Artikkelside

Nynorskordboka

tann

substantiv hokjønn

Bøyningstabell for dette substantivet
eintal		fleirtal
ubunden form	bunden form	ubunden form	bunden form
ei tann	tanna	tenner	tennene

Opphav

norrønt tǫnn

Tyding og bruk

hard bite- og tyggjereiskap (festa til kjevane) i munnen
Døme
- trekkje, slå ut ei tann;
- felle, hakke tenner;
- kunstige tenner
- - framtann
  - hoggtann
  - kvalrosstann
  - kvaltann
  - støyttann
tagg, framspring i bladkant, på tannhjul, på tannstong eller på eggen på skjereverktøy
- - sagtann

Faste uttrykk

føle nokon på tennene
undersøkje styrken, hensikten eller liknande hos ein annan part
duellantane følte kvarandre på tennene
rusta til tennene
fullt utstyrt (med våpen)
vise tenner
hevde seg;
vise styrke
vise tenner i maktkampen;
laget har byrja å vise tenner