Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
14 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

drøy, dryg

adjektiv

Opphav

av dansk drøj; norrønt drjúgr

Betydning og bruk

  1. som varer lenge eller når langt;
    Eksempel
    • være drøy i bruk;
    • grovt brød er drøyere enn fint
  2. som er slitsom eller strevsom (1);
    jamfør langdryg
    Eksempel
    • en drøy marsj;
    • løypa bestod av mange drøye motbakker;
    • kjøreturen er drøy når du har to små barn i baksetet
  3. Eksempel
    • være drøy rundt livet;
    • du begynner å bli drøy over baken
  4. litt mer enn;
    god
    Eksempel
    • det var drøyt femti personer til stede;
    • drøye to tusen kroner
  5. som bryter konvensjoner;
    Eksempel
    • en drøy pris;
    • i drøyeste laget;
    • komme med en drøy påstand;
    • en drøy vits
Artikkelside

drøye, dryge

verb

Betydning og bruk

  1. få til å vare eller nå lenger;
    gjøre drøyere
    Eksempel
    • drøye kjøttdeigen med soyamel;
    • i slike tider var det vanlig å drøye melet med bark
  2. vare lenge eller forlenge (1);
    dra ut
    Eksempel
    • møtet drøyde ut;
    • vi drøyde tiden med å se oss litt rundt
  3. utsette (1) eller bli utsatt;
    Eksempel
    • det drøyer med betalingen;
    • du får ikke drøye med å gå til lege;
    • drøye med å svare;
    • de drøyde litt med å sette i gang;
    • drøye det til senere
Artikkelside

stri 2, strid 2

adjektiv

Opphav

norrønt stríðr

Betydning og bruk

  1. stiv, strittende
    Eksempel
    • ha stritt hår og skjegg
  2. Eksempel
    • vinden ble striere og striere;
    • elva gikk stri;
    • ølet fløt i strie strømmer
  3. Eksempel
    • en stri og hard person;
    • stå stritt på sitt
  4. Eksempel
    • en stri tørn;
    • ha det stritt
    • drøy
      • å forlange så mye er litt for stritt
Artikkelside

grov

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. sammensatt av store deler eller partikler;
    storbygd, tykk, kraftig, klumpete;
    til forskjell fra fin (9)
    Eksempel
    • grovt tømmer;
    • grove lemmer;
    • grov sand;
    • spise grovt brød til frokost;
    • begynn med det grøvste sandpapiret
  2. unyansert, med få detaljer, lite nøyaktig
    Eksempel
    • gjengi fortellingen i grove trekk;
    • rapporten gir en grov indikasjon på utviklingen
    • brukt som adverb
      • arbeidet er grovt utført;
      • skjære grovt til
  3. stor, alvorlig, brutal
    Eksempel
    • fortelle en grov løgn;
    • bruke grove virkemidler;
    • grov smiger;
    • en grov feil;
    • ta grov betaling;
    • grov vold
    • brukt som adverb
      • tjene grovt;
      • den tiltalte har opptrådt grovt uaktsomt
  4. mørk, dyp
    Eksempel
    • de hørte en grov stemme
  5. drøy, udannet, uhøflig, rå;
    som er på kanten
    Eksempel
    • grov oppførsel;
    • hun fortalte ham en grov historie;
    • komme med grove påstander;
    • du må slutte å være så grov i kjeften

Faste uttrykk

  • det grøvste
    det viktigste eller mest vesentlige;
    størsteparten
  • grov kam
    kam med stort mellomrom mellom tennene
  • grov sjø
    (sjø med) store bølger
Artikkelside

stykke 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt stykki; beslektet med stokk (1

Betydning og bruk

  1. stump, bit, avskåret del
    Eksempel
    • bryte av et stykke sjokolade;
    • gå i stykker – i knas, i filler;
    • rive i stumper og stykker;
    • skjære et stykke av kaka;
    • et stykke smørbrød
    • del, parti
      • lese et stykke av en bok;
      • et stykke av åkeren
  2. eksemplar, forkorting stk.;
    Eksempel
    • arvestykke;
    • eplene koster 2 kr stykket;
    • kjøpe fire stykker av hvert slag;
    • det kommer fem stykker til middag
  3. Eksempel
    • følge en et stykke (på vei);
    • hytta lå et stykke fra sjøen
  4. Eksempel
    • skrive et stykke i avisen
  5. kunstnerisk arbeid
    Eksempel
    • et stykke av Ibsen;
    • kinostykke;
    • spille stykker av Grieg
  6. ytelse, arbeidsoppgave
    Eksempel
    • et godt stykke arbeid;
    • et glimrende stykke teaterkunst;
    • et stivt stykke – frekk, drøy opptreden;
    • prøvestykke, svennestykke, mesterstykke, regnestykke
    • bedrift
      • karsstykke, kunststykke;
      • i det stykket er de like – på det punktet

