Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
30 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

flykte

verb

Opphav

fra lavtysk; av flukt

Betydning og bruk

  1. rømme (særlig fra fare)
    Eksempel
    • flykte fra landet
  2. komme seg unna;
    unngå
    Eksempel
    • flykte fra hverdagen
Artikkelside

virkelighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. ting, forhold eller tilstander som faktisk fins (på et gitt tidspunkt);
    Eksempel
    • en fortelling fra virkeligheten;
    • den historiske virkelighet;
    • livets harde virkelighet;
    • virkelighetens verden;
    • fantasi og virkelighet;
    • gi et falskt bilde av virkeligheten;
    • flykte fra virkeligheten
  2. subjektiv oppfatning av faktiske forhold og sammenhenger (som oppleves som reelle)
    Eksempel
    • demokrater og republikanere i USA lever i helt ulike virkeligheter
  3. tilstand der noe har gått fra å være en idé eller lignende til å ha fått faktisk eksistens
    Eksempel
    • drømmen ble til virkelighet

Faste uttrykk

  • i virkeligheten
    egentlig (3) (ofte i motsetning til det en tror eller har inntrykk av);
    i realiteten;
    strengt tatt
    • i virkeligheten er hun snill
Artikkelside

utgang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å gå ut, forlate
    Eksempel
    • spille til utgang – spille idet menigheten forlater kirken etter gudstjenesten;
    • hopperen var skjev i utgangen (fra hoppet);
    • farten på prosjektilet like etter utgangen
    • i dåpsritualet:
      • herren bevare din inngang og din utgang – se inngang
  2. sted der en går ut
    Eksempel
    • flykte mot utgangen
  3. Eksempel
    • ved utgangen av året;
    • mannlig, kvinnelig utgang i verslinjer – se mannlig, kvinnelig
  4. i bridge: avsluttet serie med spill
    Eksempel
    • ha utgang – ha poeng nok til å vinne en omgang
  5. i typografi: kort sluttlinje i et avsnitt
Artikkelside

tilflukt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. (det å flykte for å finne et) sted som gir beskyttelse
    Eksempel
    • ni personer har søkt tilflukt i konsulatet
  2. sted, person eller fenomen en søker trygghet, trøst eller hjelp fra
    Eksempel
    • Gud er vår tilflukt;
    • hjemmet ble hennes tilflukt

Faste uttrykk

  • ta tilflukt til
    oppsøke for å finne trøst, ro eller lignende
    • han tok sin tilflukt til brennevin
Artikkelside

skremme

verb

Opphav

jamfør norrønt skræmast ‘flykte’

Betydning og bruk

  1. gjøre redd;
    sette støkk i
    Eksempel
    • du skremmer ikke meg
    1. brukt som adjektiv
      • et skremmende syn
  2. få til å flytte seg;
    Eksempel
    • skremme bort trost

Faste uttrykk

Artikkelside

skjebne

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skepna; beslektet med skape

Betydning og bruk

  1. tilskikkelse, lagnad (som etter folketroen er forutbestemt av en høyere makt)
    Eksempel
    • finne seg i sin skjebne;
    • ingen kan flykte fra sin skjebne;
    • få en ublid skjebne;
    • en skjebnens tilskikkelse
  2. Eksempel
    • hennes videre skjebne er ukjent
  3. endelig utfall, utgang
    Eksempel
    • din skjebne er avgjort
  4. noe som er eller blir avgjørende for ens liv
    Eksempel
    • holde mange menneskers skjebne i sin hånd;
    • den mannen ble hennes skjebne;
    • krigen ble hans skjebne
  5. den makt som (etter folketroen) forutbestemmer alt som skjer
    Eksempel
    • skjebnen ville det annerledes;
    • takk skjebne – ofte sagt ironisk

