Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

gru

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av grue (2

Betydning og bruk

noe fælt og grusomt;
redsel, uro, uhygge
Eksempel
  • skrekk og gru;
  • tenke med gru på hjemturen;
  • det var en gru å se på

grue 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk, beslektet med grav (1; samme opprinnelse som gruve

Betydning og bruk

åpent, innendørs ildsted (med pipe)
Eksempel
  • fyre opp i grua

Nynorskordboka 2 oppslagsord

gru

substantiv hokjønn

Opphav

av grue (2

Tyding og bruk

noko fælt og grufullt;
redsle, otte, uhyggje
Døme
  • tenkje med gru på heimturen;
  • ho skrik så det er ei gru å høyre på

grue 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk, samanheng med grav (1; same opphav som gruve (1

Tyding og bruk

open, innandørs eldstad (med pipe)
Døme
  • sitje framfor grua