Faste uttrykk

  • når det kommer til stykket
    når det virkelig gjelder
  • stykke for stykke
    bit for bit
  • to alen av samme stykke
    to av samme (dårlige) slag
Artikkelside

stiv

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som ikke eller vanskelig lar seg bøye;
    motsatt myk
    Eksempel
    • skiene var altfor stive;
    • en bil med stive fjærer;
    • harde og stive støvler;
    • stiv perm, snipp;
    • stivt, strittende hår;
    • ha et stivt bein
  2. Eksempel
    • føre seg stivt;
    • hilse litt stivt;
    • et stivt smil
  3. Eksempel
    • være stri og stiv
  4. Eksempel
    • (ikke) være stiv i engelsk
  5. Eksempel
    • holde stive priser
    • hard, kraftig
      • blåse stivt;
      • stiv kuling
    • hel og full
      • sitte i to stive timer

Faste uttrykk

  • et stivt stykke
    noe som er (for) drøyt å si
  • se stivt på
    se vedvarende og intenst på
    • hun så stivt på oss
Artikkelside

hva 1

pronomen

Opphav

norrønt hvat, i betydning 4 kanskje opphavlig av norrønt hvárt ‘hvilket av to’

Betydning og bruk

som spørrende pronomen, særlig om gjenstand
  1. i direkte spørsmål:
    Eksempel
    • hva for noe?
    • hva slags;
    • hva mer kan en forlange?
    • hva (behager)? – oppfordring om å gjenta en ytring, uttrykk for forbløffelse;
    • vi blir til i morgen, hva? – ikke sant?
    • hva om jeg nekter? – sett at, enn om;
    • hva med å ta toget? – skal vi kanskje ta toget?
    • hva nå? – hva skal vi nå gjøre?
    • hun er ikke akkurat noen skjønnhet. Hva så? – hvilken rolle spiller det?
    • hvis jeg likevel gjør det, hva så? – hva vil da skje?
    • hva vet jeg?
    • hva har det med meg å gjøre?
    • hva er klokka?
    • hva sa du?
  2. i avhengige spørresetn:
    Eksempel
    • nei, vet du hva! – ikke tale om; den er for drøy!
    • vet du hva? – vet du det samme som jeg gjør?
    • hun sa ikke hva hun het
  3. i setninger som ikke er spørsmål, men som har spørresetningens ordstilling:
    Eksempel
    • det er utrolig hva du kan få deg til å si!
    • hva må hun ikke tro om meg etter dette!
    • som relativt pronomen:
      • hva du enn gjør, vil jeg holdes utenfor;
      • koste hva det koste vil;
      • han betaler hva det skal være – en hvilken som helst pris;
      • han kjørte uten sertifikat og – hva verre er – etter å ha drukket;
      • etter hva jeg har hørt, har de flyttet fra hverandre;
      • gjør hva du vil for meg
Artikkelside

halvliter

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør liter

Betydning og bruk

  1. en halv liter, tilsvarende 5 desiliter
    Eksempel
    • en halvliter melk
  2. om flytende væske: en halv liter av en bestemt væske
    Eksempel
    • bensinforbruket er på en drøy halvliter per mil
  3. fatøl servert i glass
    Eksempel
    • ta seg en halvliter
Artikkelside

sanndru

adjektiv

Opphav

av eldre dansk sand ‘sannhet’ og dru; samme opprinnelse som drøy

Betydning og bruk

Eksempel
  • et sanndru menneske
Artikkelside

drøyhet, dryghet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • drøyheten av maten;
    • vaskemiddelet har god drøyhet
  2. grov (5) ytring;
    det å være drøy (5), grov eller upassende
    Eksempel
    • komme med drøyheter;
    • er drøyhet en forutsetning for å nå toppen i musikkbransjen?
Artikkelside

Nynorskordboka 0 oppslagsord

Side 1 av 2