Faste uttrykk

  • utfordre skjebnen
    gjøre noe vågalt eller halsbrekkende
Artikkelside

nakke

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hnakki

Betydning og bruk

  1. baksiden av halsen
    Eksempel
    • være stiv i nakken og skuldrene;
    • kile noen i nakken
  2. øverste del av ryggen
    Eksempel
    • de gikk med bøyd nakke og sa ingenting;
    • ta skiene på nakken
  3. bakre del av noe som minner om en nakke (1), for eksempel bakre del på kniv- eller økseblad

Faste uttrykk

  • få noen på nakken
    få noen etter seg;
    få med noen å gjøre
    • hun har fått politiet på nakken
  • ha øyne i nakken
    være svært påpasselig
  • kaste med nakken
    være overlegen
  • knekke nakken
    ta på seg mer enn en greier
    • sette seg mål som andre har knekt nakken på
  • ta beina på nakken
    skynde seg, flykte av sted
  • ta seg selv i nakken
    ta seg sammen
Artikkelside

fra 2, ifra

preposisjon

Opphav

norrønt frá, ífrá; samme opprinnelse som fram

Betydning og bruk

  1. brukt for å angi utgangspunkt ved sted eller rom;
    med utgangspunkt i
    Eksempel
    • reise fra Bergen;
    • komme fra jobb;
    • trafikken fra fjellet;
    • komme fra alle kanter;
    • fra lufta kunne vi se hele byen
    • brukt som adverb
      • sparke fra;
      • båten bare driver fra
  2. ved (måling av) utgangspunktet for strekning, område, størrelse, intervall
    Eksempel
    • fra Lindesnes til Nordkapp;
    • fra ende til annen;
    • fra topp til tå;
    • fra hånd til munn;
    • 50 m fra stranda;
    • aldersgrensen er fra 18 år og oppover
  3. ved utgangspunktet for tid
    Eksempel
    • fra gammelt av;
    • fra morgen til kveld;
    • fra da av reiste jeg heller alene;
    • fra mars til oktober;
    • fra først til sist;
    • fra evighet til evighet
  4. ved utvikling, endring
    Eksempel
    • vokse fra gutt til mann;
    • fra larve til sommerfugl;
    • avansere fra fenrik til løytnant
  5. med opphav, opprinnelse, årsak, grunnlag, kilde
    Eksempel
    • være fra Skien;
    • stamme fra apene;
    • snøen fra i fjor;
    • funn fra oldtiden;
    • en bok fra 1986;
    • hilse fra noen;
    • fritt oversatt fra tysk;
    • blø fra såret;
    • ordre fra høyeste hold
    • brukt som adverb
      • hvor har du det fra?
  6. ved fjerning, atskillelse eller avstand i forhold til
    Eksempel
    • du må ikke forsvinne fra meg;
    • hun reiste seg fra stolen;
    • flykte fra landet;
    • rømme fra hele situasjonen;
    • flytte fra byen;
    • være borte fra arbeid;
    • gå fra bordet;
    • ta fra hverandre en klokke;
    • leve sammen til de skilles eller dør fra hverandre;
    • si fra seg retten;
    • koble av fra maset;
    • bordet står fra veggen
    • brukt som adverb
      • fra totalsummen skal denne summen trekkes fra;
      • du må bare si fra

Faste uttrykk

  • falle fra
    • dø
    • forlate, svikte;
      slutte
  • fra eller til
    uten stor forskjell i den ene eller andre retningen
    • det spiller liten rolle fra eller til
  • fra seg
    ukontrollert, desperat, vill
    • sauene var fra seg av skrekk
  • fra tid til annen
    av og til
  • fra vettet
    uten evne til å tenke eller handle rasjonelt
    • er du helt fra vettet?
    • jeg trodde rektor var gått fullstendig fra vettet
  • fra … til …
    brukt for å vise spenn i tid, omfang eller lignende
    • utstillingen er åpen fra tirsdag til søndag
  • gå ut fra
    bygge på, regne med
  • til forskjell fra
    ulikt, i motsetning til
    • til forskjell fra broren sin lever han et regelmessig liv
  • til og fra
    fram og tilbake
  • til å komme fra
    brukt for å uttrykke at en ikke kan unngå noe
    • disse forskjellene er dessverre ikke til å komme fra;
    • det var ikke til å komme bort fra at utfallet ble verre enn ventet
  • vokse fra
    bli for stor for
    • slike barnslige leker hadde hun vokst fra
Artikkelside

flukt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk, jamfør norrønt flótti; beslektet med fly (5 og flykte

