Розширений пошук

223 результатів

Словник букмола 198 oppslagsord

føle

дієслово

Походження

fra lavtysk

Значення та вживання

  1. undersøke ved berøring;
    Приклад
    • føle varsomt over såret
  2. merke med sansene;
    Приклад
    • solstrålene føles varme og gode mot huden;
    • føle smerte;
    • føle seg syk
  3. merke i sinnet;
    oppleve (2) i sitt indre
    Приклад
    • føle seg snytt;
    • føle seg ensom;
    • hvordan føles det å ha blitt pappa?
    • føle et visst ansvar;
    • jeg føler på meg at det kommer til å hende noe

Фіксовані вирази

  • føle for
    ha lyst til
  • føle med
    ha medfølelse med (noen)
  • føle på kroppen
    oppleve direkte, i praksis
  • føle seg fram
    prøve seg fram;
    famle seg framover
  • til å ta og føle på
    håndgripelig, konkret;
    tydelig, opplagt
    • skuffelsen var til å ta og føle på etter tapet

utnytte

дієслово

Походження

etter tysk

Значення та вживання

  1. bruke eller dra fordel av
    Приклад
    • utnytte naturressursene;
    • utnytte de muligheter som byr seg
  2. misbruke til egen fordel
    Приклад
    • han utnytter de gamle foreldrene økonomisk;
    • føle seg utnyttet

utilstrekkelig

прикметник

Значення та вживання

  1. som ikke er tilstrekkelig;
    ikke nok
    Приклад
    • utilstrekkelig ernæring
  2. som ikke er god nok
    Приклад
    • føle seg utilstrekkelig

utilpass

прикметник

Значення та вживання

Приклад
  • føle seg utilpass

piskesnert

іменник чоловічий

Значення та вживання

  1. slag av pisk (1, 1);
    jamfør snert (3)
    Приклад
    • han lot hesten smake piskesnerten
  2. i overført betydning: hard og kritiserende ytring eller opprivende hending
    Приклад
    • skribenten har fått føle piskesnerten

Фіксовані вирази

  • som en piskesnert
    brått, uventet og sårende
    • ordene rammet som en piskesnert

føle/kjenne seg utenfor

Значення та вживання

føle seg ikke informert, fremmed eller isolert;
ikke få delta i en gruppe, krets eller det sosiale livet på lik linje med andre;
Приклад
  • jeg følte meg utenfor i klassen;
  • hun kjente seg utenfor og ensom

utenfor, utafor

прийменник

Походження

norrønt fyrir útan

Значення та вживання

  1. eller ved utsiden av hus, bygning eller lignende;
    bortenfor eller på andre siden av et avgrenset område;
    ikke innenfor
    Приклад
    • de ventet utenfor huset;
    • være utenfor rekkevidde;
    • stå utenfor porten;
    • arbeide utenfor kommunen;
    • livet utenfor fensgelsmurene
  2. i overført betydning: bortenfor eller på andre siden av et område, felt, tema og lignende
    Приклад
    • utenfor fare;
    • hun talte fullstendig utenfor manus;
    • pasienten er utenfor livsfare;
    • barn utenfor ekteskap
  3. uten tilhørighet eller deltakelse i en gruppe;
    ikke med i
    Приклад
    • stå utenfor NATO;
    • falle utenfor arbeidsmarkedet
  4. brukt som adverb: på utsiden
    Приклад
    • bli med utenfor;
    • utenfor skinte sola

Фіксовані вирази

  • føle/kjenne seg utenfor
    føle seg ikke informert, fremmed eller isolert;
    ikke få delta i en gruppe, krets eller det sosiale livet på lik linje med andre
    • jeg følte meg utenfor i klassen;
    • hun kjente seg utenfor og ensom
  • holde seg utenfor
    ikke delta i noe;
    ikke blande seg inn i noe
    • jeg holder meg utenfor denne diskusjonen
  • holde utenfor
    • la være å informere noen;
      ikke la ta del i
      • kvinnen holdt mannen helt utenfor planleggingen;
      • barna holdes utenfor leken
    • ikke regne med noe eller noen;
      ikke ta med noe eller noen
      • om du holder pensum utenfor, hva leser du?
  • være utenfor
    være trøtt eller uopplagt;
    være nedfor, i ulage eller deprimert
    • jeg er helt utenfor i dag

ulogisk

прикметник

Значення та вживання

Приклад
  • en fullstendig ulogisk konklusjon;
  • tvang fikk ham ulogisk nok til å føle seg mer fri

