Avansert søk

349 treff

Bokmålsordboka 171 oppslagsord

hårete, håret

adjektiv

Betydning og bruk

  1. full av eller dekket med løse hår
    Eksempel
    • sofaen blir så hårete av hunden
  2. med (mye) hår;
    Eksempel
    • hårete legger

Faste uttrykk

  • hårete mål
    svært ambisiøst og dristig mål
    • laget har satt seg et hårete mål om å vinne seriegull

hår

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hár

Betydning og bruk

  1. trådformet utvekst eller hudvedheng hos flercellede dyregrupper;
    særlig brukt om tynt strå av forhornede overhudsceller hos mennesker og andre pattedyr
    Eksempel
    • miste hår
  2. samlet hårvekst, særlig om hodehår
    Eksempel
    • ha langt hår;
    • få grått hår;
    • flette håret;
    • ha nyvasket hår;
    • klippe og farge håret hos frisøren
  3. i botanikk: trådlignende utvekster fra cellene i overhuden på planter

Faste uttrykk

  • et hår i suppa
    noe som er ubehagelig eller ubeleilig
  • gi noen grå hår
    påføre noen sorg eller irritasjon
  • henge i et hår
    så vidt kunne reddes;
    henge i en tynn tråd
  • ikke et hår bedre
    ikke det spor bedre
  • ikke krumme et hår på hodet til noen
    overhodet ikke skade noen fysisk
  • ikke skue hunden på hårene
    ikke dømme noen etter det ytre
  • løfte seg selv etter håret
    sette seg selv i en bedre situasjon ved hjelp av egne krefter
  • med hud og hår
    fullstendig;
    helt og holdent
    • ulven slukte dem med hud og hår;
    • hun kastet seg inn i jobben med hud og hår
  • med hår på brystet
    mandig;
    sterk og barsk
    • laget trenger en spiller med hår på brystet
  • på hengende håret
    bare så vidt;
    med nød og neppe
  • på håret
    så vidt
    • det var på håret at vi rakk flyet
  • slå ut håret
    (etter engelsk let one’s hair down) slå seg løs og more seg
  • stryke med hårene
    føye eller smigre
    • det er best å stryke ham med hårene

tukle

verb

Opphav

norrønt þukla ‘røre, ta på’

Betydning og bruk

  1. ta på eller manøvrere med fingrene;
    Eksempel
    • tukle med glidelåsen;
    • sitte og tukle med håret sitt
  2. i overført betydning: forandre til det verre;
    Eksempel
    • tukle med naturen;
    • dessverre ble lovverket tuklet med
  3. beføle med en seksuell hensikt;
    Eksempel
    • tukle med seg selv;
    • ikke la seg tukles med

teksturere

verb

Betydning og bruk

  1. det å lage en mer følbar eller synlig form eller mønster på overflate
    Eksempel
    • han teksturerer håret sitt med et hårprodukt
  2. gi (særlig syntetiske) tekstilfibrer en krøllete eller krusete form, slik at en kan tilvirke tøyelig og varmt garn
    Eksempel
    • garnet er grovt teksturert

såpe inn

Betydning og bruk

gni inn med såpe;
Se: såpe
Eksempel
  • såpe seg inn;
  • hun prøvde å såpe inn katten;
  • da jeg hadde såpet inn håret, ringte det på døra

såpe 2

verb

Betydning og bruk

gni med såpe (1, 1) for å gjøre noe rent

Faste uttrykk

  • såpe inn
    gni inn med såpe
    • såpe seg inn;
    • hun prøvde å såpe inn katten;
    • da jeg hadde såpet inn håret, ringte det på døra

sette opp

Betydning og bruk

Se: sette
  1. stille opp
    Eksempel
    • sette opp et gjerde;
    • sette opp en plakat
  2. skrive
    Eksempel
    • sette opp en liste;
    • sette opp et dokument
  3. heve, øke
    Eksempel
    • sette opp prisene
  4. feste opp
    Eksempel
    • sette opp håret
  5. vise
    Eksempel
    • sette opp en fornærmet mine
  6. Eksempel
    • sette opp et teaterstykke

ringe seg

Betydning og bruk

bøye seg sammen i en ring;
lage ring(er);
Se: ringe
Eksempel
  • katten ringet seg sammen;
  • håret hennes ringer seg

lokke seg

Betydning og bruk

falle i bølger eller krøller;
Se: lokke
Eksempel
  • håret lokket seg omkring hodet

kruse seg

Betydning og bruk

få bølger eller krus;
Se: kruse
Eksempel
  • vannflaten kruset seg;
  • håret kruser seg