Betydning og bruk

  1. det å flykte (1);
    Eksempel
    • være på vill flukt;
    • flukten var nøye planlagt;
    • være på flukt fra politiet;
    • jage noen på flukt;
    • flukten fra landsbygda;
    • dyret forsøker å redde seg ved flukt
  2. flying i lufta;
    jamfør glideflukt
    Eksempel
    • skyte en fugl i flukt
  3. frafall fra tidligere meninger eller ideer;
  4. det å unngå eller komme bort fra problemer;
    Eksempel
    • rusen ble en flukt fra hverdagen
  5. liv og fart;
    fantasi, begeistring
    Eksempel
    • tankens flukt

Faste uttrykk

  • i flukt
    • i samsvar
      • handle i flukt med naturens premisser
    • i samme retning eller høyde
      • boligfeltet ligger i flukt med en slette;
      • åpne en pølsebod i flukt med butikken
Artikkelside

bein 1, ben 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt bein; jamfør dansk ben

Betydning og bruk

  1. del av et skjelett (1) hos menneske eller dyr;
    Eksempel
    • beina i kroppen;
    • lammekjøtt med bein
  2. knokkel med kjøttrester på;
    Eksempel
    • kaste et bein til hunden
  3. Eksempel
    • redskaper av bein
  4. kroppsdel som brukes til å gå med;
    kroppsdel fra hofte til fotblad hos menneske
    Eksempel
    • alle insekter har tre par bein;
    • ha lange bein;
    • brekke beinet;
    • stå på ett bein
  5. noe som (i form og funksjon) ligner et bein (1, 4)

Faste uttrykk

  • armer og bein
    • voldsom bevegelse med armer og bein
      • det var mye armer og bein i 1500-meterfeltet
    • travel, oppjaget aktivitet
      • det ble mye armer og bein og høylytt diskusjon;
      • det har vært litt armer og bein for den nye regjeringen
  • bare skinn og bein
  • bein i nesa
    sterk vilje og evne til å tåle motstand
  • flere bein å stå på
    mer enn én måte å skaffe seg inntekter på
    • sauebonden kjøpte seg sjark for å ha flere bein å stå på
  • få bein å gå på
    om penger eller andre goder: forsvinne fort
    • feriepengene fikk bein å gå på
  • få et bein innenfor
    få innpass
  • gjennom marg og bein
    inn til det innerste (så det gjør vondt)
    • skriket gikk gjennom marg og bein
  • ha beina på jorda
    være realistisk, jordnær
  • ikke sette sine bein …
    med stedsadverbial: ikke dra til eller være (på et bestemt sted)
    • der vil jeg ikke sette mine bein mer
  • komme ned på beina
    komme seg ut av en vanskelig situasjon på en god måte
    • partiet kom ned på beina i denne saken også
  • mange om beinet
    mange som konkurrerer om noe
  • med begge beina
    uten forbehold;
    fullt og helt
    • et regime som står med begge beina i en blodig borgerkrig
  • med ett bein i hver leir
    med sympatier for begge parter
  • med halen mellom beina
    som viker unna;
    skamfull, engstelig
    • stikke av med halen mellom beina
  • på beina
    • oppe og i aktivitet;
      ute av senga
      • hele huset var på beina klokka seks
    • frisk etter sykdom
      • være på beina etter en kraftig forkjølelse
    • i gang etter stillstand;
      i virksomhet
      • stable en kriserammet økonomi på beina igjen
  • skjære til beinet
    redusere så mye det går an
    • antallet turnusplasser er skåret helt inn til beinet
  • slå beina vekk under
    fjerne grunnlaget for
    • oppdagelsen slo beina vekk under alle tidligere teorier
  • stå med det ene beinet i graven
    være døden nær
  • stå opp med det gale beinet først
    være morgengretten;
    være i dårlig humør
  • stå på egne bein
    klare seg selv;
    være (økonomisk) uavhengig
  • ta beina fatt
    • begynne å gå
      • turforslag som skal inspirere oss til å ta beina fatt
    • legge på sprang
      • tyvene tok beina fatt
  • ta beina på nakken
    skynde seg, flykte av sted
  • ta til beins
    løpe sin vei
  • til beins
    med adjektiv: som går på den måten som adjektivet forteller
    • være dårlig til beins;
    • lett til beins;
    • skrøpelig til beins;
    • en fotballspiller som er kjapp til beins;
    • ungdom som er raske til beins
Artikkelside

