Nynorskordboka
kruse 2
krusa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å krusaå kruse | krusarkruser | kruste | har krust | krus! |
| krusar | krusa | har krusa | krus!krusa!kruse! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| krust + substantiv | krust + substantiv | den/det kruste + substantiv | kruste + substantiv | krusande |
| krusa + substantiv | krusa + substantiv | den/det krusa + substantiv | krusa + substantiv | |
Opphav
av lågtysk krusen ‘gjere krulla’Tyding og bruk
- lage små bølgjer på;gjere krusete
Døme
- vinden kruser vatnet;
- kruse håret
- om hår: vere krusete
- gjere stas på;
Faste uttrykk
- kruse segfå bølgjer på overflata
- eit vinddrag fekk vatnet til å kruse seg;
- håret krusa seg