umyndig

прикметник

Значення та вживання

  1. som ennå ikke er myndig (1)
    Приклад
    • umyndige mindreårige
    • brukt som substantiv:
      • umyndige må ha godkjenning fra verge
  2. fratatt retten til å råde over formuen sin og gjøre bindende avtaler;
    Приклад
    • hun ble erklært umyndig
  3. som ikke har makt til å rå over egen skjebne;
    Приклад
    • politisk umyndig;
    • føle seg umyndig

ulyst

іменник жіночий або чоловічий

Походження

trolig fra lavtysk

Значення та вживання

liten lyst;
Приклад
  • føle ulyst ved noe;
  • se med ulyst på arbeidsoppgavene

Словник нюношка 25 oppslagsord

føle 1

føla

дієслово

Походження

frå lågtysk

Значення та вживання

  1. granske ved å ta på;
    Приклад
    • føle med fingrane på tøyet
  2. merke med sansane;
    Приклад
    • føle svolt;
    • føle fysisk ubehag;
    • føle seg sjuk;
    • føle nauda på kroppen
  3. merke i hugen;
    kjenne (2, 3) i sitt indre
    Приклад
    • føle på seg at det blir regn;
    • føle sorg og sakn;
    • føle ansvar;
    • føle seg glad;
    • det kan følast urettferdig

Фіксовані вирази

  • føle for
    ha lyst til
  • føle med
    ha medkjensle med (nokon)
  • føle på kroppen
    oppleve direkte, i praksis
  • føle seg fram
    prøve seg fram;
    trivle seg framover
  • til å ta og føle på
    handgripeleg, konkret;
    tydeleg, opplagd
    • spenninga er til å ta og føle på før kveldens kamp

føle 2

føla

дієслово

Значення та вживання

om hoppe: føde, få føl;
Приклад
  • merra har føla

klump

іменник чоловічий

Походження

truleg frå lågtysk; samanheng med klamp

Значення та вживання

  1. mindre mengd av fast masse;
    Приклад
    • klumpar i grauten;
    • kna deigen til ein liten klump;
    • lage store klumpar av snø
  2. samanballa knyte;
    Приклад
    • tulle handkleet til ein klump
  3. tett oppsamling av noko;
    Приклад
    • endene går rundt i ein klump
  4. i overført tyding: indre kjensle av noko som kjennest som ein klump
    Приклад
    • føle ein klump i magen;
    • ha ein vond klump i brystet

Фіксовані вирази

  • få klump i halsen
    bli på gråten
    • få klump i halsen av å tenkje på noko

skjere tenner

Значення та вживання

Sjå: tann
  1. gnisse tennene mot kvarandre
    Приклад
    • skjere tenner som liten
  2. føle motvilje eller uro over noko
    Приклад
    • eg skjer tenner berre av tanken

tann

іменник жіночий

Походження

norrønt tǫnn

Значення та вживання

  1. hard bite- og tyggjereiskap i munnen hos menneske og dei fleste andre virveldyr
    Приклад
    • trekkje ei tann;
    • ha vondt i tanna;
    • kvite tenner;
    • ha hol i tennene;
    • smile med tennene;
    • setje tennene i noko
  2. tagg (1, 2) på tannhjul, tannstong eller eggen på ei sag eller liknande
    Приклад
    • ei sag med skarpe tenner

Фіксовані вирази

  • auge for auge, tann for tann
    hemnprinsipp som seier at nokon skal bli straffa med ein skade som svarar til skaden han eller ho har valda ein annan
  • bite i hop tennene
    ta seg saman;
    halde ut
    • han beit i hop tennene og arbeidde så sveitten draup av han
  • flekkje tenner
    vise tanngarden for å verke trugande
    • ein ulv som flekkjer tenner
  • føle nokon på tennene
    undersøkje styrken, hensikta eller liknande hos ein annan part
    • duellantane følte kvarandre på tennene
  • få blod på tann
    bli sterkt oppteken av noko og ha hug til å halde fram med det
  • hakke tenner
    skjelve (særleg av kulde) så tennene skranglar mot kvarandre
  • halde tann for tunge
    teie
    • lære seg å halde tann for tunge
  • med samanbitne tenner
    med ei viss motvilje eller bitterheit
    • seie noko med samanbitne tenner;
    • gå med på avtala med samanbitne tenner
  • rusta til tennene
    fullt utstyrt (med våpen)
  • setje tennene i
    • ete (2, 1)
      • setje tennene i bagetten
    • gå i gong med noko (nytt)
      • setje tennene i eit nytt prosjekt
  • skjere tenner
    • gnisse tennene mot kvarandre
      • skjere tenner som liten
    • føle motvilje eller uro over noko
      • eg skjer tenner berre av tanken
  • tennene på tørk
    brukt skjemtande om utståande tenner i overmunnen
    • ein ungdom med tennene på tørk
  • tidas tann
    den langsame, uavbrotne og forvitrande krafta som verkar når tida går
    • tåle tidas tann;
    • dei er prega av tidas tann
  • vise tenner
    hevde seg;
    vise styrke
    • vise tenner i maktkampen;
    • laget har byrja å vise tenner
  • væpna til tennene
    svært godt utstyrt eller førebudd