Nynorskordboka 13 oppslagsord

flykte

flykta

verb

Opphav

frå lågtysk; av flukt

Tyding og bruk

  1. fly (11, rømme (særleg frå fare)
    Døme
    • flykte frå fienden
  2. kome seg unna;
    unngå
    Døme
    • flykte frå problema
Artikkelside

nakke

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hnakki

Tyding og bruk

  1. baksida av halsen
    Døme
    • vere stiv i nakke og rygg;
    • kjærteikne nakken
  2. øvste del av ryggen
    Døme
    • dei gjekk med bøygd nakke og sa ingenting;
    • ta skia på nakken
  3. bakre del av noko som minner om ein nakke (1), til dømes bakre del på kniv- eller økseblad

Faste uttrykk

  • få nokon på nakken
    få nokon etter seg;
    få med nokon å gjere
    • ein råkøyrar kan få politiet på nakken
  • ha auge i nakken
    vere på vakt, vere påpasseleg
  • kaste med nakken
    vere overlegen
  • knekkje nakken
    ta på seg noko ein ikkje greier
    • ha eit mål som ein lett kan knekkje nakken på
  • ta beina på nakken
    skunde seg;
    flykte av stad
  • ta seg sjølv i nakken
    ta seg saman
Artikkelside

flukt

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk, jamfør norrønt flótti; samanheng med fly (10 og flykte

Tyding og bruk

  1. det å flykte (1);
    Døme
    • jage nokon på flukt;
    • vere på flukt frå fienden;
    • ta flukta;
    • flukta frå landsbygda;
    • dyret slår over til galopp ved flukt
  2. flog (1) i lufta;
    jamfør glideflukt
    Døme
    • skyte fuglen i flukta
  3. fråfall frå tidlegare meiningar, idear;
  4. det å unngå noko;
    Døme
    • flukt frå kvardagen
  5. flyging, renning (omkring)
  6. Døme
    • flukt i kroppen
  7. Døme
    • poetisk flukt
  8. Døme
    • flukta på ei ørn

Faste uttrykk

  • i flukt
    • i samsvar
      • eit framlegg i flukt med tradisjonen
    • i same lei eller høgd
      • plattingen går i flukt med terrenget
Artikkelside

bein 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt bein

Tyding og bruk

  1. del av eit skjelett (1) hos menneske eller dyr;
    Døme
    • brusk og bein;
    • det er mykje bein i sild
  2. Døme
    • kaste eit bein til hunden
  3. emne av bein (1, 1)
    Døme
    • eit knivskaft av bein
  4. lem til å gå med;
    ganglem frå hofte til fotblad hos menneske
    Døme
    • insekt med tre par bein;
    • ha lange bein;
    • brekke beinet;
    • stå på eitt bein
  5. noko som (i form og funksjon) liknar eit bein (1, 4)

