Bokmålsordboka
rømming
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en rømming | rømmingen | rømminger | rømmingene |
| hunkjønn | ei/en rømming | rømminga | ||
Betydning og bruk
flukt;
Eksempel
- fiskeoppdrettsanlegget er plaget med mye rømming