Nynorskordboka
sveve
sveva
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å svevaå sveve | svevar | sveva | har sveva | svev!sveva!sveve! |
| svever | svevde | har svevd | svev! | |
| har svevt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| sveva + substantiv | sveva + substantiv | den/det sveva + substantiv | sveva + substantiv | svevande |
| svevd + substantiv | svevd + substantiv | den/det svevde + substantiv | svevde + substantiv | |
| svevt + substantiv | ||||
Opphav
frå lågtyskTyding og bruk
- gli i lufta;
Døme
- fuglane svever over tretoppane;
- hopparen svevde nedover bakken
- vere oppe i lufta
Døme
- sveve fritt i rommet
- fare lett
Døme
- dei dansande svevde over golvet
- vere i ein uviss eller ustabil tilstand;jamfør svevande
Døme
- sveve i livsfare