Faste uttrykk

  • armar og bein
    • svært mykje bruk av armar og bein
      • det er mykje armar og bein på bana når 6-åringane spelar handball
    • travel, oppjaga verksemd
      • det er litt armar og bein for tida med tilsette som skal lære mykje nytt
  • bein i nasen
    sterk vilje og evne til å tole motstand
  • berre skinn og bein
    radmager
    • han var berre skinn og bein og kunne knapt stå på føtene
  • fleire bein å stå på
    meir enn éin måte å skaffe seg utkome på
    • verksemda treng fleire bein å stå på
  • få bein å gå på
    om pengar eller andre gode: bli fort borte
    • dei varme skillingsbollane fekk bein å gå på
  • få eit bein innanfor
    få innpass
  • gjennom merg og bein
    inn til det inste (så det gjer vondt)
    • skriket gjekk gjennom merg og bein
  • ha beina på jorda
    vere realistisk, jordnær
  • ikkje beinet
    ikkje nokon ting
  • ikkje setje sine bein …
    med stadadverbial: ikkje dra til eller vere (på ein viss stad)
    • han hadde ikkje sett sine bein på garden på fleire år
  • kome ned på beina
    kome seg ut av ei knipe på ein god måte
  • mange om beinet
    mange som kappast om eit gode
  • med begge beina
    utan atterhald;
    fullt og heilt
    • hoppe i det med begge beina
  • med eitt bein i kvar leir
    med forståing for eller tilhøyrsel til begge partar
  • med halen mellom beina
    som vik unna;
    skamfull, engsteleg
    • stikke av med halen mellom beina
  • på beina
    • oppe og i aktivitet;
      ute av senga
      • ho var på beina og påkledd klokka sju
    • frisk etter sjukdom
      • ho er på beina igjen etter eit lengre sjukdomstilfelle
    • i gang etter stillstand;
      i verksemd
      • korpset er på beina att
  • skjere til beinet
    ta bort eller redusere så mykje som råd
    • budsjettet er skore til beinet
  • slå beina vekk under
    fjerne grunnlaget for
    • tollen på matimport vil slå beina vekk under mange bønder
  • stå med eitt bein i grava
    vere døden nær
  • stå opp med det galne beinet først
    vere morgongretten;
    vere i dårleg humør
  • stå på eigne bein
    klare seg sjølv;
    vere (økonomisk) uavhengig
  • ta beina fatt
    • byrje å gå
      • bilvegen er stengd, så folk må ta beina fatt
    • leggje på sprang
      • tjuvane tok beina fatt og sprang til skogs
  • ta beina på nakken
    skunde seg;
    flykte av stad
  • ta til beins
    springe sin veg
  • til beins
    med adjektiv: som går på den måten som adjektivet fortel
    • vere dårleg til beins;
    • kjapp til beins;
    • svak til beins;
    • han er ikkje så god til beins lenger
Artikkelside

røyndomsflukt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å flykte (2) frå røyndomen
Døme
  • fantasiens røyndomsflukt
Artikkelside

tilflukt

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. (det å flykte for å finne ein) stad som gjev vern
    Døme
    • ta tilflukt i det norske konsulatet
  2. stad, person eller fenomen ein søkjer tryggleik, trøyst eller hjelp frå
    Døme
    • Gud er vår tilflukt;
    • ho tok tilflukt i estetikken
Artikkelside

panisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjer ein veldig redd;
Døme
  • flykte i panisk redsle
Artikkelside

ta beina på nakken

Tyding og bruk

skunde seg;
flykte av stad;
Sjå: bein, nakke
Artikkelside

kuleregn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • dei måtte flykte i eit kuleregn
Artikkelside

flaumherja

adjektiv

Tyding og bruk

herja av flaum (1)
Døme
  • flykte frå dei flaumherja områda
Artikkelside
Side 1 av 2