменник | den/det aspirerte + іменник | aspirerte + іменник | aspirerande |
Вимова
aspireˊreПоходження
av latin aspirare ‘puste til noko’, av ad ‘til’ og spirare ‘puste, ande’Значення та вживання
- streve, ha ambisjonar om, vere kandidat til
Приклад
- aspirerande forfattar;
- aspirere mot det profesjonelle
- i språkvitskap: uttale ein språklyd med ein tydeleg pustelyd etter (eller meir sjeldan) føre
Приклад
- p, t og k er aspirerte lydar i norsk
Фіксовані вирази
- aspirere tiltrå, streve, stunde etter (noko);
ha sjanse til å bli eller få (noko)- aspirere til ei stilling i departementet