fylje 2, følje 2

fylja, følja

дієслово
розділений інфінітив: -a

Значення та вживання

Приклад
  • merra har fylja

fole 2

fola

дієслово
розділений інфінітив: -a

Походження

norrønt fola

Значення та вживання

om hoppe: få føl, føde;
Приклад
  • Bruna har fola

tykkje, tykke 2

tykkja, tykka

дієслово

Походження

norrønt þykkja, samanheng med tenkje; jamfør svensk tycka om

Значення та вживання

ha som kjensle, inntrykk eller meining;
synast, meine, tenkje, føle
Приклад
  • eg tykkjer du er så bleik;
  • maten er god, tykkjer eg;
  • dei tykte ikkje det var rettferdig;
  • kva tykker du om boka?
  • eg tykte eg såg deg i går

Фіксовані вирази

  • tykkje om
    • vere glad i;
      bry seg om
      • eg tykkjer om deg
    • setje pris på;
      like
      • eg tykkjer ikkje om øl
  • tykkje synd i/på
    ha medkjensle med
    • eg tykkjer synd i deg;
    • dei tykte synd på barnet

sterk

прикметник

Походження

norrønt sterkr

Значення та вживання

  1. som har stor kraft;
    Приклад
    • vere sterk i armane;
    • ein sterk mann;
    • bilen har sterk motor
  2. som toler mykje, varer lenge;
    solid, varig
    Приклад
    • ein sterk kjetting;
    • sterke sko
  3. Приклад
    • ein sterk stat;
    • opposisjonen er sterk
  4. Приклад
    • vere sterk i trua;
    • ha ein sterk vilje
  5. med stor innverknad;
    handlekraftig
    Приклад
    • han vil vere den sterke mannen i regjeringa
  6. Приклад
    • bruke sterke ord;
    • bruke sterke middel;
    • filmen hadde mange sterke scener
  7. Приклад
    • vere i sterk sinnsrørsle
  8. intens, kraftig
    Приклад
    • sterk lyd;
    • sterk varme;
    • sterk storm
    • brukt som adverb:
      • føle sterkt for noko;
      • det regna sterkt;
      • ha sterkt blå auge;
      • prisane er sterkt nedsette
  9. flink, god
    Приклад
    • vere sterk i rekning;
    • eit felt med mange sterke løparar;
    • gå eit sterkt løp
  10. med kraftig lukt, smak eller verknad
    Приклад
    • sterk kaffi;
    • sterkt brennevin
  11. i språkvitskap: utan ending i grunnform eller bøying;
    til skilnad frå svak (9)

Фіксовані вирази

  • sterk bøying
    om verb i germanske språk: bøying utan tillagd ending i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavinga;
    jamfør linn bøying og svak bøying
    • verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøying
  • sterk side
    god eigenskap
    • viljen til å hjelpe dei som er i naud, er ei sterk side ved folk
  • sterke saker
    • alkohol eller andre rusmiddel
    • noko som vekkjer oppsikt eller er sjokkerande
      • vald og brotsverk er ofte sterke saker
  • sterke verb
    i germanske språk: verb som dannar preteritum utan bøyingsending, ofte med vokalendring i rotstavinga;
    til skilnad frå linne verb
    • 'grine' og 'bite' er døme på sterke verb

meine

meina

дієслово

Походження

norrønt meina; frå lågtysk

Значення та вживання

  1. ha i tankane;
    tenkje på;
    sikte til
    Приклад
    • pengane var meinte som ei gåve;
    • kva meiner du med det?
    • eg skjønar ikkje kva du meiner
  2. føle eller tenkje inst inne
    Приклад
    • det var ikkje så gale meint som det var sagt;
    • seie det ein meiner;
    • meine alvor;
    • meine det godt;
    • det var sikkert godt meint
  3. tru, synast
    Приклад
    • eg meiner eg såg det i avisa i går;
    • meine seg snytt;
    • ho visste ikkje kva ho skulle meine om den saka
  4. brukt for å framheve noko som eit faktum
    Приклад
    • ja, det skulle eg meine!

Фіксовані вирази

  • meine på
    hevde, påstå;
    ha til siktemål
    • han meinte på å dra