Nynorskordboka 178 oppslagsord

hår

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hár

Tyding og bruk

  1. trådforma utvokster eller hudvedheng hos fleircella dyregrupper;
    særleg brukt om tynt strå av forhorna overhudsceller hos menneske og andre pattedyr
    Døme
    • han hadde ikkje mange håra att på hovudet
  2. samla hårvekst, særleg på hovudet
    Døme
    • ha raudt, tjukt hår;
    • få grått hår;
    • vaske og føne håret;
    • setje opp håret i ein topp
  3. i botanikk: trådliknande utvokster frå cellene i overhuda på planter

Faste uttrykk

  • eit hår i suppa
    noko som er ubehageleg eller passar dårleg
  • gje nokon grå hår
    vere årsak til at nokon opplever sorg eller irritasjon
  • henge i eit hår
    så vidt kunne bergast;
    henge i ein tynn tråd
  • ikkje eit hår betre
    ikkje det spor betre
  • ikkje krumme eit hår på hovudet til nokon
    ikkje skade nokon fysisk i det heile
  • ikkje skode hunden på håra
    ikkje døme nokon etter det ytre
  • lyfte seg sjølv etter håret
    setje seg sjølv i ein betre situasjon ved hjelp av eigne krefter
  • med hud og hår
    fullstendig
    • ulven slukte byttet med hud og hår;
    • han slukte historia med hud og hår
  • med hår på brystet
    mandig;
    sterk og barsk
    • laget treng ein spelar med hår på brystet
  • på hengande håret
    berre så vidt;
    med naud og neppe
  • på håret
    så vidt
    • det var på håret at vi rakk ferja
  • slå ut håret
    (etter engelsk let one’s hair down) slå seg laus og more seg
  • stryke med håra
    føye eller smiske med
    • det er best å stryke han med håra

tukle

tukla

verb

Opphav

norrønt þukla; av tukke (2

Tyding og bruk

  1. ta på eller manøvrere med fingrane;
    Døme
    • tukle med geværet;
    • sitje og tukle med håret sitt
  2. i overført tyding: forandre til det verre;
    øydeleggje
    Døme
    • tukle med naturen;
    • dessverre vart lova tukla med
  3. ta på med ein seksuell hensikt;
    Døme
    • tukle med seg sjølv;
    • ho ville ikkje bli tukla med

såpe inn

Tyding og bruk

gni inn med såpe;
Sjå: såpe
Døme
  • såpe seg inn;
  • han såpa inn hunden;
  • da eg hadde såpa håret godt inn, ringde det på døra

såpe 2

såpa

verb

Tyding og bruk

gni med såpe (1, 1) for å gjere noko reint

Faste uttrykk

  • såpe inn
    gni inn med såpe
    • såpe seg inn;
    • han såpa inn hunden;
    • da eg hadde såpa håret godt inn, ringde det på døra

sløyfe 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. knute på band, lisse eller liknande med to lykkjer og to lause endar, nytta til pynt eller når ein knyter skolisser, gaveband eller anna
    Døme
    • knyte sløyfer;
    • ha sløyfe i håret;
    • ha svart dress med kvit skjorte og sløyfe i halsen;
    • hesten fekk kvit sløyfe på sjået
  2. bogeforma rørsle, bane eller linje som minner om lykkjene i ei sløyfe (1, 1)
    Døme
    • løypene gjekk i sløyfer;
    • kablane ligg i sløyfer i golvet
  3. lykkjeforma tog- eller trikkeskjene som lèt tog eller trikk vende
  4. stadig gjentaking av film- eller lydklipp
    Døme
    • spele opptaket i sløyfe
  5. tynn list, til dømes under lektene på tak med takstein

