Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
41 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

farget, farga

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av farge (2

Betydning og bruk

  1. som har (en viss) farge
    Eksempel
    • farget glass
  2. som har mørk hudfarge
  3. som er preget av noe
    Eksempel
    • en svært farget framstilling av tiltalte
Artikkelside

farge 2

verb

Opphav

fra lavtysk; av farge (1

Betydning og bruk

  1. gi (en annen) farge (1, 1)
    Eksempel
    • farge klær;
    • farge håret;
    • tøy som farger av i vask
  2. Eksempel
    • hennes politiske syn farger framstillingen
Artikkelside

Nynorskordboka 39 oppslagsord

farge 2

farga

verb

Opphav

frå lågtysk; av farge (1

Tyding og bruk

  1. setje (ein viss) farge (1, 1) på;
    gje farge
    Døme
    • farge garn;
    • farge håret;
    • plagget fargar av i vask
  2. verke inn på;
    Døme
    • miljøet fargar synspunkta hans
Artikkelside

farga

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av farge (2

Tyding og bruk

  1. som har (ein viss) farge
    Døme
    • farga hår
  2. som har mørk hudfarge
  3. prega, merkt
    Døme
    • framstillinga er politisk farga;
    • vere farga av miljøet
Artikkelside

farg

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør fergje (1

Tyding og bruk

noko tungt brukt til press
Døme
  • leggje farg på noko
Artikkelside

farge 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. synsintrykk av lys med forskjellig bølgjelengd og intensitet;
    Døme
    • fargane raudt og blått;
    • lyse og mørke fargar;
    • skifte farge;
    • huset er lyst på farge;
    • ho hadde fått farge etter ein dag i sola
  2. stoff eller oppløysning med ein viss farge (1, 1);
  3. type kort (1, 2) i ein kortstokk (spar, kløver, ruter eller hjarter)
    Døme
    • motspelaren følgjer fargen
  4. Døme
    • ha ein politisk farge

Faste uttrykk

  • dei norske fargane
    fargane i det norske flagget (raudt, kvitt og blått) brukt som symbol for Noreg, særleg representert av idrettsfolk
    • laget forsvarer dei norske fargane
  • setje farge på
    friske opp
    • dansarane sette farge på kvelden
  • ta farge av
    bli prega av
    • ord og uttrykk tek farge av tid og miljø
  • vise farge
    openberre kva ein står for eller er god for
    • det var viktig å få dei til å vise farge
Artikkelside

saffian

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom slavisk, frå persisk ‘geiteskinn’

Tyding og bruk

mjukt, fint farga lêr, opphavleg av geiteskinn;
Artikkelside

skarlak

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skarlak, skarlat, gjennom lågtysk; frå mellomalderlatin, opphavleg frå persisk ‘kraftig farga klede’

Tyding og bruk

  1. fint og kostbart høgraudt stoff
  2. klesplagg av skarlak (1)
    Døme
    • kle seg i skarlak
  3. raudt fargestoff
  4. høgraud farge
Artikkelside

regnbogehinne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

farga del av årehinna i auget;
Artikkelside

serpentin

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av serpens ‘slange’, av serpere ‘krype’

Tyding og bruk

  1. buktete elv eller veg
  2. lang, samanrulla, farga papirstrimmel som rullar seg ut når han blir kasta, brukt som pynt
    Døme
    • pynte rommet med ballongar og serpentinar
  3. mineral av vasshaldig magnesiumsilikat
Artikkelside

saume

sauma

verb

Opphav

norrønt sauma; av saum (1

Tyding og bruk

  1. feste i hop med nål og tråd;
    sy
    Døme
    • saume ein kjole;
    • saume sko
  2. sy prydsaum;
    brodere
    Døme
    • saume med farga tråd
Artikkelside

oskeblond

adjektiv

Tyding og bruk

blond (1) med eit gråleg drag
Døme
  • ho har farga håret oskeblondt
Artikkelside
Side 1 av 4