dra, drage

draga

verb

Opphav

norrønt draga

Tyding og bruk

  1. trekkje (1), føre frå ein stad til ein annan;
    rykkje (til seg)
    Døme
    • dra vogna;
    • dra nokon i erma;
    • dra nokon i håret;
    • dra gardina for;
    • dra gardina frå;
    • dra garn;
    • dra sei;
    • dra skit inn i stova;
    • dra ut ei tann;
    • dra opp til uvêr;
    • hale og dra;
    • dra attende eit framlegg;
    • dra tilbake ein hær;
    • gardinene var dregne for;
    • dra lodd;
    • dra lut
  2. hale, slepe (noko tungt);
    Døme
    • dra på bagasje
  3. fare lausleg over med handa;
    Døme
    • dra handa over andletet
  4. ta våpen ut av slira (og truge med)
    Døme
    • dra kniven;
    • dra sverdet
  5. Døme
    • dra ein strek;
    • dra ei grense;
    • dra opp retningslinjer;
    • dra samanlikningar
  6. gjere lenger;
  7. røre på muskel for å uttrykkje kjensle
    Døme
    • dra på akslene;
    • dra på smilebandet
  8. verke tillokkande (på);
    samle
    Døme
    • byen dreg;
    • dra fulle hus
  9. gjere haltande rørsle
    Døme
    • dra føtene etter seg
  10. Døme
    • motoren dreg saga;
    • dra slipesteinen
  11. i idrett: leie, føre (i ei gruppe på fleire)
    Døme
    • Kvalheim drog feltet halve løpet
  12. Døme
    • dra 3 frå 5
  13. suge, trekkje (til seg)
    Døme
    • dra anden;
    • dra pusten;
    • magneten dreg jernet til seg;
    • omnen dreg godt;
    • skoa dreg vatn;
    • skoa dreg fukt
  14. vinne, samle
    Døme
    • dra lærdom;
    • dra nytte av;
    • dra renter;
    • dra smør av kyrne
  15. utleie, rekne (ut)
    Døme
    • dra kjensel på;
    • dra konklusjonar;
    • dra slutningar;
    • dra ut kvadratrota;
    • dra i tvil
  16. Døme
    • mengda dreg;
    • jamnen dreg
  17. Døme
    • dra bort;
    • dra ut;
    • dra på tur;
    • dra sin veg;
    • dra i krigen

Faste uttrykk

  • dra etter seg
    • føre (noko) med seg
    • ha som verknad
  • dra fram
    gjere kjend, poengtere (moment)
  • dra frå
    gjere avstand større
    • dra frå konkurrentane
  • dra i hop
    • i overført tyding: semjast, samarbeide
      • dei dreg godt i hop
    • samle; skye over
  • dra i langdrag
    vare lenge
    • saka drog i langdrag
  • dra inn
    • blande inn (moment til dømes)
    • oppheve, avskipe, beslagleggje
  • dra innover seg
    utsetje seg for, få
  • dra innpå
    gjere avstand mindre
    • dra innpå hovudfeltet
  • dra lasset
    gjere det meste av arbeidet
    • han måtte dra lasset aleine
  • dra nytte av
    bruke til nytte for seg
  • dra oppi åra
  • dra over
    skye over
  • dra over med
    bere over med, tolerere
  • dra på
    skunde seg
  • dra på det
    snakke seint, vere sein med å svare
  • dra på åra
  • dra seg
    • dovne seg
      • han låg og drog seg
    • auke, vekse
  • dra seg attende
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg bort
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg bort til glaset
  • dra seg fram
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg fram til døra
  • dra seg til
    • gå mot eit høgdepunkt;
      bli alvor
      • kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
    • kome seg, friskne
  • dra seg unna
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg ut
    avslutte arbeid, innsats eller liknande;
    ikkje lenger delta i
    • dra seg ut av krigen;
    • dra seg ut av selskapslivet
  • dra sin siste sukk
  • dra til
    • slå (nokon), gje eit slag
      • han drog til henne
    • stramme
      • ho drog til tauet
  • dra til ansvar
    gjere (nokon) ansvarleg
  • dra ut
    • vare lenge
    • hale ut
      • dra ut tida
  • dra veksel på
    ha fordel av;
    tene på
    • ein vil dra vekslar på det datafaglege miljøet
  • kome dragande med
    fortelje, presentere (noko uønskt)
    • kome dragande med ei historie;
    • kome dragande med kritikk
  • liggje og dra seg
    late seg
    • dei låg og drog seg til lunsj

uorden

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tilstand der noko ikkje er på riktig plass, ikkje fungerer som det skal eller er prega av kaos;
manglande orden;
rot, virvar
Døme
  • heimen var prega av rot og uorden;
  • politisk uorden;
  • det var krig og uorden i verda

Faste uttrykk

  • i uorden
    • prega av rot eller kaos
      • rommet var i vill uorden;
      • håret var i uorden
    • ikkje i god stand;
      øydelagd
      • motoren er i uorden

vekse

veksa

verb

Opphav

norrønt vaxa

Tyding og bruk

  1. om menneske og dyr: auke i lengd, høgd, omfang og liknande;
    bli større
    Døme
    • jenta har vakse ti cm på eitt år;
    • lamma veks og trivst;
    • det voks fram ei ny tann;
    • håret veks ut att
  2. bli meir erfaren, mogen eller reflektert;
    utvikle seg
    Døme
    • han voks med ansvaret;
    • ho har vakse mykje etter ho begynte å studere
  3. Døme
    • treet har vakse seg stort;
    • gulrota veks best i sandjord;
    • eika veks ikkje nordafjells
  4. auke i mengd, tal, styrke og liknande;
    Døme
    • elva veks;
    • medlemstalet voks til nye høgder;
    • irritasjonen voks jo lenger han måtte vente

Faste uttrykk

  • ikkje vekse på tre
    vere sjeldan
    • gode kokkar veks ikkje på tre
  • vekse att
    bli dekt av vokstrar;
    gro att/til
  • vekse av seg
    utvikle seg vekk frå sjukdom, svakheit og liknande fordi ein blir eldre eller modnare
    • ho har vakse av seg allergien;
    • vi håpar han veks av seg desse nykkene
  • vekse frå kvarandre
    utvikle seg i kvar sin retning
  • vekse frå seg
    ikkje bli høgare eller større;
    ikkje vekse meir
  • vekse i munnen
    om mat: vere uråd å tyggje eller svelgje fordi maten byr ein imot eller fordi ein er oppskaka
    • maten var harsk og voks i munnen på meg
  • vekse med oppgåva
    bli meir dugande etter kvart som oppgåvene blir vanskelegare
    • elevene veks med oppgåvene
  • vekse opp
    • nå vaksen alder
      • dei fikk fem born, men berre tre av dei voks opp;
      • han voks opp langs kysten
    • vere van med frå barndomen
      • da eg voks opp var det taco kvar fredag;
      • ho er vakse opp med klassisk musikk
  • vekse over hovudet
    bli for omfattande eller vanskeleg
    • oppgåvene voks over hovudet på meg;
    • utgiftene veks oss over hovudet
  • vekse til
    • om person: bli eldre;
      bli større
      • yngsteguten har vakse til
    • bli dekt med vokstrar;
      gro att/til
  • vekse ut av
    • bli for stor til klesplagg og liknande
      • eg har vakse ut av buksa mi
    • ikkje ha stor nok plass
      • butikken veks ut av lokala sine

voks

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vax

Tyding og bruk

  1. naturleg eller syntetisk, feittliknande stoff som blir mjukt (og smeltar) når ein varmar det opp, brukt mellom anna i middel for boning og impregnering og i kosmetiske preparat
    Døme
    • forme noko i voks;
    • ha voks i håret
  2. Døme
    • ha voks i øyra
  3. i overført tyding: nokon eller noko som er lett å påverke og forme
    Døme
    • han er voks mellom hendene mine

utslått 2

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er slått ut med kraft;
  2. utbreidd, utstrekt;
    • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
      • eit utslått lag;
      • utslåtte sprintarar
    • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
      • laget er utslått frå konkurransen;
      • dei norske deltakarane er utslått
    • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
      • ein utslått deltakar sjangla over målstreken;
      • utslåtte turgåarar
    • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
      • turgåaren er utslått;
      • dei var heilt utslått etter pårøyninga